Mye av pensum i norsk for yrkesfag er søppel. Virkelig bare ræl. Men heldigvis kommer jeg over noe fint og bra innimellom, som denne korte lydfila av Erlend Loe. Jeg kunne ikke vært mer enig i budskapet, så nå skal det lures inn i hodet på elevene mine. Og deg.
http://signatur.fagbokforlaget.no/viewstream.cfm?id=11&vid=14
Jeg har alltid trodd jeg er en av de som synes fis er litt for morsomt. Som lærer i videregående skole har jeg nå lært at jeg har et klart og tydelig skille når det kommer til fisehumor. Ordet fis kan jeg nesten le meg ihjel av. Jeg fniser hver gang det er ski på tv, og det står fis både her og der. Jeg blir ikke lei det ordet. Det er ekstra stas når jeg er på Island, hvor de bruker «fis»i hytt og pine, for det betyr noe annet. Som om du ikke hadde ledd av det her:
Men fising, altså selve lyden og lukten, synes jeg ikke er morsomt. Tenåringsgutter, derimot, ELSKER det. I dag måtte jeg lage en regel mot fising i klasserommet. Den læreren er jeg. Jeg fant fram strengstemmen og sa setningen: «nå er det nok, fra nå av er det ikke lov å fise i mine timer!». Og du får ikke lov til å dømme meg før du har undervist et klasserom fullt av gutter som synes fiselyder er det artigste i verden.
Barn sier mye rart. De sier så mye rart at folk har begynt å tjene penger på det, gjennom eviglange historier, diverse tv-program og bøker om gullkorn fra barnemunn. Jeg er livredd for å bli en av disse menneskene (lærere er i faresonen), men nå tar jeg likevel sjansen, siden jeg lurer på noe.
Du har forhåpentligvis hørt regla om Jåla jåla ratata, hvis ikke kan du ikke hjelpe meg. Mamma brukte å synge starten på denne regla til meg hvis jeg var jålete. Hun gjorde det igjen da jeg var hjemme i går (fullstendig uten grunn, selvfølgelig), og da jeg spurte hvordan resten av regla gikk, så sa hun:
Jåla, jåla ratata
rulla nedover Storgata
Da hun kom til krysset
begynte hun å kysse
Jaha. For det første skjønner jeg ikke hvorfor hun ruller. Er hun tjukk? Bruker hun rollerblades? Er hun eksepsjonelt god til å stupe hodekråke? For det andre skjønner jeg ikke kyssingen i krysset. Gikk hun sammen med noen? Møtte hun på noen der? Bruker hun å kysse seg selv eller tilfeldige mennesker hver gang hun kommer til et kryss? Plutselig ble Jåla et mysterium. Mamma hadde ingen forklaring, og virket overraskende lite flau over at hun hadde hintet til at jeg er en rollerblades-brukende jåle som er i overkant gavmild med kyssene.
Så da måtte jeg hjem og google, selvfølgelig. På det store internettet viste det seg at det finnes to versjoner av denne regla. Den mamma bruker, og denne, som de brukte på Røros i gamle dager:
Jåla, jåla rattata,
slong så lett nedover Litj-gata.
Korte skjørt og lange bein,
og rompa hang som en slipestein.
Nå har jeg tenkt lenge, og jeg forstår ikke hvordan man kan ha en rumpe som henger som en slipestein. Det er bare rart. Men pent kan det uansett ikke være. Har du en annen versjon av denne frekke regla? Skjønner du noe av hva det betyr? Hjelp meg’a.
Denne kvinnedagen (også kjent som dagen hvor jeg tror alle har misforstått når jeg har bursdag) vil jeg dele en bloggpost av Shelby Fero. Jeg har delt den før, men nå deler jeg den igjen, for den er så enkel og fin. Hvis du er en av dem som mener kvinnedagen ikke lenger er nødvendig, må du trykke her. Hvis du har det kjempetravelt, men vil ha et lite sammendrag, kan du lese kun det siste avsnittet:
The next time a lady gets all uppity about women’s rights, remember that she would love to just “calm down and enjoy it” – whatever (book, movie, show, event) “it” happens to be. But just because women don’t factor in their own gender at every turn doesn’t mean the rest of the world won’t. And it’s hard to just relax as a person when there are constant and clear reminders that you are not a person – you are a woman and that is bad. We’re either forced to be on edge, forced to ignore or accept mistreatment, or forced to be “normal” which lets our guard down – making each blow a suckerpunch. It all just kind of sucks. Sucks dick.
Jeg er veldig glad i Pinterest, en side hvor man kan samle alle bildene (og oppskriftene!) man liker i ulike kategorier, men noen ganger dukker det opp rare ting der. Mange liker å skrive inspirerende ord på bilder. Det kan være fint, men utrolig frustrerende når jeg ikke forstår hva inspirasjonen betyr. Tenk om livet mitt plutselig hadde blitt fantastisk hvis jeg forstod hva bildet prøvde vise! I dag har det skjedd igjen, og jeg trenger din hjelp for å forstå hva Oscar de la Renta mener:
Jaha? Her har de glemt å inkludere noe superviktig, nemlig kontekst. Før jeg kan gå som om tre menn går bak meg, er det viktig at jeg får svar på følgende:
1) Kjenner jeg dem? For da hadde det jo vært mye mer høflig å stoppe opp og gå sammen med dem. Og ikke minst triveligere.
2) Hvor lenge har de gått bak meg? For hvis jeg ikke kjenner dem og de har gått rett bak meg lenge, vil jeg si at bildeteksten betyr LØP!
3) Hvor er vi? Hvis vi for eksempel er ut og det er kald og sur motvind, vil jo teksten på bildet betyr at det er lurt av meg å gå veeeeldig sakte, så de går forbi meg og jeg kan brukt dem som en slags vindmur.
4) Er de bråkete? For da blir det nok litt irriterende å gå foran dem i lengden, og det vil være lurt å gå kjempefort, så jeg slipper å høre på den evinnelige skravlinga deres.
Jeg kunne fortsatt slik i evigheter, men jeg tror jeg har fått frem poenget mitt. Hvordan jeg går hvis tre menn går bak meg er jo fullstendig avhengig av kontekst, så jeg kan ikke forstå hvordan Oscar de la Renta mener at kvinner skal få noe annet ut av sitatet enn forvirring.
Oppdatering fra bussen: Jeg nikket og smilte nettopp til mannen som prøvde å rane meg med pistol på dagligvarebutikken jeg jobbet i før.
Nå sitter vi her på bussen sammen. Usikker på hva det betyr, annet enn at jeg tydeligvis setter høflighet over det meste. Til og med til folk som jeg trodde skulle blåse hodet av meg. Irriterende nok kan man ikke ta tilbake hilsing. Lurer på om han kjente meg igjen. Kunne i det minste gitt meg et lite nikk og smil tilbake. Politiet kunne i ettertid informere om at pistolen ikke var ekte, men det visste ikke jeg, så jeg synes han skylder meg såpass.
Det som kan skje når man kjenner meg, er at man blir dratt med på litt merkelige ting. Som å se en naken Else Kåss Furuseth bli smurt inn i lapskaus, bli latterliggjort av pensjonerte leger på museum, eller ende opp oppunder taket i Nidarosdomen. I helga var jeg i Norges hjerte, eller Cor Norvegiae, om du vil høres ut som du kan latin (særlig at du kan det), Nidarosdomen. Det var Ole som ble dratt med denne gangen, da jeg fikk for meg at jeg skulle opp i stillaset som er satt opp inne i kirka. Der skulle jeg ta flotte bilder, lære masse, og kose meg, var planen. Det gjorde jeg også, til en viss grad. Problemet er bare det at jeg har en aldri så liten (ny) høydeskrekk, som slo ut for fullt mens jeg stabbet meg oppover stillastrappene. Den lekre hjelmen vi fikk utdelt fikk meg ikke til å føle meg ekstremt mye tryggere, der stillaset svaiet (hyperbole er ikke min greie) og STEINgulvet ble lenger og lenger borte. Heldigvis var vi kun 3 stykk pluss guiden, så det var mer enn nok plass til å desperat gripe etter alt det var mulig å holde seg i, uten at jeg kastet noen over kanten. I tillegg til meg og Ole, gikk vi sammen med en mann i 50-årene som har fått kongens fortjenestemedalje for å drive jernvareforretning i over 45 år. Han vant konkurransen i å se kulest ut med hjelm.
Min nye venn høydeskrekken resulterte i crappy bilder. Bare se her:
Det er vanskelig å få med noe mer når kroppen stivner hvis man nærmer seg kanten. På det siste bilde ser du at jeg har gått bittelitt lenger ut, men da skjelver jeg jo sånn på hånda at det er helt uklart.
Heldigvis var jeg mye flinkere til å ta bilder andre veien, med ryggen mot den sikre døden. Ser du hva det her er, eller?
Rosevinduet. For jeg sto sørenmeg rett bak det, der oppe i stillaset. Og én ting til: jeg fikk ta på det. Ta på rosevinduet. Så da er det vel liten tvil om at jeg herved er den kuleste personen du kjenner. Hvis du ser på bildet øverst i midten, ser du at de har satt inn noe juks. Det skal stå der til de har fått byttet ut den delen som ble ødelagt da noen sparket en fotball gjennom vinduet. Bra jobba.
Visste du forresten at de skulle droppe rosevinduet da Nidarosdomen skulle gjenreises i 1930? Det ville ikke bispinne Marie Gleditsch ha noe av, så hun bestemte at rosevinduet skulle bli norske kvinners løft i det store arbeidet. Vinduet kostet 150 000 kroner (de må bruke ingredienser som gull og uran(!) for å få til de riktige fargene), og de klarte jammenmeg å samle inn over 180 000. Hvordan? Ved å selge broderier, bakst, duker og klær og sånt. Derfor kalles vinduet for verdens største husmorvindu. Superkoselig! Og Marie Gleditsch har, som eneste kvinne i kirka, fått seg en aldri så liten takk:
Siden denne lille inngraveringen står sånn ca. 10 meter oppe på veggen på høyresiden i kirka, gjelder det å gripe sjansen og få vist den frem nå, siden ingen kommer til å legge merke til det før det settes opp et stillas igjen. Uansett: bra jobba, norske kvinner! Takk.
Jeg skulle skrive om turen min til Sjøfartsmuseet, men så skjedde det en aldri så liten google-ulykke. Litt som da jeg endte opp med å skrive et helt innlegg om Elverums-Knut. Denne gangen var derimot skiløperen byttet ut med en av internetts uungåelige kriker: Illuminati. Det er alltid overraskende kort vei til Illuminati.
Men tilbake til Sjøfartsmuseet: Etter jeg hadde namedroppet Norsk Folkemuseum og lurt meg inn gratis (har du hørt på makan til oppførsel) på Sjøfartsmuseet, fikk jeg se en film om en sjømann som het Egil. Etter filmen ruslet jeg rundt, kledde meg ut som skipper (beviset ligger på Instagram) og tegnet litt. Men så fant jeg en medisinkoffert.
Jeg tok bilder av alle de spennende flaskene, lo av at sjømenn tydeligvis slet fælt med hemoroider (slemt!),
nynnet på en hjemmesnekra sang hvor jeg rimer Sanasol med Anusol (billig, jeg vet), så på bilder av båter og ble svimmel i et bittelite mørkt rom med diskokule og skumle blekksprutbamser. Så gikk jeg hjem.
Da jeg kom hjem, søkte jeg som en gal for å finne hva de ulike navnene på medisinflaskene betyr. De fleste var fylt med medisin mot kjedelige ting som vorter, malaria og lus.
Denne dødningehodeflasken, derimot, inneholdt Pantocain-tabletter. Det var her søkingen gikk galt. Før du leser videre, må jeg komme med en advarsel. Resten av innlegget skal handle om en bok som starter med en advarsel, nemlig, og da regner jeg med at å lese om boka er like farlig som å lese dette innlegget, så:
WARNING, READ THIS FIRST BEFORE READING THE BOOK. IF THERE IS ANY CHANCE you the reader have had mind-control done to you, you must consider the following book to be DANGEROUS.
If you are consulting a therapist for DID (also known as MPD) [Dissosiativ identitetsforstyrrelse, tidligere kjent som multippel personlighetsforstyrrelse], it is recommended that you consult your therapist before reading this book. The complications that could result for those under mind control learning the truth–could be fatal. The co-authors take no responsibility for those who read or misuse this information [og det gjør ikke jeg heller!]. The reader’s mind is like a garden. It may not be time to plant the truth in your mind. Perhaps you need some weeding or ground preparation, before the garden of your mind is ready. Perhaps the weather is too stormy to plant the truth. Pray to the Lord of the Harvest.
Er hagehodet ditt klart for det her, tror du? Har du plukket nok ugress i tankene dine til at du er klar for sannhetens frø? Vel, da er det bare å fortsette.
Boken jeg fant da jeg så etter bruksområdet til Pantocain, har dette lekre coveret:
Slik jeg har forstått det (og nå har jeg lest alt for mye i den boka her) så driver CIA/Illuminati og utfører grusomme medisinske eksperiment og torturmetoder på slaver. Dette kalles Monarch Programming. De fleste har vel kjenneskap til Illuminati fra før, men i tilfelle du ikke er helt sikker på hvem de er og hva de driver med, så har du bokas definisjon her: Illuminati er 13 blodlinjer som kontrollerer jorda. De lever dobbeltliv, hvor de later som om de har vanlige liv, men egentlig koser seg med masse blodritualer og styring av jorda når ingen ser dem. Monarch programming er et program styrt av den amerikanske regjeringen og andre mystiske grupper, som Illuminati, hvor de blant annet overvåket og torturerte slaver. Eksempler på offer, er de som får diagnosen «schizofren», men egentlig kun er misbrukt og ødelagte av USA og Illuminati.
Se bare her, i kapittel 3:
Chapter 3: Science No. 3 The Use of Drugs
The science of Pharmacology (drugs) has given the Programmers a vast array of mind-altering and body-altering drugs. Some of the drugs are not used to directly alter the mind, but to change the body (make the skin burn), or make the person vomit, or some other reaction that can be harnessed to further their nefarious programming goals.
A. Drugs Used for Mind Control
The CIA/Illuminati programming centers have more than 600-700 different drugs at their disposal. The following is a partial list of the drugs available for their mind-control (aka MK-Ultra Programming). They can make a person feel like he is in heaven, or burning in hell. The drugs are at times used with elaborate light, sound and motion shows that produce whatever effect the programmer wants to produce.
Så kommer er kjempelang liste med dop, og hva det gjøre med deg. Her er noen eksempler:
2-GB (aka CBR, this is a strong hallucinogenic which also helps telepathic communication)
Anectine (succinylcholine, a strong muscle relaxant that makes one feel suffocated and drowning. The person feels terror at thinking he is dying.)
Ecstasy (aka XTC, Adam, MDMA, this is an illegal designer drug, but it’s used by the government & cult programmers. Empathogens, like Ecstasy, enhance trust between the recipient & the programmer. It’s effect lasts for several hours).
LSD-25 (Used to program alters to cut their veins; they want to end their nightmare by cutting what seem like white rivers w/ black threads or other scary delusions. Can cause psychosis & other effects. It’s used in small amounts for interrogations. Its active ingredient is psilocybin which can create anxiety & a fear of death)
Pheactin Phenamine Phenolic acid (injected into expendable children’s hearts to kill them)
Pantocaine, Pantopone, Parahyx Paraldehyde (hypnotic sedative, produces sleep in 15 mm., has a strong odor & disagreeable taste)
Og sånn fortsetter det i hele boka, med det ene eksempelet etter det andre på mishandling, mystisk oppførsel og forferdelige rike menn med makt. Barn i Kina er spesielt utsatt, stakkars. Og vet du hva? Jeg synes ikke det der er spesielt trivelig gjort. Jeg har derfor to forslag:
1) at Illuminati og CIA slutter med det tullet der. Det er ikke pent å dope ned folk ufrivillig, selv om det er hemmelig.
2) at forfatterne av boka, Fritz Springmeier & Cisco Wheeler, slutter å skrive masse vås som skremmer vettet av folk som kun ville skrive om et lite museum i et oransje murhus.
Nå som jeg har flytta til Trondheim er det på tide å omfavne den trønderske kulturen igjen. Jeg starter med musikken. Nå forventer du kanskje DDE og Åge, men nei. Jeg jobber på videregående, og da er det viktig å henge med på hva ungdommen hører på, og på skolen jeg jobber liker mange rap. Heldigvis for meg har jeg to trønderske favoritt-rap-grupper. I dette innlegget har jeg valgt ut favorittsangene mine. Det er kanskje ikke deres nyeste utgivelser jeg kommer med her, men heller sangene med størst kvalitet. La oss starte med denne stilige gjengen:
Den første sangen her er veldig gammel, og du har sikkert hørt den før. Men vet du hva, det er en klassiker. Og siden jeg helt seriøst trodde dette var den nye (om enn litt dystre) lagsangen til Trondheims-Ørn den første gangen jeg hørte den, så har jeg og sangen et fint forhold. Hør på første setning, og innrøm at det høres ut som de sier «Blør for Trondheims-Ørn».
Så har vi den nyere sangen Karskdrekkarlauget. Her rapper de om å spenne kråkert på folk. ‘Nough said.
Noen andre flotte eksempler på sangtitler er
Pornofilm musikk [sic] ft. Mari
Tøff i Trynet
Heismusikk fra Helvete
Hallo Ludder
Skurke Med Gutta
Jeg synes det er så søtt! Hvis Trond-Viggo Torgersen og Robert Stoltenberg hadde slått seg sammen for å parodiere norske rappere på Kvelden før Kvelden, hadde de laget sanger med akkurat de titlene der. «Skurke med Gutta». Jeg elsker det.
Men det stopper ikke der. Nånei, du. For nå har vi kommet til:
Dette er tøffingene som virkelig er ute og skurker med gutta, der de kjører rundt KBS og er tøffe i trynet. Hvis du noen gang har vært på KBS så vet du at området rundt dette kjøpesenteret (som nå heter Sirkus) er et familievennlig område med eneboliger på rekke og rad. Noe som gjenspeiles i favoritt-rap-teksten min: Kakk opp
Æ bor på Bromstad, æ veit itj nå ber
Dem kalle mæ Soinner’n
Og æ heit itj nå mer
Og du veit kor det e
Men du kjenne itj plassen
Det kan æ lov dæ, kis
Vi smellen i kaffen
Du finn itj billiger makkers
Om du så hell te på block’n
Eller Risvollan – kis, hoillan
Du grei itj å kakk’n
Marsipan ass, masse banos
Kis æ kan kast en halv kloss lætt
Ja, du leste rett. Det står banos der. Banos. Dette er en gruppe som rapper om Banos. Jeg velger å ignorere at det kan vise til noe annet, og konsentrerer meg heller om at de synes det er greit, ja til og med kult, å rappe om bananpålegg.
Det var alt for denne gang. Nå kan du bare lytte i vei!
Jeg har fått prestasjonsangst. Skikkelig prestasjonsangst. Nå er det flere (det er lov å skrive flere når det er mer enn én. For eksempel to) som skal komme på besøk til Trondheim de neste ukene, og har bedt om å bli tatt med på et artig museum. Og vet du hva? Trondheim har ikke det helt store å by på når det kommer til museum. Jeg har besøkt og skrevet om de fleste før, og det blir jo for dumt med gjenbruk. Merkelig nok finner jeg ingen informasjon om bittesmå museum i leiligheter eller kjellere her. Hva er det med folk? Er alle så opptatt av å være joviale at de helt har glemt verdien av å vise frem tilfeldige ting?
Jeg satser på at besøket blir fornøyd med Døvemuseet og Sporveismuseet, for det er alt jeg har å by på for øyeblikket. Døvemuseet kjenner du kanskje igjen, hvis du har fått med deg slutten av dette innlegget (der kan du også lese om Norsk Rettsmuseum, som mener det dekker både domstolene, politiet, påtalemyndigheten og kriminalomsorgen, og forteller om lov og rett i både fortid og samtid. Det kan jo diskuteres om de lykkes med det). Uansett har jeg fått spørsmål om de har utstillingsdukker av døve på Døvemuseet, eller kanskje til og med ekte døve mennesker, så jeg gleder meg til å se! Det burde de jo ha. Og på Sporveismuseet har vogn 29 fått ny bakplate, så jeg kan ikke forstå annet enn at det blir imponerende saker.
Jeg må lete mer etter museum i Trondheim, ass. Kanskje det er hemmelige museum her? Sånn som de utestedene i storbyer som ikke har skilt, men man må vite hvor er? Det må være noe sånt. Jeg tvilholder på håpet! (Eller så kan du jo ta i et tak og lage et museum som jeg kan komme og besøke. Jeg er ikke kravstor).
MELLOMBELS 