Category: Island

Hester og viktige ting i livet

For lenge, lenge siden, da jeg gjorde feltarbeid på Island, bodde jeg i et hus med rare mennesker. Disse menneskene hang jeg ut på forferdelig vis her på bloggen. En fryktelig ting å gjøre, men siden jeg til tider var redd for om jeg kom til å overleve (en av gutta var egentlig tvangsinnlagt på (noe som helst sikkert ikke kalles) sinnssykehus, men rømte hjem til huset jeg bodde i rett som det var) så gjorde jeg det likevel. Grunnen til at jeg tar opp alt dette igjen, er fordi Thorstein, en av de jeg bodde med, la meg til på Facebook for en tid tilbake. Han er en usedvanlig trivelig mann i 50-årene som passet på at jeg fikk i meg nok Omega 3 og ikke ble drept av Egil. Hvis du vil vite mer om Thorstein før du leser videre, kan du trykke her, her eller her). Thorstein sender meg e-post og skriver små beskjeder til meg innimellom, og jeg vil gjerne dele en av beskjedene, for jeg savner ham og de gode rådene hans.

Du er so söd men ad finde ud mektie thinge tli lat forsto livet. De kan vere muket foreklert.( svert)
Alerede du kan kan bare fine de ud for dig self .

Og hvis du skjønner hva han mener så må du gjerne si fra. Jeg er overbevist om at det er smarte greier, for han var virkelig en flott fyr. For noen dager siden sendte han meg også bilde av noen hester, fullstendig uten forklaring eller kontekst. Mannen er et mysterium og jeg elsker det.

hester

Humor

FIS 450x400

Jeg har alltid trodd jeg er en av de som synes fis er litt for morsomt. Som lærer i videregående skole har jeg nå lært at jeg har et klart og tydelig skille når det kommer til fisehumor. Ordet fis kan jeg nesten le meg ihjel av. Jeg fniser hver gang det er ski på tv, og det står fis både her og der. Jeg blir ikke lei det ordet. Det er ekstra stas når jeg er på Island, hvor de bruker «fis»i hytt og pine, for det betyr noe annet. Som om du ikke hadde ledd av det her:

dsc00073

dsc00079

Men fising, altså selve lyden og lukten, synes jeg ikke er morsomt. Tenåringsgutter, derimot, ELSKER det. I dag måtte jeg lage en regel mot fising i klasserommet. Den læreren er jeg. Jeg fant fram strengstemmen og sa setningen: «nå er det nok, fra nå av er det ikke lov å fise i mine timer!». Og du får ikke lov til å dømme meg før du har undervist et klasserom fullt av gutter som synes fiselyder er det artigste i verden.

Thorstein-oppdatering!

Husker du Thorstein? Den trivelige, tannløse, gamle mannen som jeg bodde med på Island? Som passet på meg da det viste seg at Egil var gal og Reidar rar? Hvis du har glemt ham eller jeg aldri har fortalt om ham (rart), kan du jo oppdatere deg her, her eller her. Grunnen til at jeg spør, er fordi jeg fikk e-post av ham i jula! Han kunne fortelle at han er på ferie i Moskva med Olga, har blitt ferdig utdannet snekker (HURRA!) og bor på landet på Island. Han sendte med masse bilder, blant annet et av seg selv ved siden av en løvestatue. Typisk Moskva. Hvorfor han plutselig sendte e-post over et år etter jeg snakket med ham sist, aner jeg ikke, men det gjør det jo bare ekstra trivelig.

Får meg ikke til å legge ut det fine løvebildet her (men hvis du vil se det, kan jeg jo vise deg det neste gang vi treffes). Det her, derimot, ser jeg ikke noe galt i å vise frem. Thorsteins syn på Moskva:

Det var alt jeg hadde å si for øyeblikket, men det er bare å gjøre seg klar for en ny Kunst på Blindern-serie som planlegges i dette øyeblikk. Har du vært på lesesalene på Blindern, skjønner du nok at det her kommer til å bli flotte greier.

Grøtlys

Jeg har fortsatt en del bilder fra Island som jeg aldri fikk skrevet om. Blant annet grøtlys. Når skriver man om grøtlys? Jeg har virkelig prøvd, men det er umulig å inkludere grøtlys i en vanlig post, så de får sin egen. Nesten, i hvert fall. For disse lysene fant jeg på Rúmfata Lagerinn (Jysk) og de er så stygge og rare at de fortjener litt oppmerksomhet.

Hva er poenget med grøtlys?! Jeg forstår det bare  ikke. Hvor skal man ha dem? Når skal de brukes? Var det virkelig nødvendig med kanel? Og hvorfor er lysgrøten i en blomsterkrukke? De er et mysterium. Et stygt og meningsløst mysterium.

Så må jeg bare ta med et siste bilde hvor islendinger har skrevet ordet «fis» på merkelige steder.

Ifølge google translate betyr det microlight, men det kan også bety noe sånt som lett. Det betyr at det dukker opp rett som det er, blant annet på dopapir, campingbilder, og ikke minst i forbindelse med fly, som på denne flotte siden: fisflug.is. Den er laget av foreningen Fisfélag Reykjavíkur, som Siv har store planer om å melde seg inn i.

Ellers fortsetter jeg å kose meg i Norge. Oslo var flott, selv om det faktisk var en merkelig omstilling å ikke har masse raringer rundt seg mer. Men i dag så jeg gjennom bildene på telefonen min, og kom over dette fra trappeoppgangen i blokka:

som minte meg på at man blir aldri kvitt raringene.Passiv-aggressive lapperaringer er herlig.  Jeg lurer fortsatt på hvem som skrev den, og krysser fingrene for flere lapper til høsten!

Tonja! I have come to give you a kiss goodbye!



Her kommer siste historie om Reidar og Egil. Sukk. Som jeg skrev fikk jeg beskjed om å bare sette nøklene i døra da jeg fortalte Reidar at jeg skulle dra. Jeg ble nesten litt skuffa, men samtidig ikke spesielt overrasket, siden alt han gjør er rart og uventet. Jeg vasket ferdig rommet og begynte å bære alle tingene mine ut. Etter en stund kom Egil ut i pysjen for å ta farvel. De siste dagene vandret han rundt i nattøy hele tiden, noe jeg tror er positivt, for det betyr at han sover mer enn før.Han var hyggelig og ønsket meg god tur hjem. Så da var alt klart til og dra, og jeg begynte på turen ned mot busstasjonen. Men så hørte jeg plutselig ”Tonja! I have come to give you a kiss goodbye!”. Der kom Reidar, vettu. Han lo av meg og mente jeg aldri kom til å komme meg ned til busstasjonen med alle tingene mine (sannsynligvis sant) så han hentet bilen for å kjøre meg. Mens vi strevde med å få alt i bagasjerommet kom kona hans. Hun var høy og tynn, og minst 30 år for ung til å være gift med ham. Han er 60 og hun kan umulig ha vært særlig mye eldre enn meg. Men hun om det. Han kjørte meg til stasjonen, og ga beskjed om at når jeg kommer tilbake så må jeg gi beskjed. Jeg er svært usikker på om det kommer til å skje.

Så da var feltarbeidet over. Rart. Jeg lurer allerede på hvordan det går med dem. Flyturen gikk greit og det skjedde ikke stort. Her er den i bilder:

Jeg liker Icelandair-reklamen!

Da jeg tok fram kameraet mitt fant jeg dette arket fra 17. mai:

noe som førte til noen ganske så rare blikk fra den islandske damen ved siden av meg. Og det er jo forståelig, siden det fikk meg til å virke som en nasjonalist-freak som kom til å bryte ut i sang hvert øyeblikk.

Hittil har Oslo vært fantastisk. Jeg har kosa meg i finværet, vært Oslo-guide, spist is, og bært esker. Ja, og det aller viktigste: JEG HAR GÅTT PÅ DO UTEN SKO!

Sjáumst, Reykjavík!

Nå sitter jeg på det tomme rommet mitt. Jeg er ferdig med å sloss med kofferten, og håndbagasjen er en gigantisk blytung sekk. Alt er altså som det skal være. Jeg gleder meg selvfølgelig til å komme hjem, men akkurat nå ble alt litt trist. Kvelden i går var en fantastisk avslutning på oppholdet. Jeg fikk sett masse bra band, og spist hyggelig middag med venner.  Til tross for at festivalen var på Nasa, som er så og si det eneste store konsertlokalet her(samme størrelse som Betong, som vel ikke er særlig stort, i grunnen), så var det kjempefint og koselig. Ólafur Arnalds og Hjálmar var høydepunktene. Musikken til Ólafur Arnalds er så fin at det ikke kan beskrives uten å høres ut som en klisje, så du får nesten bare høres selv. Alt ble tatt opp og sendt på islandsk radio, så hvis du ikke har noe bedre å finne på i noen timer, så kan du jo trykke her: (Ólafur Arnalds og Hjálmar kommer hvis du spoler litt over halvveis)

Jónsvaka

Perfekt. Så ble det dansing da Hjálmar kom, og er det noe som er morsomt å se på, så er det islendinger som danser til reggae.

Jeg gikk nettopp og ga beskjed til Reidar om at jeg kommer til å dra i dag, og fikk svaret «yeh, yeh, just put your keys in the door» gjennom ringeklokketelefonen. Hadde bare Egil spilt litt på gitaren sin nå, så hadde alt vært som det skulle være. Nå skal jeg gå en tur rundt i byen før jeg vasker rommet, og kommer hjem. Sees snart!

Vanvittige avsløringer

Jeg har noe jeg må innrømme. Jeg kommer ikke til å klare å slutte å blogge. Det er jo så koselig å skrible litt innimellom! Og det, blanda med at Siv har truet med å gjøre onde, onde ting hvis jeg slutter, gjør at jeg skal prøve det ut også i Norge. Men ta det med ro, jeg kommer ikke til å skrive noe særlig om folk jeg kjenner. Det blir jo bare rart. Dette blir nok heller et sted for å lese om den rare mannen på banen, den teite dama på butikken, eller, ja, du skjønner tegninga.  Jeg kommer nok ikke til å si ifra på facebook hver gang jeg oppdaterer når jeg kommer tilbake, så da får du heller abonnere eller stikke innom i ny og ne, hvis du er interessert i å lese.

http://www.etsy.com brittanypowell cheez-it screenprint

Nå over til Egil. Det er jo viktig å få inn mest mulig info om ham nå, før jeg drar. Jeg fikk ikke sove i natt. Ikke i det hele tatt, faktisk. Det er sol hele tiden, og jeg har hvite gardiner, pluss at jeg var alt for opptatt med å stirret om kapp med den grusomme kleshaugen på senga til å sove. Men hva hørte jeg, der jeg lå lys våken klokken halv fem om natten? Noe helt vanvittig. Det er faktisk så uvirkelig at jeg ikke helt tror på det, selv om jeg er 100% sikker på at det er det jeg hørte. Nemlig at Egil gikk ut av rommet sitt, inn på kjøkkenet, og tok seg et glass COLA! COCA COLA! EGIL! (det står en 2-liters colaflaske på kjøkkenbenken som bråker fælt når den åpnes). Hva er det som skjer?!  Sist amerikaneren, lykkelig uvitende om Egils matvaner, spurte om han ville ha litt brus, fikk han virkelig gjennomgå. Men nå drikker han det altså frivillig. Jeg skjønner ingen ting. Kanskje det her er noe han har drevet med hele tiden? Har han et lager av usunn mat som han gafler i seg i hemmelighet på natten, for så å dømme og kritisere paprikaskallspisere på dagen? Lever han et matdobbeltliv som jeg nå har avslørt? Er det et tegn på at jeg burde dra hjem at jeg lager lange teorier om Egils matvaner? Sannsynligvis. Men klarer jeg å slutte å tenke på det? Nei. Jeg har faktisk tenkt på det i nesten hele dag.

Mens jeg gikk rundt i byen og funderte på hvor Egil har gjemt baconet, var jeg innom en bildeutstilling av Sigurður Guðmundsson (veldig kul) og en bruktbutikk eid av en gammel dame som hadde boomblaster og ikke var redd for å bruke den. Og nå spiser jeg, som planlagt, verdens beste ostekake. Det har altså vært en flott dag. Selv om jeg gleder meg fælt til å dra hjem, kommer jeg virkelig til å savne Reykjavik, altså. Sånn skikkelig. Men det skal jeg skrive mer om på fredag. Nå må det skrives mer på feltrapporten!

Men først et helt tilfeldig kort:

http://www.etsy.com brittanypowell good job getting your oil change on time

Man burde gi flere kort. Til alle anledninger.