I går var det 17. juni, altså Islands nasjonaldag. Jeg hadde hørt at det var heller triste greier, uten særlig tog eller stas overhodet, så jeg hadde ikke de helt store forhåpningene. Men de som hadde fortalt meg dette lyver. Jeg husker ikke hvem det var, men hvis du leser dette er du herved avslørt. Du burde skamme deg. Hvis man blander 4. juli-feiringen i USA med musikkens dag i Oslo og martnan i Trondheim, så får man 17. juni i Reykjavik. Det var masse mennesker, is, pølse, godteri, leker, teater, tog, og ikke minst masse, masse musikk. Flott, rett og slett! Og når dagen avsluttes med konsert med både Seabear, Of Monsters and Men, Retro Stefson, Hjaltalín og Dikta, ja da kan man ikke klage. En strålende feiring av et strålende land!
Jeg har som smått satt i gang med pakkingen. Jeg har pakket 3 svære esker som skal sendes til Oslo (som for øvrig er de TEITESTE ESKENE JEG NOEN GANG HAR VÆRT BORTI. Helt seriøst. Hadde det eksistert en pris for tidenes mest ubrukelige og håpløse esker så hadde de vunnet med glans. Jeg vurderer faktisk å opprette en slik pris bare for å kunne gi dem til disse eskene. Når noen har laget noe så totalt ubrukelig så fortjener det mer oppmerksomhet. Hvor vanskelig kan det være å lage en boks det er mulig å lukke? Ikke så veldig vanskelig, gjetter jeg. Men på posten i Reykjavik får man kjøpt bokser det er nærmest umulig å lukke uten å fullstendig ødelegge lokket først. Det følger også med en tegning over hvordan det overhodet ikke er mulig å gjøre det. Det virker kanskje meningsløst å skrive et helt avsnitt om teite esker i parentes, men de fortjener det. Tro meg, de fortjener det. Men ikke uten parentes). Som vanlig har jeg alt for mange ting, og jeg skjønner ikke hvordan jeg skal komme meg hjem. Men hva er vel en hjemreise uten ekstrem overvekt? Behagelig, men helt urealistisk.

Hjemme i kollektivet er Egil i uvanlig godt humør og Vladim er alt for hyggelig. Han kom med hostesaft til meg her en dag fordi han hadde hørt at jeg hostet, og i går hadde han laget middag til oss og kjøpt inn flere kartonger juice til meg siden jeg nektet å drikke øl på forrige kollektivmiddag. Det er jo koselig av ham, men også ganske så ubehagelig siden han er minst 15 år eldre enn meg og svigerbroren til Reidar. Valerica er tydeligvis på ferie, for jeg har verken sett ham eller massevis av tiss på do på flere dager. Hurra! Internett fungerer fortsatt ikke, men det kom jo ikke som noen overraskelse.