Byen med lurehus og dymo-maskiner

Da har jeg kommet fram! Reykjavik er en kjempesøt by, altså. Jeg bor midt i sentrum, som består av masse små hus. Noen av husene er trehus, men de fleste er egentlig laget av malt bølgeblikk og ser ut som trehus. Jeg bor rett ved Hallgrímskirkja, noe som er veldig praktisk med min retningssans. Huset jeg bor i er, i motsetning til Reykjavik, ganske så kjipt. Rommet mitt består av en seriøst gigantisk seng, og ikke noe som helst annet. Det er en halvmeter med plass på hver sin side av sengen, hvor jeg har satt opp en merkelig kreasjon som kan minne om et klesskap hvis man virkelig legger godviljen til. Takk gud for IKEA! Jeg har også byttet ut gardinene og alt annet som kunne byttes ut i rommet, så det blir bedre og bedre.

Ifølge han jeg leier av er de andre jeg bor med på min alder. Her på Island er nemlig alle mellom 20 og 50 på samme alder. Jeg bor med 5 andre, og jeg har bare møtt 3 av dem. I 2. etg. bor ekteparet Olga og Thorstein som er ca. 50 år og liker å dusje sammen. Thorstein er en trivelig fyr som tok med seg kona og flyttet til hovedstaden for å gå på skole. Han snakker dansk og smiler konstant. Olga er russisk, pusser tennene hver dag kl 13.30 og liker å skule på folk. Mer vet jeg ikke om henne. I 1. etg. bor Egil, som er et umulig navn på uttale på islandsk. Han er en kortvokst, hyggelig islending som røyker pipe og er rundt 30 år. Resten av de jeg bor med har jeg ikke møtt. Jeg har sett han som bor lengst inn i gangen gå ut av badet en gang, så jeg vet at han er stor og har en skummel tatovering på overarmen. Han som bor rett over gangen fra meg elsker østeuropisk listepop-radio. Litt av en gjeng, altså. Leiligheten har også en svært mystisk lukt som jeg ikke klarer å finne ut hva kommer av. Jeg skal nok finne det ut i løpet av disse 6 månedene!  Og dere er selvfølgelig så heldige at dere skal holdes oppdatert på luktesituasjonen. Min teori så langt er at det kommer fra vannet og rørene. Ingen av de andre jeg har snakket med i leiligheten har lagt merke til lukten, noe som er svært mysisk siden den er kjempesterk og helt forferdelig.

Han jeg leier av kunne heller ikke forklare lukten, men siden han er det teiteste mennesket jeg noen gang har møtt, så ble jeg ikke overrasket over det. Nå tror du kanskje at det er fordi han leier ut det ekle huset at han er teit. Men nånei, du, det finnes så mange andre grunner!  La oss kalle ham Reidar, siden det er det han heter. Reidar har en dymo-maskin som han er svært fascinert og stolt av. Hvis du ikke vet hva en dymo-maskin er, så ser den sånn ut:

Det er en maskin som skriver ut lapper med navnet ditt på. Rett etter jeg hadde kommet spurte han om jeg ville ha navnet mitt på døren. Jeg sa ja. Det skulle jeg aldri ha gjort. Han sprang da til kontoret sitt, som uheldigvis er i huset ved siden av, og hentet dymo- maskinen sin. Jeg mistenker at han har levd i en boks de siste 30 årene, for han tror dette er siste skrik innen teknologi, og brukte en halvtime på å forklare den. De fleste hadde ikke klart å bruke en halvtime på å forklare en dymo-maskin, men Reidar kan ikke å bruke den. Den er rett og slett for komplisert, og hver gang den ikke gjør som han vil, river han den opp og rister på den. Merkelig nok hjelper ikke det. Han synes det er veldig vanskelig å skrive inn navnet til folk, så jeg endte med å  gjøre det selv. Da jeg var ferdig sto han der sjokkert over mine dymo-maskin-skills og fant ut at han heller skulle imponere meg med noe annet.

Han tok meg med til bygget ved siden av for å vise meg noe kjempekult. Jeg kunne ikke forestille meg at noe kunne overgå dymo-maskinen, men der tok jeg sannelig feil. For å gjøre en lang historie kort har han koblet ringeklokken utenfor bygget til mobiltelefonen sin. Dette viste han meg ved at jeg måtte stille meg ti meter unna ringeklokken med mobilen hans mens hans ringte på ringeklokken. Jeg måtte så ta telefonen og snakke med ham, mens han snakket til ringeklokken. Det var vanskelig å spille imponert over ringeklokke-mobil-koblingen, men jeg tror jeg klarte det. Han hadde ingen forklaring på HVORFOR MAN GJØR NOE SÅ IDIOTISK, desverre.

Jeg må vel påpeke at han ikke forklarte alle de nyteknologiske tingene sine på en søt og uvitende måte, men på en kvalm og slesk måte, som jeg tror bare Reidar er i stand til.  Han kom innom leiligheten igjen i går, tilsynelatende kun for å fortelle at de jeg bor med aldri treffer doskålen når de går på do (og det visste jeg fra før, takk). Han latet så som han var de jeg bor med (med bevegelser og det hele) «when they piss ouside the toilet», som han så smakfullt sa. Han viste meg så hvordan han går på do. Han setter seg ned «like a lady». Jeg har nå noen stygge, stygge bilder i hodet av at Reidar sitter på do.

Der har du altså bosituasjonen. Den er ikke ideell, men feltarbeidet skal jo være litt kjipt, så det er nok bra. Jeg har ikke internett enda, men skal få ordnet det i løpet av neste uke. Da skal jeg oppdatere bloggen litt oftere, og til og med legge ut litt bilder. Nå sitter jeg på en av Reykjaviks koselige kafeer som spiller det som høres ut som en klassisk versjon av Halvdan Sivertsens «Ti tusen tommeltotta» Det er veldig trivelig, men jeg burde vel avslutte og gjøre noe mer fornuftig og feltarbeidsaktig. Jeg har allerede møtt noen av de jeg har vært i kontakt med før jeg dro, og de er alle kjempekoselige og hjelpsomme. En god start på feltarbeidet, altså.

3 comments

  1. Lene

    lukta er muligens svovel😉 (det kan også forklare hvorfor han har ikke har svar på hva det er – jeg kjente ikke Mosselukta før jeg flytta fra by’n)

  2. Tilbaketråkk: Hester og viktige ting i livet | MELLOMBELS

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s