Norsk Rettsmuseum

Jeg og Siv har bestemt oss for å bli bedre kjent med Trondheim. For noen år siden var vi turist i egen by, og gjorde unna de typiske turisttingene. I år, derimot, skal vi gå dypere, og bli kjent med Trondheims mange utstillinger. På tirsdag  tok vi turen til Norsk Rettsmuseum.

Norsk Rettsmuseum er en utfordring å finne. Vi så et skilt over hva som finnes i Erling Skakkes gate 60. Som du ser er museet ført opp der. Men du tror kanskje det betyr at Norsk Rettsmuseum er i dette bygget? Nei, nei. Det eneste man får ut av å gå til Erling Skakkes gate 60 er noen illsinte måser som bæsjer og stuper etter deg. Etter flere måkeangrep, hysterisk hyling og hjelp av to trivelige trøndere, fant vi endelig dette skiltet:

Når man endelig har funnet museet må man ringe på for å slippes inn. Til tross for at vi så en av de ansatte gå inn rett før vi kom, måtte vi vente lenge før de åpnet. Så lenge at vi sluttet å bry oss om mannen som sto der, og underholdt oss selv ved å ta bilder som dette:

Her har vi det morsomt, du. Enten er jeg for tjukk til å gjemme meg bak skiltet, eller så må Siv jobbe litt med foto-skillsene. Eventuelt begge dele.

Vi kom oss omsider inn, og var virkelig  klare for et dypdykk i norsk rett. Problemet var bare at det ikke var noe skilting, så vi brukte den første tiden på å surre rundt for å prøve å finne ut hvor vi skulle gå. De ansatte hadde forsvunnet. Vi fant etter hvert en brosjyre som er svært informativ, hvis man er interessert i å vite hvor det burde vært midlertidige ustillinger, men hvor det nå er søppel og rot. Planen ble å se seg rundt der hvor det virket som om det var en utstilling, selv om dette ofte var vanskelig å vite.

Rett innenfor døra fant vi denne politimotorsykkelen, som har vært i en trafikkulykke. Trafikkulykker viste seg etter hvert å være en rød tråd gjennom hele museet.

Ved sykkelen var det klistret opp et svært informativt ark

Som dere ser skjedde det store ting innen politiets eskorte -og ryddetjeneste i forbindelse med kongeparets 60-årsdag. Politikonstabel Helene Tabel Dahl KRASJET og brakk både håndleddet og ankelen. Tragisk. Heldigvis gikk det bra med henne, og hun jobber i dag som motorsykkelfører ved Trafikkavsnittet i Trondheim. Og forresten kjørte politiet 7350 km. fra onsdag til søndag. Tenk det da. 7350 km.

Med Helenes historie sterkt i minne gikk vi videre. Utstillingen i 1. etg består i hovedsak av bilder av bilulykker

Ikke kjør med promille. Da krasjer du med bussen, eller kanskje du til og med havner i elva. Og det er jo ikke lurt. Hvis du skjønner hvorfor Norsk Rettsmuseum elsker bilder av bilulykker må du gjerne si ifra.

I 1. etg. var det også litt info om fengsel i Norge. Dette viser de på en svært spennende måte, både gjennom dukker i pysj, og med noen jerngreier man kan få løfte på:

Dumme som vi  var, trodde vi utstillingen fortsatte inn her:

Men det gjorde den jo ikke. Det der er utstillingen for de ansatte. Vi ruslet heller opp trappa til utstillingen for besøkende.

Der fant vi et helt rom fylt med politiuniformer, plassert hulter til bulter. Det skaper jo en slags spenning for de som ser på når man aldri  helt skjønner systemet i utstillingen. De er noen luringer, gitt.

Inne i rommet med politiuniformene sto det også en pult. Og ikke en hvilken som helst pult, skal jeg si deg. En pult som ble laget for å brukes som…wait for it…en pult.

Så begynte virkelig utstillingen å ta seg opp. Vi fant en vegg med bilder som forklarte både det ene og det andre, ved bruk av tekst og bilder.

Funnet noen tabletter og sånt? Ta det med deg hjem på kjøkkenet og forsikre deg om at det faktisk er narkotika før du kontakter politiet.

Det hadde nok vært best hvis oppsynstjenesten i utmark hadde sluttet å drive med miljøkriminalitet.

 

Vi så at du putta de kamferdropsene i lomma, ja.

Vi forventet ikke det helt store da vi var ferdig med bildeveggen. Lite visste vi om hva som ventet oss:

Nå begynner vi å snakke her! Heimert! Og se den smakfulle kalenderen, da. Herlig.

Resten av utstillingen var om 2. verdenskrig og tortur. Og det hele ble avsluttet med et viktig og aktuelt spørsmål:

Er drap i ferd med å bli kun statistikk? Ja, hvis man søker på drapsstatistikk og henger opp søkeresultatet på et musem kan man kanskje få inntrykk av det.

Jeg hadde aldri trodd jeg skulle skrive dette, men Smijernsutstillingen i Frognerparken EIER Norsk Rettsmuseum. På vei ut fant vi en annen spennende brosjyre:

Vi småløp bort til Norsk Døvemuseum og gledet oss som unger

Men vi snudde i døra, for det er da ærlig talt grenser for hvor mye man gidder å betale for å lære om døve. Vi tar oss heller en tur på papirmuseet senere i uka. Jeg gleder meg til å se hva de har å by på!

5 comments

  1. Lene

    Jeg ler og ler og ler og ler og blir rett og slett litt støl i kjeven fordi jeg LER. jeg håper ikke det er mange utenlandske turister på dette museet, for da er jeg redd for at de kommer til å gjøre narr av norge til vennene sine… med mindre de har vært på døvemuseet og det viser seg at det er et museum helt uten sidestykke hvis vi tenker på underholdningsverdien. dere bør igrunn sjekke ut dette – merker jeg er svært spent på hvordan det er der.

  2. Gilbertine

    Hmmm… Norsk døvemuseum må jo være verdt pengene, Tonje, uansett pris. Også innen ditt fagfelt har døveklturen en stor betydning. Og hva hadde vel barndommen din vært uten vertshus den gyldne hale? Nei, jeg stemmer FOR et museumsreferat fra det eminente døvemuseet. PS: Sjekk nøye om de har en utstoppet døv der;-)

  3. Tilbaketråkk: Fint vær, glad for at vi får se Muset. « Mellombels
  4. Tilbaketråkk: Prestasjonsangst « MELLOMBELS
  5. Tilbaketråkk: Signmark | MELLOMBELS

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s