Så spiser han bokstavkjeks ved vinduet

Noen ganger er det fint å være lærer, og noen ganger føles det litt for tøft. 1 av 3 nyutdanna lærere bytter yrke i løpet av de tre første årene. Både jeg og kommunen er enige i at det er ganske mange. Vi er derimot ikke enige i hva som er løsningen på problemet, men mer om det senere (hint: den sinte e-posten jeg sendte til arrangørene av et seminar for nyutdanna lærere ble brukt som undervisningsmateriell for kommunens lærermentorer). Enn så lenge kan vi kose oss med et dikt av Gro Dahle, som viser at det er overraskende store likheter mellom en vanskelig dag på jobben for paver og lærere:

DSC_0021

Fra Karneval. Dikt i utvalg av Gro Dahle.

Fikk du med deg innlegget jeg skrev om at jeg synes voldtektsvitser ofte er pysete og ekstremt lite morsomt? Vel, en av bloggerne jeg følger postet nettopp en voldtektssketsj som jeg synes er skikkelig artig. Har du sett denne?

Jeg lo! Men så er det lettere å le av overgripere enn offer.

Les videre

Hilsen surfis

Jeg har herved sendt min første surmaga e-post til en journalist. La meg forklare hvorfor, før du får se hvor pirkete jeg kan være når jeg først bestemmer meg for det. Jeg er veldig glad i Astrid Lindgren. Hun var ei vanvittig kul dame på alle mulige måter, og skrev bøker som jeg en gang i framtida drømmer om å lese til egne barn (og som jeg fortsatt leser selv, rett som det er. Hva er vel mer passende om våren enn å lese om Ronja Røverdatters vårhyl?). E-posten handlet ikke om en tilfeldig skrivefeil. Slikt driver jeg ikke med. Den handlet derimot om en sak om Astrid Lingren, hvor journalisten ramset opp Lindgrens karakterer i en faktaboks:

  • Skapte sterke jenteskikkelser som Pippi Langstrømpe, Madicken og Ronja Røverdatter
  • Har skapt flere andre udødelige skikkelser som Emil i Lønneberget, Karlson på taket, Mio, min Mio, Jonatan og Karl Løvehjerte.

Jentene er sterke, guttene er udødelige. Er ikke det litt unødvendig? Hvorfor skille slik mellom karakterene til en forfatter som så tydelig prøvde å bryte med typiske kjønnsstereotypier? Det er nok helt sikker ikke gjort med vilje, men likevel provoserende nok til at jeg sendte denne e-posten:

Hei Anne Cathrine,

Vi er nok like glade i Astrid Lindgren, og jeg synes saken om Astrid og Sara var spennende, men jeg reagerte litt på faktaboksen:

  • Skapte sterke jenteskikkelser som Pippi Langstrømpe, Madicken og Ronja Røverdatter
  • Har skapt flere andre udødelige skikkelser som Emil i Lønneberget, Karlson på taket, Mio, min Mio, Jonatan og Karl Løvehjerte.

Jeg synes flere av jenteskikkelsene også er udødelige, nemlig. Det gjør helt sikkert du også, og det var nok ikke ment som at jentene er sterke og guttene er udødelige, men det framstår litt sånn likevel.

Hilsen Tonje

Håper ikke Anne Cathrine blir fornærmet. Hun er vel vant til å få e-poster fra surfiser som meg.  Noen ganger virker små detaljer viktige for å skape en bedre hverdag for barn flest.

Oppdatering! Jeg har fått svar, og makan til trivelig journalist skal vi da sannelig lete lenge etter. Anne Cathrine takker for tilbakemelding, mener jeg helt sikkert har rett, og sier at hun skal se på formuleringen. Og vet du hva? Det har hun faktisk gjort! Se hva det står nå:

  • Skapte sterke jenteskikkelser som Pippi Langstrømpe, Madicken og Ronja Røverdatter

  • Har også skapt flere andre minneverdige figurer som Emil i Lønneberget, Karlson på taket, Mio, min Mio, Jonatan og Karl Løvehjerte.

Hurra!

Foto: Ulf Stråhle/SVT Bild

Foto: Ulf Stråhle/SVT Bild

Slutt

Jeg kom over en artikkel på nettsidene til KK (ikke Klassekampen, altså, men Kvinner og Klær) med overskriften «Er «busken» på vei ut igjen?» hvor de skriver at naturlig hår ikke er moderne mer, fordi Kim Kardashian har stilt opp naken og glattbarbert.  Det gjorde meg rasende fordi:

1) kvinners underliv er ikke mote

2) Kim Kardashians nakenbilder skal da sørenmeg ikke ha innflytelse på NOE SOM HELST

Så jeg sendte linken til ei venninne for å klage, og hun svarte ved å sende meg denne videoen, som tydeligvis har skapt stort oppstyr uten at jeg har fått det med meg:

Og det stopper ikke der. Veet har en hel serie av reklamer i samme stil:

Jeg er ikke den første som hisser meg opp over disse reklamene, men ærlig talt, hva er det som skjer med synet på kvinnekroppen? Nå må vi alle bli enige om å skjerpe oss, for det her blir for dumt. Barn ser på det her. Hvis du havner i en ambulanse så skal du IKKE bry deg om hvor lenge det er siden du barberte bikinilinja.

FAEN.

Tyholt er det nye Bromstad, kiiiiiiiies

Jeg har bodd 9 år i kollektiv. Det er lenge. Nå som jeg er 28 merker jeg at det er på tida å prøve å bo et sted uten å forholde meg til så mange mennesker.  Kollektivlivet har vært fint, men nå skal jeg flytte. Flytte! Jeg gleder meg helt sjukt til bare å forholde meg til én person. På Tyholt. Tyholt er det nye Bromstad, kiiiiiiiies.

Her er en liste over ting jeg gleder meg til å gjøre nå som jeg ikke lenger skal bo i kollektiv:

  • Bruke krydder fra krydderhylla uten å bekymre meg for at det har stått der i ca. 10 år
  • Slippe å ta med tannkosten fra badet om morgenen når jeg skal spise frokost, av frykt for at noen i kollektivet velger å dusje en halvtime når jeg skal pusse tennene
  • Invitere hvem jeg vil når jeg vil, uten å spørre noen om det er greit først
  • Aldri mer forholde meg til vaskelister
  • Spille musikk når jeg vil
  • Bruke steikeovnen når jeg vil
  • Sette fram kopper og kar på kjøkkenet uten å være redd for at det knuser på mystisk vis
  • Vite hvem jeg skal skule på hvis det ikke er vasket opp etter middag.
  • Gå i så lite klær jeg vil når som helst!
  • Se hva jeg vil på TV uten å bli flau ( Hello «Drømmen om landsbygda»-maraton)
  • Sove så lenge jeg vil i helgene, uten å bli flau når jeg rusler ut på badet og møter på samboere i treningsklær som har vært ute og mosjonert i flere timer

Siden den lista der fikk meg til å virke som verdens kjipeste menneske, vil jeg nå prøve å veie opp ved å lage ei liste over hva jeg kommer til å savne:

  • Det utrolig koselige rommet mitt på Bakklandet. For seriøst, det er så koselig. Store vinduer, lavt under taket, sovekrok, knirkete gulv og gigantiske rosebusker utenfor vinduet som lever selv om jeg har klipt dem i stykker flere ganger i året.
  • Det gigantiske runde bordet på kjøkkenet, som har en ekstremt harry men også fryktelig praktisk snurreskive på midten.
  • Å kunne gå opp på kjøkkenet og skravle når som helst, fordi det alltids er noen hjemme
  • Seng på kjøkkenet
  • Lære om ting jeg aldri hadde visst noe om hvis jeg ikke bodde med folk som driver med karate, elsker sykling, tror på ånder, tar impulsive turer til plastiske kirurger, kan alt om TV-serier eller er soppeksperter. Takk for det, dere.
  • Få det aller beste kallenavnet jeg noensinne har fått, Tonyeh West, helt uten grunn
  • Dele strømregninga på 5
  • Ha mitt eget rom hvor jeg kan sette fram så rare lamper jeg bare vil, uten at jeg burde ta hensyn til at andre ikke har samme lampesmak som meg (hei Knut)
  • Ha mitt eget rom hvor jeg kan henge opp så mange og store veggtepper jeg bare vil, uten å ta hensyn til andres veggteppehat (hei igjen, Knut)
  • Miste muligheten til å bli så inspirert av The Bloggess at jeg kjøper den utstoppa beveren på Sirkulus og setter den fram på rommet mitt. Er det egentlig lov å hate både veggtepper OG utstoppa dyr? Ganske sikker på at man må velge.
lampe

Farvel, rare lampe

 

veggteppe

Knut vet det ikke ennå, men du skal nok få flytte inn på Tyholt med meg du også, verdens fineste veggteppe

Nå er det altså snart Tyholt som gjelder. Si fra hvis du vil komme på middag!

 

 

Men hvordan var stolen?

Det er deilig å mene ting, og da jeg satt på Dromedar tidligere denne uka, mente jeg ekstremt mye om stolen jeg satt på. Det fikk meg til å fundere på stolers viktighet for meg, for kafeen, for alle mennesker som er på kafe, og ja…VERDEN. Jeg har derfor bestemt meg for å anmelde stoler på kafeer. Jeg gidder tross alt ikke sitte særlig lenge hvis stolen er vond. Er det rettferdig for kafeen at jeg bare anmelder stolene? Herregud for et teit spørsmål. Det er liten vits i å gi tilbakemelding på for mye, for da klarer man ikke ta tak i noe. Bare spør alle som har skrevet noe om pedagogikk de siste 10 årene.

Siden jeg er drittlei av vurderingskriterier, skal jeg ikke lage faste kriterier som alle stolene skal vurderes ut fra, men ta det litt som det kommer. Deal with it, people. Hilsen utmattet lærer.

Første stol som skal anmeldes, befinner seg på Dromedar i Olav Tryggvasons gate i Trondheim. Her er den: IMAG0771

Brunt tre og metall. Ikke spennende, men heller ikke stygg. Den er derimot ganske høy, så selv høyinger som meg kan dingle med bena eller hvile dem på den praktiske stanga foran stolen. Det må nevnes at da jeg tok dette bildet, sto Bård Tufte Johansen rett utenfor vinduet. Det er ganske stas for en trønder som nå har bodd i Trondheim så lenge at jeg blir starstruck av Snorre Valen.

IMAG0774Men alt er ikke fryd og gammen og kjendiseri med denne stolen. Bare se her:

IMAG0770Verdens kortste stolrygg. Prøv å len deg tilbake, og du kommer til å falle ned og skade deg. Kanskje brekke ryggen, til og med, og jeg hører rykter om at det er ganske alvorlig. Jeg har lang overkropp, så jeg ender med å lene meg framover som en slags bamse med for lite fyll når jeg sitter her. Det er verken særlig behagelig eller pent å se på. Jeg har da virkelig nok problemer, om ikke stolen skal ødelegge holdninga mi også. Du kan jo ta det som hverdagstrening, og sitte rett i ryggen uten støtte mens du drikker kaffen din, men det gidder ikke jeg. Jeg drar ikke på kafé for å trene. Heller tvert imot.

Stolen rett bak meg, hadde ikke samme problem:

IMAG0775Men så er det ikke den jeg anmelder, så det kan være det samme. Personen som satt på andre siden av bordet synes forresten jeg er tidenes rareste person nå. Jeg måtte ta bilde i denne vinkelen slik at han ikke trodde spørsmålet «Kan jeg ta bilde av stolen der?» var en unnskyldning for å snike meg til et bilde av ham.

Konklusjon: Pluss for at jeg kan dingle med bena, for tro meg, det skjer ikke ofte. Også pluss for buet rygg, som gjør den litt mer behagelig. Megaminus for at den buete ryggen er ubrukelig, siden den er for kort til å lene seg tilbake på. Også et lite minus for at den trenger en stang foran seg for at den sittende skal få hvile bena. Stoler burde i utgangspunktet klare seg uten hjelp, synes nå jeg.

Terningkast: 3