Jeg har fått prestasjonsangst. Skikkelig prestasjonsangst. Nå er det flere (det er lov å skrive flere når det er mer enn én. For eksempel to) som skal komme på besøk til Trondheim de neste ukene, og har bedt om å bli tatt med på et artig museum. Og vet du hva? Trondheim har ikke det helt store å by på når det kommer til museum. Jeg har besøkt og skrevet om de fleste før, og det blir jo for dumt med gjenbruk. Merkelig nok finner jeg ingen informasjon om bittesmå museum i leiligheter eller kjellere her. Hva er det med folk? Er alle så opptatt av å være joviale at de helt har glemt verdien av å vise frem tilfeldige ting?

Jeg satser på at besøket blir fornøyd med Døvemuseet og Sporveismuseet, for det er alt jeg har å by på for øyeblikket. Døvemuseet kjenner du kanskje igjen, hvis du har fått med deg slutten av dette innlegget (der kan du også lese om Norsk Rettsmuseum, som mener det dekker både domstolene, politiet, påtalemyndigheten og kriminalomsorgen, og forteller om lov og rett i både fortid og samtid. Det kan jo diskuteres om de lykkes med det).  Uansett har jeg fått spørsmål om de har utstillingsdukker av døve på Døvemuseet, eller kanskje til og med ekte døve mennesker, så jeg gleder meg til å se! Det burde de jo ha. Og på Sporveismuseet har vogn 29 fått ny bakplate, så jeg kan ikke forstå annet enn at det blir imponerende saker.

Jeg må lete mer etter museum i Trondheim, ass. Kanskje det er hemmelige museum her? Sånn som de utestedene i storbyer som ikke har skilt, men man må vite hvor er? Det må være noe sånt. Jeg tvilholder på håpet! (Eller så kan du jo ta i et tak og lage et museum som jeg kan komme og besøke. Jeg er ikke kravstor).