Jåla jåla ratata

slipestein

Barn sier mye rart. De sier så mye rart at folk har begynt å tjene penger på det, gjennom eviglange historier, diverse tv-program og bøker om gullkorn fra barnemunn. Jeg er livredd for å bli en av disse menneskene (lærere er i faresonen), men nå tar jeg likevel sjansen, siden jeg lurer på noe.

Du har forhåpentligvis hørt regla om Jåla jåla ratata, hvis ikke kan du ikke hjelpe meg. Mamma brukte å synge starten på denne regla til meg hvis jeg var jålete. Hun gjorde det igjen da jeg var hjemme i går (fullstendig uten grunn, selvfølgelig), og da jeg spurte hvordan resten av regla gikk, så sa hun:

Jåla, jåla ratata
rulla nedover Storgata
Da hun kom til krysset
begynte hun å kysse

Jaha. For det første skjønner jeg ikke hvorfor hun ruller. Er hun tjukk? Bruker hun rollerblades? Er hun eksepsjonelt god til å stupe hodekråke? For det andre skjønner jeg ikke kyssingen i krysset.  Gikk hun sammen med noen? Møtte hun på noen der? Bruker hun å kysse seg selv eller tilfeldige mennesker hver gang hun kommer til et kryss? Plutselig ble Jåla et mysterium. Mamma hadde ingen forklaring, og virket overraskende lite flau over at hun hadde hintet til at jeg er en rollerblades-brukende jåle som er i overkant gavmild med kyssene.

Så da måtte jeg hjem og google, selvfølgelig. På det store internettet viste det seg at det finnes to versjoner av denne regla. Den mamma bruker, og denne, som de brukte på Røros i gamle dager:

Jåla, jåla rattata,
slong så lett nedover Litj-gata.
Korte skjørt og lange bein,
og rompa hang som en slipestein.

Nå har jeg tenkt lenge, og jeg forstår ikke hvordan man kan ha en rumpe som henger som en slipestein. Det er bare rart. Men pent kan det uansett ikke være. Har du en annen versjon av denne frekke regla? Skjønner du noe av hva det betyr? Hjelp meg’a.


5 svar til “Jåla jåla ratata”

  1. Hei 🙂 Mora mi, og også bestemor mener jeg å huske, pleide å komme med den regla der, og da gikk den sånn: jåla, jåla rattata rulla nedover storgata, korte skjørt og lange bein, rompa gikk som en slipestein. Nesten likt det du sier, men ikke helt likt likevel da 😉

  2. Faren min pleide alltid å synge; Jåla, jåla ratata, møtte jeg på stogata, korte skjørt, lange ben og rumpa gikk som en slipesten
    Så tror det egentlig bare er masse rare versjoner av den 🙂

  3. Fra min mor, oppvokst på Grünerløkka:
    Jåla, jåla rattata
    Møtte jeg i Storgata
    Korte skjørt og lange bein
    Rumpa gikk som en slipestein

    🙂

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere liker dette: