Jeg har alltid trodd jeg er en av de som synes fis er litt for morsomt. Som lærer i videregående skole har jeg nå lært at jeg har et klart og tydelig skille når det kommer til fisehumor. Ordet fis kan jeg nesten le meg ihjel av. Jeg fniser hver gang det er ski på tv, og det står fis både her og der. Jeg blir ikke lei det ordet. Det er ekstra stas når jeg er på Island, hvor de bruker «fis»i hytt og pine, for det betyr noe annet. Som om du ikke hadde ledd av det her:

Men fising, altså selve lyden og lukten, synes jeg ikke er morsomt. Tenåringsgutter, derimot, ELSKER det. I dag måtte jeg lage en regel mot fising i klasserommet. Den læreren er jeg. Jeg fant fram strengstemmen og sa setningen: «nå er det nok, fra nå av er det ikke lov å fise i mine timer!». Og du får ikke lov til å dømme meg før du har undervist et klasserom fullt av gutter som synes fiselyder er det artigste i verden.