For lenge, lenge siden, da jeg gjorde feltarbeid på Island, bodde jeg i et hus med rare mennesker. Disse menneskene hang jeg ut på forferdelig vis her på bloggen. En fryktelig ting å gjøre, men siden jeg til tider var redd for om jeg kom til å overleve (en av gutta var egentlig tvangsinnlagt på (noe som helst sikkert ikke kalles) sinnssykehus, men rømte hjem til huset jeg bodde i rett som det var) så gjorde jeg det likevel. Grunnen til at jeg tar opp alt dette igjen, er fordi Thorstein, en av de jeg bodde med, la meg til på Facebook for en tid tilbake. Han er en usedvanlig trivelig mann i 50-årene som passet på at jeg fikk i meg nok Omega 3 og ikke ble drept av Egil. Hvis du vil vite mer om Thorstein før du leser videre, kan du trykke her, her eller her). Thorstein sender meg e-post og skriver små beskjeder til meg innimellom, og jeg vil gjerne dele en av beskjedene, for jeg savner ham og de gode rådene hans.

Du er so söd men ad finde ud mektie thinge tli lat forsto livet. De kan vere muket foreklert.( svert)
Alerede du kan kan bare fine de ud for dig self .

Og hvis du skjønner hva han mener så må du gjerne si fra. Jeg er overbevist om at det er smarte greier, for han var virkelig en flott fyr. For noen dager siden sendte han meg også bilde av noen hester, fullstendig uten forklaring eller kontekst. Mannen er et mysterium og jeg elsker det.