MELLOMBELS

La meg fortelle deg hvorfor du burde se opp til meg/lage en statue av meg i hagen din/ha et Tonje-alter på rommet ditt. Jeg har ei pute med lommer til godteri:

Er ikke det der det lureste du har sett, så er du jo helt sjuk i hodet.

Hvis jeg vil, kan jeg gjemme godteriet unna, så tror folk at jeg bare spiser klementiner og drikker te.

Mehehehehe.

 

Jeg har studert i mange år. Jeg vil ikke fortelle hvor mange, for da føler jeg meg så gammel. I løpet av disse årene har jeg lært litt av hvert, og jeg tenkte å være så snill at jeg deler mitt beste eksamenstips: kjempetjukke fargestifter.

Jeg har brukt de samme gjennom alle årene jeg har studert, men siden jeg glemte dem på Levanger, måtte jeg kjøpe nye. Se så fine de er, da:

Jeg er forelska. Men hva skal man med store fargestifter? Jo, du skal sprite opp notatene dine, vel! Og hvis du er like elendig til å tegne som meg, så slipper du å bekymre deg for kvaliteten hvis du bruker store fargestifter. De er ikke laget for å tegne fint med. Se bare her:

Og som du ser av notatene mine, så er det noen artikler som trenger tegninger, så man ikke DØR av å lese dem.

Dette kan også hjelpe, hvis du vet at du må lese noe flere ganger.

Det trenger ikke alltid være tegninger, heller. Noen ganger funker det like godt med skrift. For eksempel hvis du MÅ bruke tid på å lage en overskrift som tar opp halve arket:

Eller gi deg selv gode råd underveis i lesingen:

Lykke til!

Nå er det høst, også kjent som strikketid! Med nasjonal strikkekveld, og det hele. Jeg slenger meg selvfølgelig på trenden, og har kjøpt meg denne flotte oppskriftspermen på Fretex, med strikkeoppskrifter fra 80-tallet:

Jeg viste den frem til noen venner på fredag, og fikk bekreftet at det ikke bare var jeg som syntes at bildene var…hva skal jeg si…kjempefine! Og jada, jeg vet at det er litt oppbrukt å gjøre narr av klærne på 80-tallet, men det er i grunnen ikke klærne jeg reagerer på. Det er positurene. Bare se her:

I hele mitt liv har jeg hørt klaging på at menn tar for mye plass. De sitter bredbeint, mens vi kvinner har blitt lært opp til å sitte med bena samlet for å gjøre oss så små som mulig (og ikke vise trusa). Det er jo tydeligvis bare svada. Se på disse damene fra 80-tallet, da. De er profesjonelle skrevere. Så da vet vi hva vi må gjøre, kvinner. Ta skrevinga tilbake!

Her er noen ekstra godbiter:

Av alle shortser, så valgte hun den der.

De øynene der lyser av rent og ekte hat.

Jeg vet ikke helt hva som foregår på det bildet her, men jeg er ganske sikker på at det finnes en  voksen mann et sted i Norge som ville gitt ganske mye for at det bildet her forsvinner.

Jeg ser en giftering 😦

Strikka sykkelshorts.  Wow.

Jeg har fått min første sinte kommentar! Bare se her!

OKTOBER 28, 2013 – 12:14 PM LOTTE FUCKINGS BRØNDBO ghjett a har du sett mailen min biutchb

jeg er litt sint på deg fordi du ikke oppgir de ekte navnene på stolene, det er ingen andre bilder eller noen informasjon om dem på nettet og jeg er lei av å komme inn på den tyeite bloggen din annenhvert minutt bare for å se en teit artikkel om fuckings bullshit GUD

Tror kanskje dette betyr at jeg har en ekte blogg. Jeg mistenker at denne «Lotte Fuckings Brøndbo» er noen jeg kjenner som prøver å lure meg, men jeg krysser fingrene for at dette mennesket faktisk finnes. Det er uansett veldig hyggelig at noen har lest et gammelt innlegg og valgt å legge igjen en liten beskjed. Og hun tar opp noe viktig. Jeg har ikke vært flink nok til å skrive ned det ekte navnet på stolene i innlegget Alle liker stoler. Lotte synes dette er helt forferdelig, og etter litt søking har jeg i det minste funnet navnet på én stol. Håper det hjelper, Lotte. Hvis ikke kan du ta deg en tur på Kunstindustrimuseet og finne ut av det selv. Neste gang jeg drar på museum skal jeg være flinkere til å legge merke til navn! Takk for tilbakemelding.

Men jeg har et spørsmål til deg, Lotte. Hvem er det som tvinger deg til å «komme inn på den tyeite bloggen min annenhver minutt for å bare for å se en teit artikkel om fuckings bullshit GUD»? For jeg vil gjerne bli kjent med denne personen og ansette henne eller han til å tvinge flere inn på bloggen. Det virker jo ekstremt effektivt.

Jeg har glemt pc-laderen min. PÅ LEVANGER. Dette går rett inn på lista over topp 5 verste ting som har skjedd i livet mitt (og nei, det her er ikke tidspunktet å påpeke at det betyr at jeg har hatt et enkelt/begivenhetsfattig/fint liv).

Så da blir det mobilblogging til jeg får tilbake laderen. Jeg er i 20-åra, vøtt. Ekke no’ problem for meg det. Det nye og hippe er forresten innlegg uten bilder.