Tonje tester te

Siden det finnes fryktelig mange ulike typer te, har jeg satt igang et småstilt prosjekt, kalt Tonje tester te. Livet som tedrikker er ikke alltid så lett, i en verden fylt med folk som (sier de) liker kaffe, så dette er et forsøk på å gjøre livet vårt lettere.

Jeg kan ikke teste noe som helst uten skikkelige vurderingskriterier, så jeg har selvfølgelig snekret sammen et aldri så lite vurderingsskjema (in your face, kolleger som sender snaps av at dere jobber uka før ferien er over, jeg forbereder meg også, på en måte!) :

Vurderingskriterier bilde

Jeg skal nå forklare noen av vurderingskriteriene, slik at det ikke er noen som helst tvil om hva som skal til for å oppnå høy måloppnåelse. La oss starte med smak:

Nypesmak: Dette punktet forklarer seg selv, siden nypesmak er den beste tesmaken. Nypesmak-kriteriet er derfor det viktigste kriteriet. Mange sliter med å innrømme at nypete er den beste tesmaken, dessverre, men jeg håper at denne testen kan gjøre tedrikkere tryggere, slik at de tør og stå fram som nypeelskere. Du trenger ikke bestille grønn te med fennikel på kafé for å være kul lenger. Du trenger ikke det. Du er fri! Og apropos fennikel:

Lakris/anis/fennikel-kriteriet, også kjent som usmakkriteriet, kan enkelt forklares av mitt store forbilde, Leslie Knope, som har de samme meningen om salat som jeg har om lakris, fennikel og anis:

Styrke: Enkelt og greit en vurdering av om du bør bruke mer enn én tepose, eller om du kanskje bør fjerne tepose fort, fordi smaken blir så sterk. Som det surrehuet jeg er, kan jeg ikke drikke te hvor jeg må ta tiden på hvor lenge teposen kan være i koppen før jeg kan fjerne den. Te som blir bitter og rar hvis jeg glemmer posen i koppen kan brenne. Det samme gjelder i grunnen temperatur, men det er et så åpenlyst kriterie at jeg ikke gidder å ha det med i vurderingsskjema, engang. Ingen gidder å lage te hvis du må måle at vannet er 75 grader før du kan legge posen i koppen.

Kald smak: Siden jeg ofte glemmer teposen i koppen blir du nok ikke overrasket over at jeg ofte glemmer hele koppen. Da er det fryktelig praktisk med te som smaker godt kald (hei nypete!). Bare kall det iste, så føles det ikke så rart heller.

Annen smak: Ok, jeg skal innrømme det. Det finnes andre smaker enn nype som smaker godt i te. Disse smakene er ofte veldig like nypesmak, men læll da. Jeg skal ta litt hensyn til andre smaker også.

Innpakning: Utsiden teller også, hilsen person som elsker yogi-te på grunn av visdomsordene på den lille lappen i enden av tråden (har den lappen et navn?). Utseende er derimot ikke alt, noe som forklarer hvorfor all Pukka-te er bannlyst og utestengt fra denne testen, til tross for veldig fin innpakning. Det hjelper sørenmeg ikke når all teen smaker fennikelhelvete.

Poser: Jeg har jo nettopp avslørt at jeg liker visdomsord på den lille lappen, så posen har selvfølgelig noe å si. Men jeg liker best te som ikke har tråd og lapp, altså poser uten tråd eller løs te, fordi det føles så mye mer miljøvennlig. Jeg (vi?) gidder jo uansett ikke å fjerne posen fra koppen før den er tom, så hva skal jeg med tråden? Så hvis teen har tråd, så bør det sannelig stå en floskel på den lappen.

Mote. Dette innlegget handler om mote.

Det er ikke så lett å finne sin egen stil, men som lektor som tar skolebiblioteksutdanning, så går det bare en vei. Papegøyeøredobb. I entall. MEN. Alle veier fører til Rom-papegøyeøredobben (jeg vet, jeg er en ordsmed!), og den veien jeg har valgt, inneholder voksenutgaver av babyklær. Jeg kunne ikke vært mer ekstatisk over å ha kjøpt en voksenutgave av denne:

 

Min motevekkelse skjedde på jakt etter gave til en liten tass i barneavdelingen på hm, hvor jeg til min store overraskelse fant alle de klærne jeg stadig er på jakt etter i alskens damebutikker. Det er altså i babyavdelinga alle de flinke designerne befinner seg. Det er tragisk. Jeg er ganske sikker på at dette, på en eller annen måte, er diskriminering.

Men heldigvis fikk jeg altså kjøpt meg en ganske så god kopi! Det du nå skal se er altså en kvinne over 30, som er intet mindre enn 1.78 på strømpelesten, iført en snekkerbukse med knyteseler. En sånn hvor hele greia må av hvis man skal på do, for i motsetning til babyversjonen, så har ikke min praktiske knapper på undersiden av begge beina. Og jeg elsker den. Sånn har det blitt.

IMG_20170727_144046-ANIMATION (1)

Jeg drømmer nå om at noen skal lage en voksenversjon av disse også:

Make it happen, people!

Ærlighet varer lengst

Vet du hva som hadde vært slemt? Å henge ut ensomme mennesker som søker venner eller kjærester gjennom annonser i damebladet Familien. Så det skal jeg i hvert fall ikke gjøre! Jeg skal bare skrive om annonsene bittelitt, slik at de får fram akkurat det de mener. Jeg har nemlig en følelse av at de går litt rundt grøten. Siden hvem som helst kan kalle seg et medium, ifølge Folkeopplysningen, så skal jeg finne fram mine synske evner og få fram innsendernes tanker i en ny og forbedret annonse. Det er jo først da de finner de menneskene de faktisk vil ha, tenker jeg.

 

hurtigruta

Tur med hurtigruta

Nå kan jeg endelig dra på Hurtigruta og spise akkurat hva jeg vil! Min avdøde kone gjorde alt som sto i hennes makt for å holde meg unna medisterkakene på Hurtigrutas koldtbord. Nå er hun død, og her sitter jeg, alene med det høye kolesterolet mitt. Det er ensomt, for hun var en fin dame, min kone, selv om hun ikke hadde peiling på kosthold. Jeg håper derfor du kan bli med meg på tur, både for å holde meg med selskap og fylle tallerkenen min med alt som drypper av fett på koldtbordet.
P.S. Det ER noe som heter dessertmage
Venter på svar fra deg

ikkehektapainternett

God armkrok

Det er så varmt i Syden. Jeg bare forstår ikke hvorfor folk gidder å reise dit, man bare går rundt og svetter hele dagen lang, med sand overalt. Så kommer man tilbake til hotellet og gleder seg til air condition, men så fungerer den ikke og ingen på hotellet forstår trøndersk og så har de ikke Dahls og så får man ikke bade etter klokka 22 og så fikk jeg bare sånn bitteliten kaffe etter  middagen, selv om jeg bestilte en helt normal kaffe. Burde ikke normal kaffe være standard størrelse, så kan man heller bestille en liten kaffe hvis det er det man vil ha? Hver gang jeg går inn på Facebook så legger noen ut bilder fra Syden og så kommer den kvelende varme følelsen tilbake. Venter i spenning.
Trøndelag

grillmester

Hytteselskap

Datteren og svigersønnen min ga meg en gassgrill i bursdagsgave (selv om jeg egentlig ønsket meg den himmelblå kofta fra Husfliden). De tok grillen med på hytta og kastet den gode gamle kullgrillen som jeg har brukt i alle de år. Gassgrillen hater meg og nekter å fungere, uansett hva den kjekke, men irriterende mannen fra Elkjøp sier at jeg skal gjøre over telefon.Det hadde vært flott hvis du kan hjelpe meg med grillen og ta et glass rødvin med meg på terrassen mens vi koser oss med grillmat.
Felles hygge

sprekdame80ar

Dame 80 år

Enten så lyver jeg på alderen eller så er jeg verdens råeste 80-åring og Tonjes nye idol.

vennskapslys

Vennskapslys

Alt jeg vil ha er en person å se kunstløp med. Hjemme i stua, bare oss to og Eurosport, hele dagen lang. Alle menn jeg har møtt så langt skifter kanal til TV2 Sport og insisterer på å kjøre bil for å handle, heller enn å bare bruke Adams matkasse så vi slipper å  gå ut. Det er ikke Eurosport i bilen, så jeg ga den bort. Du må heller ikke ha bil. Alle menn jeg har møtt så lang har vært stjernetegnet Løven så vennligst fortell hvilket stjernetegn du er, så jeg ikke går i samme fella igjen.
Kreps

 

 

Så spiser han bokstavkjeks ved vinduet

Noen ganger er det fint å være lærer, og noen ganger føles det litt for tøft. 1 av 3 nyutdanna lærere bytter yrke i løpet av de tre første årene. Både jeg og kommunen er enige i at det er ganske mange. Vi er derimot ikke enige i hva som er løsningen på problemet, men mer om det senere (hint: den sinte e-posten jeg sendte til arrangørene av et seminar for nyutdanna lærere ble brukt som undervisningsmateriell for kommunens lærermentorer). Enn så lenge kan vi kose oss med et dikt av Gro Dahle, som viser at det er overraskende store likheter mellom en vanskelig dag på jobben for paver og lærere:

DSC_0021

Fra Karneval. Dikt i utvalg av Gro Dahle.

Fikk du med deg innlegget jeg skrev om at jeg synes voldtektsvitser ofte er pysete og ekstremt lite morsomt? Vel, en av bloggerne jeg følger postet nettopp en voldtektssketsj som jeg synes er skikkelig artig. Har du sett denne?

Jeg lo! Men så er det lettere å le av overgripere enn offer.

Les videre

Hilsen surfis

Jeg har herved sendt min første surmaga e-post til en journalist. La meg forklare hvorfor, før du får se hvor pirkete jeg kan være når jeg først bestemmer meg for det. Jeg er veldig glad i Astrid Lindgren. Hun var ei vanvittig kul dame på alle mulige måter, og skrev bøker som jeg en gang i framtida drømmer om å lese til egne barn (og som jeg fortsatt leser selv, rett som det er. Hva er vel mer passende om våren enn å lese om Ronja Røverdatters vårhyl?). E-posten handlet ikke om en tilfeldig skrivefeil. Slikt driver jeg ikke med. Den handlet derimot om en sak om Astrid Lingren, hvor journalisten ramset opp Lindgrens karakterer i en faktaboks:

  • Skapte sterke jenteskikkelser som Pippi Langstrømpe, Madicken og Ronja Røverdatter
  • Har skapt flere andre udødelige skikkelser som Emil i Lønneberget, Karlson på taket, Mio, min Mio, Jonatan og Karl Løvehjerte.

Jentene er sterke, guttene er udødelige. Er ikke det litt unødvendig? Hvorfor skille slik mellom karakterene til en forfatter som så tydelig prøvde å bryte med typiske kjønnsstereotypier? Det er nok helt sikker ikke gjort med vilje, men likevel provoserende nok til at jeg sendte denne e-posten:

Hei Anne Cathrine,

Vi er nok like glade i Astrid Lindgren, og jeg synes saken om Astrid og Sara var spennende, men jeg reagerte litt på faktaboksen:

  • Skapte sterke jenteskikkelser som Pippi Langstrømpe, Madicken og Ronja Røverdatter
  • Har skapt flere andre udødelige skikkelser som Emil i Lønneberget, Karlson på taket, Mio, min Mio, Jonatan og Karl Løvehjerte.

Jeg synes flere av jenteskikkelsene også er udødelige, nemlig. Det gjør helt sikkert du også, og det var nok ikke ment som at jentene er sterke og guttene er udødelige, men det framstår litt sånn likevel.

Hilsen Tonje

Håper ikke Anne Cathrine blir fornærmet. Hun er vel vant til å få e-poster fra surfiser som meg.  Noen ganger virker små detaljer viktige for å skape en bedre hverdag for barn flest.

Oppdatering! Jeg har fått svar, og makan til trivelig journalist skal vi da sannelig lete lenge etter. Anne Cathrine takker for tilbakemelding, mener jeg helt sikkert har rett, og sier at hun skal se på formuleringen. Og vet du hva? Det har hun faktisk gjort! Se hva det står nå:

  • Skapte sterke jenteskikkelser som Pippi Langstrømpe, Madicken og Ronja Røverdatter

  • Har også skapt flere andre minneverdige figurer som Emil i Lønneberget, Karlson på taket, Mio, min Mio, Jonatan og Karl Løvehjerte.

Hurra!

Foto: Ulf Stråhle/SVT Bild

Foto: Ulf Stråhle/SVT Bild

Tyholt er det nye Bromstad, kiiiiiiiies

Jeg har bodd 9 år i kollektiv. Det er lenge. Nå som jeg er 28 merker jeg at det er på tida å prøve å bo et sted uten å forholde meg til så mange mennesker.  Kollektivlivet har vært fint, men nå skal jeg flytte. Flytte! Jeg gleder meg helt sjukt til bare å forholde meg til én person. På Tyholt. Tyholt er det nye Bromstad, kiiiiiiiies.

Her er en liste over ting jeg gleder meg til å gjøre nå som jeg ikke lenger skal bo i kollektiv:

  • Bruke krydder fra krydderhylla uten å bekymre meg for at det har stått der i ca. 10 år
  • Slippe å ta med tannkosten fra badet om morgenen når jeg skal spise frokost, av frykt for at noen i kollektivet velger å dusje en halvtime når jeg skal pusse tennene
  • Invitere hvem jeg vil når jeg vil, uten å spørre noen om det er greit først
  • Aldri mer forholde meg til vaskelister
  • Spille musikk når jeg vil
  • Bruke steikeovnen når jeg vil
  • Sette fram kopper og kar på kjøkkenet uten å være redd for at det knuser på mystisk vis
  • Vite hvem jeg skal skule på hvis det ikke er vasket opp etter middag.
  • Gå i så lite klær jeg vil når som helst!
  • Se hva jeg vil på TV uten å bli flau ( Hello «Drømmen om landsbygda»-maraton)
  • Sove så lenge jeg vil i helgene, uten å bli flau når jeg rusler ut på badet og møter på samboere i treningsklær som har vært ute og mosjonert i flere timer

Siden den lista der fikk meg til å virke som verdens kjipeste menneske, vil jeg nå prøve å veie opp ved å lage ei liste over hva jeg kommer til å savne:

  • Det utrolig koselige rommet mitt på Bakklandet. For seriøst, det er så koselig. Store vinduer, lavt under taket, sovekrok, knirkete gulv og gigantiske rosebusker utenfor vinduet som lever selv om jeg har klipt dem i stykker flere ganger i året.
  • Det gigantiske runde bordet på kjøkkenet, som har en ekstremt harry men også fryktelig praktisk snurreskive på midten.
  • Å kunne gå opp på kjøkkenet og skravle når som helst, fordi det alltids er noen hjemme
  • Seng på kjøkkenet
  • Lære om ting jeg aldri hadde visst noe om hvis jeg ikke bodde med folk som driver med karate, elsker sykling, tror på ånder, tar impulsive turer til plastiske kirurger, kan alt om TV-serier eller er soppeksperter. Takk for det, dere.
  • Få det aller beste kallenavnet jeg noensinne har fått, Tonyeh West, helt uten grunn
  • Dele strømregninga på 5
  • Ha mitt eget rom hvor jeg kan sette fram så rare lamper jeg bare vil, uten at jeg burde ta hensyn til at andre ikke har samme lampesmak som meg (hei Knut)
  • Ha mitt eget rom hvor jeg kan henge opp så mange og store veggtepper jeg bare vil, uten å ta hensyn til andres veggteppehat (hei igjen, Knut)
  • Miste muligheten til å bli så inspirert av The Bloggess at jeg kjøper den utstoppa beveren på Sirkulus og setter den fram på rommet mitt. Er det egentlig lov å hate både veggtepper OG utstoppa dyr? Ganske sikker på at man må velge.
lampe

Farvel, rare lampe

 

veggteppe

Knut vet det ikke ennå, men du skal nok få flytte inn på Tyholt med meg du også, verdens fineste veggteppe

Nå er det altså snart Tyholt som gjelder. Si fra hvis du vil komme på middag!

 

 

Men hvordan var stolen?

Det er deilig å mene ting, og da jeg satt på Dromedar tidligere denne uka, mente jeg ekstremt mye om stolen jeg satt på. Det fikk meg til å fundere på stolers viktighet for meg, for kafeen, for alle mennesker som er på kafe, og ja…VERDEN. Jeg har derfor bestemt meg for å anmelde stoler på kafeer. Jeg gidder tross alt ikke sitte særlig lenge hvis stolen er vond. Er det rettferdig for kafeen at jeg bare anmelder stolene? Herregud for et teit spørsmål. Det er liten vits i å gi tilbakemelding på for mye, for da klarer man ikke ta tak i noe. Bare spør alle som har skrevet noe om pedagogikk de siste 10 årene.

Siden jeg er drittlei av vurderingskriterier, skal jeg ikke lage faste kriterier som alle stolene skal vurderes ut fra, men ta det litt som det kommer. Deal with it, people. Hilsen utmattet lærer.

Første stol som skal anmeldes, befinner seg på Dromedar i Olav Tryggvasons gate i Trondheim. Her er den: IMAG0771

Brunt tre og metall. Ikke spennende, men heller ikke stygg. Den er derimot ganske høy, så selv høyinger som meg kan dingle med bena eller hvile dem på den praktiske stanga foran stolen. Det må nevnes at da jeg tok dette bildet, sto Bård Tufte Johansen rett utenfor vinduet. Det er ganske stas for en trønder som nå har bodd i Trondheim så lenge at jeg blir starstruck av Snorre Valen.

IMAG0774Men alt er ikke fryd og gammen og kjendiseri med denne stolen. Bare se her:

IMAG0770Verdens kortste stolrygg. Prøv å len deg tilbake, og du kommer til å falle ned og skade deg. Kanskje brekke ryggen, til og med, og jeg hører rykter om at det er ganske alvorlig. Jeg har lang overkropp, så jeg ender med å lene meg framover som en slags bamse med for lite fyll når jeg sitter her. Det er verken særlig behagelig eller pent å se på. Jeg har da virkelig nok problemer, om ikke stolen skal ødelegge holdninga mi også. Du kan jo ta det som hverdagstrening, og sitte rett i ryggen uten støtte mens du drikker kaffen din, men det gidder ikke jeg. Jeg drar ikke på kafé for å trene. Heller tvert imot.

Stolen rett bak meg, hadde ikke samme problem:

IMAG0775Men så er det ikke den jeg anmelder, så det kan være det samme. Personen som satt på andre siden av bordet synes forresten jeg er tidenes rareste person nå. Jeg måtte ta bilde i denne vinkelen slik at han ikke trodde spørsmålet «Kan jeg ta bilde av stolen der?» var en unnskyldning for å snike meg til et bilde av ham.

Konklusjon: Pluss for at jeg kan dingle med bena, for tro meg, det skjer ikke ofte. Også pluss for buet rygg, som gjør den litt mer behagelig. Megaminus for at den buete ryggen er ubrukelig, siden den er for kort til å lene seg tilbake på. Også et lite minus for at den trenger en stang foran seg for at den sittende skal få hvile bena. Stoler burde i utgangspunktet klare seg uten hjelp, synes nå jeg.

Terningkast: 3

 

 

 

The worst cat

Jeg humrer meg nesten ihjel av den sida her, så jeg tenkte kanskje du også var interessert. Det er en samling bilder av en forferdelig katt. Høres kanskje ikke så morsomt ut, men tro meg, det er hysterisk. Og den oppdateres! Trykk og fnis, om du har tid: http://worstcats.tumblr.com/

Diakonissenes oblatmonopol

En av mine mest trofaste lesere inviterte meg med på gudstjeneste for noen uker siden. Hun er med i et kor som skulle synge ved en gudstjeneste på Zion helse- og veldferdssenter (eller gamlehjem, som vi kalte det før i tida). Jeg takket selvfølgelig ja, siden dette passer perfekt inn i Religionssnylting-konseptet mitt.

Fellesrommet var fullt av beboerne på Zion og medlemmer av Strinda menighet. Og meg og ei venninne, da. Gudstjenesten var veldig lik alle andre gudstjenester, men skilte seg ut på noen måter. En av tingene som gjorde at denne gudstjenesten var ulike andre, var en av beboerne på Zion, med rom inn mot fellesarealet. Rundt hele fellesarealet var det dører inn til beboernes rom. En av de som droppa å møte opp på gudstjeneste, valgte helle å høre på Justin Timerblake mens hun støvsugde rommet sitt. Døra sto på vidt gap, og lyden ble skrudd høyere og høyere, for å overdøve både gudstjeneste og ekstremt høylydt støvsuger. Men det var jo forfriskende med litt popmusikk melom all korsagen, forsåvidt. En annen måte denne gudstjeneste skilte seg fra andre, var at presten gikk rundt med nattverden. De få gangene jeg har vært på gudstjenester, har jeg ikke brukt å gå fram til presten under nattverden. Det føles litt vel snyltete å skulle spise deler av den guden man egentlig ikke tror på, selv for en religionssnylter som meg. Men her kom altså presten, og vet du hva? Jeg klarte ikke å takke nei til verken Jesu legeme eller blod. Og det var her jeg fant ut hva dette blogginnlegget må handle om. Jeg skulle jo egentlig skrive om hvor trivelig det var på Zion, med fin korsang, stort kakebord og gamle damer i utrolig fargerike og flotte klær, men jeg er redd det må vike for noe mye viktigere, nemlig nattverdoblater.

Jeg skjønner at poenget med å spise Jesu blod og legeme ikke er at det skal smake godt, men det får da være måte på. Har du smakt nattverdoblat i det siste? Jeg ble så overrasket over at noe i kjeksform kan smake så guffent at jeg søkte opp hvem som lager oblatene. Det viser seg å være Diakonissehusets oblatbakeri. Dette har de drevet med siden 1888, og har eneansvaret for å forsyne Den norske kirke, misjonen og andre kristne organisasjoner med oblater. MONOPOL, altså. På verdens kjipeste kjeks. Noen må ringe Dan Brown, for det her er krise. Og hva koster de? 1 krone pr. stykk. Det er for mye. Jeg lo høyt da jeg fant dette sitatet på bakeriets nettside:

Oblater er ferskvare og vi kan derfor ikke oppbevare store lager, men produserer etter bestilling. Normal leveringstid vil være to til tre uker. […] Oblatene må oppbevares mørkt og tørt. Sett gjerne eskene i en kakeboks. De bør ikke lagres for lenge.

Det er ikke lov å servere papp, og påstå at det er ferskvare som må oppbevares mørkt og kaldt i en kakeboks. Alle som har smakt på disse oblatene kjenner at det ikke er det minste tegn til fuktighet i dem. Det er så tørt. Helt fullstendig knusktørt. Og det er et hån mot alle verdens kakebokser å legge nattverdoblater i dem.

Oblatene lages på denne maskina:

nattverdoblatDere lurer ingen, diakonisser. Alle ser at det der er den ene veggen i ei pappeeske, trykt godt sammen og stemplet med Jesus.  Jeg foreslår at Den norske kirke spanderer på seg en stor hullemaskin og en pakke A4-ark. Der sparte dere de millionene.