Nå sitter jeg på det tomme rommet mitt. Jeg er ferdig med å sloss med kofferten, og håndbagasjen er en gigantisk blytung sekk. Alt er altså som det skal være. Jeg gleder meg selvfølgelig til å komme hjem, men akkurat nå ble alt litt trist. Kvelden i går var en fantastisk avslutning på oppholdet. Jeg fikk sett masse bra band, og spist hyggelig middag med venner.  Til tross for at festivalen var på Nasa, som er så og si det eneste store konsertlokalet her(samme størrelse som Betong, som vel ikke er særlig stort, i grunnen), så var det kjempefint og koselig. Ólafur Arnalds og Hjálmar var høydepunktene. Musikken til Ólafur Arnalds er så fin at det ikke kan beskrives uten å høres ut som en klisje, så du får nesten bare høres selv. Alt ble tatt opp og sendt på islandsk radio, så hvis du ikke har noe bedre å finne på i noen timer, så kan du jo trykke her: (Ólafur Arnalds og Hjálmar kommer hvis du spoler litt over halvveis)

Jónsvaka

Perfekt. Så ble det dansing da Hjálmar kom, og er det noe som er morsomt å se på, så er det islendinger som danser til reggae.

Jeg gikk nettopp og ga beskjed til Reidar om at jeg kommer til å dra i dag, og fikk svaret «yeh, yeh, just put your keys in the door» gjennom ringeklokketelefonen. Hadde bare Egil spilt litt på gitaren sin nå, så hadde alt vært som det skulle være. Nå skal jeg gå en tur rundt i byen før jeg vasker rommet, og kommer hjem. Sees snart!