Kategori: Island

Egil?

http://www.keepcalmgallery.com Tuttu Frutti by Hand and Eye

Nå er Truls her og vi koser oss nærmest gløgg ihjel. Vi skal snart sette oss på bussen til den blå lagune, og i morgen skal vi ut og ri i over 5 timer. Ingen av oss har ridd før, så det kan bli interessant…Gjør dere klar for oppdatering om kombinasjonen islandske hester, Truls og Tonje om noen dager!

Men vi tror kanskje Egil har kommet tilbake. For noen dager siden var foreldrene hans her og ryddet og vasket rommet, og i går hørte vi at han og moren var innom en tur, men så dro de igjen. Siden han kom hit med moren må han jo ha blitt bedre. Det betyr jo at han er klar over at de er i slekt. Det her kan altså bli spennende.

Late Kvinner

-oppfølgeren til menn som løfter kvinner er  her!

Sett deg her og pass på at ingen forstyrrer oss mens vi ligger og later oss, du, Gunnar.

Er det noe som virkelig kan ødelegge en god høneblund, så er det kalde tær.

Hvis mannen ikke har bygd stor nok seng, får han bare finne seg i å passe på at kona ikke faller ut mens hun tar seg en middagshvil.

Hva er det her? Et vikingeskip?

Nei, selvfølgelig er det ikke det. Det er en seng. Hvor det overraskende nok ligger en kvinne og tar seg en dupp.

Harpe/seng, mandarin/klementin. Samma ulla, vel.

Det kommer ikke klart frem om dette er en kvinne eller en mann, men siden personen var for lat til ha melken i en bøtte før hun (ja, hun) drakk den, sier det seg vel selv…

Farvel, Thorstein!

Nå driver Thorstein og pakker. Da jeg hjalp ham å bære ut litt ting viste han meg noen av maleriene sine. Han har malt i 20 år, og maler som regel ting han har drømt eller sett. Og noen ganger ser han spøkelser. Han fortalte det med hviskestemme, fordi folk tror ofte at han er gal når ham snakker om det, så ingen andre må få vite det. Spøkelsene ser ut som vanlige mennesker, og når han ser dem vet han som regel ikke at de er spøkelser før de er borte.  Jeg fortalte at jeg aldri har sett spøkelser og at jeg som regel bare drømmer kjedelige ting, noe han syntes var veldig trist. Han viste meg et maleri han har malt fra en drøm han har hatt. Da jeg så det skjønte jeg at jeg umulig kunne beskrive det på en god nok måte, så jeg spurte om jeg fikk ta bilde. Her er drømmen til Thorstein:

Den der runde greia som mannen har hånden sin på er et kommunikasjonsmiddel. De har ikke telefon, men bruker den dingsen. Og gresset utenfor slottet er ei bru, så mannen står og venter på at gresset skal strekke seg over til ham. Han viste meg også et bilde av en død mann som satt på en hest med en kvinne. Han hadde blitt inspirert av en kjent historie om en mann som måtte dra fra konen sin, men lovte å hente henne med en gang han fikk muligheten. Problemet var bare at han døde før han fikk hentet henne. Men han lot ikke det stoppe seg, og hentet henne likevel. Konen merket ikke at han var død før de red bort om natten, og månelystet skinte på ham. Litt av en historie, gitt. Og det var også litt av et maleri. Noen ganger slår det meg hvor fint det egentlig er at jeg havnet i det huset her. Når skulle jeg ellers blitt kjent med så utrolig merkelige mennesker?

You mean Mr. Stupid?

I dag kom Reidar en tur innom mens Thorstein og jeg satt på kjøkkenet. Han vært litt fornærmet for at jeg ikke hadde kommentert hvor flink han hadde vært forrige uke, for da hadde han nemlig vasket hele huset. Jeg beklaget så mye og tror ikke han skjønte at jeg ikke hadde lagt merke til det. Han fortalte også at de skal bytte ut døren til rommet mitt på mandag. ”It will be much more cool” sa han. Og jeg tror ikke det skal bli et problem å finne en dør som er kulere enn den jeg har nå. ALLE dører er kulere enn den jeg har nå. Den er alt for liten, så det er stort glippe mellom døra og veggen, og en stor sprekk midt på døra. Også er den knallgrønn. Med knallrødt dørhåndtak. Det er den styggeste døra som finnes i hele verden. Det er jeg faktisk helt sikker på. Dere kan jo se selv:

Jeg spurte om han hadde hørt noe mer om Egil, og Reidar skuffet selvfølgelig ikke i sine beskrivelser av ham:  (og ja, denne transkriberingen har gitt meg superhusk!) :

Reidar: Egil? You mean Mr. Stupid? No, no news from him, he is still in the house for the stupids

Thorstein: I don’t think he was stupid, he knows a lot of things, more than many people. But he was sick, he had problems, you know

Reidar: He is stupid. If he has problems here (peker mot hodet), I call him stupid. My wife is a nurse, so she might call it something else, but I call him stupid. His head is not right, so he is stupid.

Thorstein: He was all alone in his head. When he was at home he was acting like he was all alone, doing all kinds of strange things

Tonje: But will he be coming back? I don’t think that’s a good idea…

Reidar: (gliser) you know what we can do? We will give him a tent, and let him live in the hole in the ground outside the hotel! Haha!

Tonje: Haha, that’s a very good idea, but I think it’s too close to the house

Reidar: No, but I don’t think he should come back, his contract goes out at the end of May, and he will not get a new one.

Woho! Så hvis Egil kommer tilbake trenger jeg bare å holde ut med ham I noen uker. Og det skal jeg klare. Det blir jo underholdning av det, i det minste. Og hullet i bakken som Reidar snakker om er et gigantisk hull som er gravd ut bak hotellet han. Jeg husker ikke om jeg har skrevet om det før? Det er uansett bare et stort hull.

Did someone get told? No.

via ffffound.com

Jeg hater kunder som klager. Virkelig. Jeg jobber på Ica hver sommer, og det er utrolig hvor mange sure damer som kommer og kjefter og syter for de merkeligste ting. For det er alltid damer, nemlig. Og de er som oftest rundt 50, med kort hår og briller. Men nok om det. Det er flaut å innrømme det, men jeg var en klagekunde i dag. Grøss og gru. Rett etter jeg kom til Island bestilte jeg sånn 3G-internett-greie, eller hva det heter. Samme hvor mange fancy nye usb-er de har gitt meg, fungerer det ikke, og nå som jeg har skikkelig internett gidder jeg i hvert fall ikke betale masse penger for noe som ikke funker. Så i dag tok jeg mot til meg og dro innom butikken på vei hjem. Det endte med at noen skal sende meg en mail og fortelle om jeg trenger å betale for de 2 siste månedene. Det betyr vel at jeg ikke er så flink til å klage… Det er vanskelig å bli sint når jenta bak skranken er så hyggelig. Hun har da ikke gjort noe galt, stakkar.  Kanskje jeg er bedre på sinte mailer? Jeg får vente og se hva de skriver.

Flotte islendinger, mamma, ibux og tilbud

jonathanadler.com anger pillow

Dette har vært en merkelig dag. Jeg våknet opp og var i eksepsjonelt dårlig humør. Noen ganger er man sur og vrang, og har egentlig bare lyst til å fortsette med det resten av dagen. Sånn har jeg det noen ganger, i hver fall. Jeg hadde vondt i magen, i ryggen, i hodet, ja over alt. Hver jævla måned. VRÆL! Men det her har vi vært igjennom før. Uansett så hadde jeg et intervju planlagt, så jeg bet tennene sammen og kom meg av gårde. Det var ganske langt borte så da jeg subbet motvillig ned til bussholderplassen var jeg overbevist om at jeg aldri kom til å finne frem og at alt kom til å gå kjempedårlig. Bussen kom presis, og en triveligere bussjåfør skal en lete lenge etter. Men jeg hadde ikke tenkt å bli i bedre humør, så jeg prøvde å ignorere ham, og satte meg ned og surmulte for meg selv bakerst i bussen.

Da vi begynte å nærme oss, tok jeg opp kartet og prøvde å finne ut om jeg skulle av snart. Da kom det en kjempesøt gammel mann som snakket perfekt engelsk og spurte om jeg trengte hjelp. Jeg kom meg av på rett stopp og fant huset med en gang. Det var nå svært vanskelig å holde på det dårlige humøret. Det ble ikke lettere av at intervjuet gikk kjempebra og at jeg nesten ikke trengte å vente på bussen på vei tilbake. På butikken var halvparten av det jeg trengte på tilbud, og jeg fant en fantastisk søt ullgenser som var nærmest gratis da jeg stakk innom garnbutikken. Og ikke nok med det, da jeg kom hjem lå et brev fra mamma og ventet på meg.  Og man kan ikke være sur når man får brev av mamma, det er simpelthen umulig. Så takk til flotte islendinger, mamma, ibux og tilfeldige tilbud på butikken for å redde dagen min.

via ffffound.com

Her hjemme er det behagelig lite rart som skjer for tiden. Men for noen dager siden gikk strømmen i hele huset. Da var det ikke annet å gjøre enn å gå ut til ringeklokketelefonen til Reidar og høre hva som foregikk. ”Someone is doing something with the washing machine” var svaret jeg fikk. Nei, svarte jeg, for det var jo ikke sant. Da ble han oppgitt og kom ut. Vi gikk sammen bort til huset, og jeg viste ham at det ikke var noen som gjorde noe som helst med vaskemaskinen. Han så forundret ut og skrudde på strømmen. Personen som skulle gjøre noe med vaskemaskinen hadde altså skrudd av strømmen og dratt. Ikke særlig hyggelig. Men hvorfor må man skru av strømmen hvis man skal gjøre noe med vaskemaskinen? Og hvorfor skal man gjøre noe med en vaskemaskin som ikke er ødelagt?  Rart. Det som er enda rarere er at jeg fortsatt blir overrasket over slike ting.

Thorsten flytter på fredag og jeg synes det er oppriktig trist. Han satt og spiste hval på kjøkkenet her en dag, og etter et hvalstekekurs fortalte han at han drar allerede til slutten av uka. Jeg kommer til å savne hans forsøk på å overdøve spansk pop med islandske nyheter, at han står og ler av meg når jeg henger opp klær, fordi klessnorene er hengt opp alt for høyt (endelig noe jeg er for lav til), og ikke minst våre lange samtaler på islandskdansknorskengelsk på kjøkkenet.  Jeg tror til og med jeg kommer til å savne at han drikker alt for mye øl i helgene og lager seg 10 speilegg mens han synger islandske sanger og forteller meg hvor flott jeg er. Hvis det gjøres av en tannløs kjempeglad islending på over 50 år blir det meste sjarmerende. Og hvem skal passe på meg når Egil kommer tilbake? Valerica? Han skremmer ingen med den dosprayen, for å si det sånn…

Menn som løfter kvinner

Hva passer vel bedre enn en spasertur i solen på den første sommerdagen? Det var det jeg startet dagen med i dag, og tok med meg kamera. Det er fullt av statuer i Reykjavik, og nå som jeg har vært her en stund begynner jeg å se et mønster i hvilke statuer islendingene liker. Her er et lite utvalg av de jeg gikk forbi på tur i dag:

Stor sterk mann som løfter liten lat kvinne. Hun gadd ikke å ta på seg klær før de dro, engang. At det går an.

Stor sint mann som løfter liten lat kvinne. Denne kvinnen har i det minste på seg klær, men er for opptatt med å late seg til å oppdage at de er i ferd med å falle av.

Islandske menn må til og med holde opp kvinnene mens de klemmer. Ærlig talt. Men dette er jo bare én statue, tenker kanskje du nå. Jeg som antropolog burde være forsiktig med slike drøye generaliseringer. Du har rett, men se hva jeg fant litt lenger ned i gata:

Enda en løfteklemmestatue. Og hvis det finnes mer enn én statue av det, er det sant.

Men heldigvis er ikke islandske kvinner bare en byrde som må løftes rundt på:

De kan også brukes som armstøtte! Og det må være svært praktisk for islandske menn, for de plages vel mye av slitne armer, kan jeg tenke meg…

Det er også mange statuer at staselige islandske menn alene:

Men Island er et av de mest likestilte landene i verden, så de har selvfølgelig også stauter av flotte islandske kvinner alene:

Det er så plagsomt når statuer blir så store at man ikke kan ta bilder av dem ovenifra og ned, synes jeg. Se så fin hun er der hun sitter på stolen din (og later seg, men hva annet kan man forvente etter dagens avsløringer…)