MELLOMBELS

Kvinner – et vanlig syn

juli 11th, 2012

Skal du ut og reise i sommer? Da er dette virkelig posten for deg, for her kan du lære litt mer om toll. Jeg har vært på Norsk Tollmuseum! Det ligger i Tollbugata. Er ikke det gjennomført, så vet ikke jeg. Og ikke nok med det, museet er også medlem av IACM, Intenational Association of Customs / Tax Museums, så det her er ikke noe tull!

Det er fint å tenke på at det finnes mange flere tollmuseum rundt om i verden som venter på besøk (roadtrip?). Siv gikk med på enda et museumsbesøk denne uka, og da vi kom til Tollbugata ble vi møtt av en trivelig kar med knallgrønne briller som virket ekstremt glad for at vi kom. Vi var de første gjestene på museet den dagen, så han tok med seg nøklene og låste opp utstillingen for oss. Vi måtte opp en trapp og inn tre låste dører før vi endelig kom inn til museet. Jeg elsker sånt. Mannen med de flotte brillene skrudde på lys og skjermer og lot oss kose oss i utstillingen alene.

Så hva er tollmuseet? Jo, det er fire rom med utallige eksempler på ulike tollskilt, tollflagg og ting som har blitt forsøkt smuglet inn i landet. I tillegg har de valgt å fokusere mye på Tollskolen, med informasjon om alt fra treningsapparat nederst i gangen på skolen, til flere år med kvinnekamp. Men før vi fordyper oss i Tollskolen må vi jo se litt på resten av museet også:

Visste du at vi var det eneste landet i verden som hadde totalforbud mot rullebrett? Det var miljøvernminister Gro Harlem Brundtland som i 1977 fikk igjennom at vi ikke ville ha rullebrett i Norge. I USA var det i 70-årene flere hundre tusen ulykker med rullebrett, og det var grunnen til forbudet. Gro, ass. Og rullebrettsmuglerne var fæle folk!

Alle gjenstandene hadde fått små og informative lapper for å beskrive hva vi så. Som du ser jobber den norske versjonen av Dwight i tollvesenet.

Trodde jeg fikk meg nye bestevenner på museet, men de ville ikke bli med meg hjem og se på Sister Sister da jeg dro : (

Vi kan vel være enige om at det er bedre at det speilet var fylt med kokain enn at noen hadde fraktet det med seg fordi de syntes det var fint.

Tollskilt fra Kongsvinger, Kornsjø, Trondheim og Arendal. Hvis du er glad i skilt er Tollmuseet virkelig stedet for deg. Det var så mange skilt. Har aldri sett så mange skilt før.

Smugling er seriøse saker, og for å få en slutt på det må man ty til sterke kampanjer. Her er en av dem (jeg elsker skrivestilen)

Teksten:

God tur hjem og klem fra de nye vennene du fikk under ferieoppholdet. Men du fikk en ting til. En konvolutt som de ba deg levere til en bekjent i Norge. Det var det de ba om. En liten vennetjeneste. Så slapp de bryet med å sende den i posten. Sa de. Da du ble stoppet på flyplassen, var det ikke tolleren som ble sjokkert, men du selv. Den lille pakken hadde et innhold du ikke hadde drømt om. Marerittet er i gang. Arrestasjon og avhør. At du er kommet uskyldig opp i situasjon er det bare du som vet. Pluss noen som var dine venner i syden.

Men da var det på tide med Tollskolen! Du trodde kanskje det var lett å bli toller, du? Hah! For en tullete ting å tro. Og når det kommer til informasjon om tollskolen er all informasjon viktig informasjon. Det var sånn ca. 50 plakater, og her kommer et lite utvalg. Les og lær!

På tollskolen diskuteres også diskusjonen. Da kommer man blant annet frem til at enkelte ting aldri endrer seg.

Ergometersykkel og ribbevegg i gangen. Hva er det du venter på? Send inn søknad, for svingende!

Hvorfor boikotte de som måtte ønske å ha litt fyldig hår, når de ellers er korrekte og utfører sin tjeneste førsteklasses?

Nå kommer informasjon om kvinnekampen! En merkelig form for kvinnekamp som får meg til å tvile på om likestilling egentlig er det beste i yrkeslivet.

Den boken her finnes. Noen har skrevet den boken her, og så har noen gitt den ut.

Flott overskrift!

Borghild Jacobsen har prioriteringen i orden

Over ser du avisklippet som får meg til å lure på om likestillingen har kommet for langt. Se så stas det var å være kvinne, nei jeg mener kontingent fra det smukke kjønn, før da gitt!

Det var det var Norsk Tollmuseum! Jeg avslutter med en sang og litt sylskarp tollhumor. Det var ikke noe informasjon å finne om sangens kontekst, men det virker som den er skrevet av noen fra Tollskolen. Flott er den, i hvert fall!

Ikke si det til politiet

juli 9th, 2012

«La oss finne på noe bøll!» utbrøt Siv, mens hun så seg rundt og smilte lurt. Vi hadde gått tom for ting å finne på i regnet, etter et timeslangt besøk på Tollmuseet (post om det kommer). Jeg syntes det var en strålende idé, og vi prøvde å komme på forslag til hva vi kunne gjøre. Det mest bøllete vi noen gang har gjort var å sette en kjempestor blomsterkrukke foran en dør en gang i fjor, så det bugnet ikke over av ideer. Vi kom bare på én god idé, men bølleinitiativtakeren feiga ut, så da dro vi heller på godteributikken på Bislett. På vei tilbake, i en fin blanding av sukkersjokk og hetetokt, ble vi plutselig forvandlet til pøbelunger. For vet du hva vi gjorde? Dro på slang! Håjadda! Eller, det var egentlig bare jeg som dro på slang, og så tok Siv bilder av det. Men jeg er ganske sikker på at det ikke er lov til å ta bilder av folk som går på slang uten å gripe inn. De kirsebærene var ikke mine, og jeg spiste TO stykk! Er sannelig ikke rart Siv kalte meg Bølla Pinnsvin etterpå. Hun er en kunstner med ord, den jenta!

Er det lov å ta bilder her?

juli 9th, 2012

Jeg tør ikke yppe med Nasjonalmuseet. Det er for stort og autoritært. Litt omtale må det likevel få, når jeg har tatt på meg oppgaven å sjekke ut alle Oslos museum. Et av lyspunktene var vakten ved inngangen:

Meg: Hei! Er det lov å ta bilder her?

Vakt: Nei.

Meg: Oj, er det ikke?

Vakt: Nei, men det er lov å fotografere (gliser og humrer)

Det tok akkurat litt for lang tid før jeg tok den. Vakthumor, ass.

Besøket på Nasjonalmuseet må ikke oppfattes som vanlig kost for meg. Jeg foretrekker museum med mye snevrere fokus (for eksempel tollregler, som jeg skal fordype meg i denne uka). I tillegg er jeg forferdelig å dra på billedkunstutstillinger med, fordi jeg er en av de som mener at bilder skal være vakre og forståelige. Jeg plasserer alle bilder i to kategorier: fine eller stygge, og synes alt som ikke er fint er totalt uinteressant. Eksempel fra Nasjonalmuseet:

Fint bilde

Stygt bilde

Jada, jada, jeg vet at dette er bilder fra ulike epoker og at man ikke skal sammenligne kunst på denne måten. Men jeg blir så utrolig mye mer imponert av et bilde med mennesker som ser så triste ut at jeg synker sammen når jeg ser på det, enn et bilde med noen geometriske former og litt farge her og der. Det er ekstremt flåsete, men sant.

Det er kanskje best å stoppe kunstanalysen min der. Hva med litt pupp isteden? Det bruker å slå an, og er det noe det er masse av på Nasjonalmuseet, så er det pupper i alle fasonger og størrelser. Det var spesielt ett bilde som skilte seg ut. Fikk du med deg ammedebatten som raste for noen uker siden?

Mange reagerte på Time magazine-forsiden, men på Nasjonalmuseet finnes det bevis på at forsiden var rene barnematen (høhøhø) i forhold til hva som foregikk i gamle dager. Da kunne man visst ta seg en sup uansett alder:

Nå skal man ikke dømme, men noen burde fortalt den kvinnen om ammeregelen » er de gamle nok til å spørre om det, er de for gamle».

Da har jeg egentlig ikke mer fra Nasjonalgalleriet. Det ble for stort for meg, det her. Det er fint der, men det var jo ingen overraskelse. Det er også til tider utrolig kjedelig, så det anbefales å få med seg en gruppe mennesker som er fjasete og forholdsvis lite kunstinteressert, for da blir det hele mye mer underholdene. For eksempel disse to:

Og hvis det blir for ille, kan du ta en pause i butikken i første etasje og bla litt i boka med tittelen som fikk trønderhjertet mitt til å smelte:

Det er gratis på søndager så det er jo studentvennlig og fint. Christian Krogh-utstillingen har en perfekt mengde sykdom, prostitusjon, død, fordervelse og koselige besteforeldre, og er du like kommers som meg så er det jo fint å få sett Skrik og Madonna litt skikkelig også. Du får si fra hvis du bestemmer deg for å dra, så blir jeg med. Nasjonalmuseet fortjener tross alt litt mer enn det her.

Tur med Truls!

juli 5th, 2012

Mamma og pappa sender meg og lillebror på tur til Barcelona (helt alene!) i 10 dager den 16. juli. Det er jo utrolig trivelig gjort av dem! Jeg tror kanskje de gjør det fordi de har utrolig flotte barn. Eller kanskje det er fordi vi er så fantastiske? Det er ikke godt å si, men jeg vet at det kommer til å bli bra, for jeg har verdens beste bror. Sånn helt seriøst. Broren min er bedre enn din. Et bevis er at han ble like entusiastisk som meg da vi fant info om Museu de Carrosses Funebres. Jeg krysser fingrene for at de har sommeråpent, for det her virker fantastisk:

Definitely the oddest—and most morbid—of the bunch, the Museum of Funeral Carriages is located in a nondescript office building, solely designated by “Serveis Funeraris” (Funeral Services). In the lobby, ask the receptionist about the museum; eventually, a guard will arrive to escort you there. Four flights of stairs and two locked doors later, you’ll enter a stuffy cement basement filled with old hearses and ceremonial carriages dating from the 18th century, plus a handful of engraved tombstones and shiny automobiles. Most of the collection is eerily enlivened by creepy mannequin attendants and fake horses, adorned with ornate gold saddles.

Håhåhå! Og du skal selvfølgelig holdes oppdatert på hvordan det går på turen. Håper du vil følge med!

4-0!

juli 1st, 2012

Jeg er et fotballgeni. Hurra for at koseligheten seirer i fotball også! Og ikke minst hurra for Spania og bamsebartefar VICENTE DEL BOSQUE!

Slenger med et bilde av ham da han var litt yngre også, jeg. Se på kjekken’a!

Yay!

Voksenlivet er hardt

juni 29th, 2012

Jeg trenger hjelp. Jeg har sommerjobb med barn i år, og de sier jo som kjent mye rart. Jeg har ingen planer om å ta av med gullkorn fra barnemunn, men da vi sang «Bæ bæ lille lam», holdt gutta på å le seg ihjel etter de gjorde om teksten til:

Bæ bæ lille lam,
han har fått seg jobb
Ja, ja, kjære barn,
jeg har kroppen full.
Søndagsklær til far,
og søndagsklær til mor,
og to par strømper
til bittelille bror.

Ser du hva de gjorde? De bytte ut kun «har du noe ull» med «han har fått seg jobb». Hvorfor er det KJEMPEMORSOMT at lammet har fått seg jobb? Er det fordi lam ikke kan jobbe, sånn egentlig? Jeg føler meg utenfor. Barnehumor uten bæsj og tiss går fullstendig over hodet på meg. Noe som derimot ikke gikk over hodet på meg, var da barna fikk beskjed om å komme med eksempler på geometriske former i rommet og den ene umuliusen rekker opp hånda og roper «PUPP!». Jeg braste selvfølgelig ut i latter, men det var visst ikke passende.

Om å være sin egen stumtjener

juni 28th, 2012

For første gang har jeg fått forespørsel (riktignok av venner, men LÆLL da) om jeg kan bruke min kunstekspertise til å tolke en skulptur på Marienlys. Siden jeg ble lovet en skulptur som klipper av seg puppen, svarte jeg straks ja og fant frem kameraet. Før jeg så den hadde jeg allerede funnet på en lang historie om hvorfor kvinnen klipper av seg puppene. Kort fortalt hadde hun vært på en av de mest hoppete aerobic-timene, men glemt sports-bh. Timen var derfor så ubehagelig at hun løp ut i sinne, fant frem saksa og klippet av seg puppene. Så levde hun lykkelig flatbrystet resten av livet.

Skuffelsen var derfor stor da jeg sto utenfor NRK og oppdaget at det ikke er klipping av pupp som foregår, men holding av hengepupp. Én hengepupp. Den andre er så liten at den klarer å holde seg opp selv:

Så hva foregår? Jeg tror det blir vanskelig å bruke treningsforklaringen min på det her. Det er snurrete hals, minihus, en lang og en kort pupp og knagger på bena.

Jeg bare later som jeg ikke skjønner det, selvfølgelig. Det er viktig å stille åpne spørsmål for å få deg til å tenke selv. Men nå skal jeg heldigvis fortelle deg hva du burde ha tenkt. Dette er knallhard kritikk av boligmarkedet. Damen, la oss kalle henne Karin, er på boligjakt. Karin leter etter hus og leiligheter så lenge at både hun og halsen hennes blir helt surrete, ja til slutt til og med snurrete.

I et desperat forsøk på å tjene mer penger prøver hun seg som glamourmodell, men møtet med glamourmodellbransjen blir tøft. Det viser seg at hun er alt for tynn, og den ene puppen hennes er for liten. Da var det ikke annet å gjøre for Karin enn å gå tilbake til den gamle jobben sin som stumtjener. På grunn av ekstremt stubbete hårvekst på venstre ben, har hun gode forutsetninger for å la ting bli hengt på seg. Siden hun ikke har råd til nytt undertøy og er tvunget til å bruke den ene hånden sin til å holde opp den lange puppen, er stumtjenervirksomheten en praktisk løsning i vinterhalvåret. Hva som kommer til å skje når jakkesesongen er over, er det ingen som vet. Nå bruker hun fritiden sin til å se på dukkehuset hun fikk da hun var ei lita jente, og drømme seg bort til et hus hvor hun kunne vært sin egen stumtjener.

(hva som foregår bak huset tenker jeg vi lar Karin ta opp med gynekologen sin)

Jeg leker blekksprut

juni 22nd, 2012

Kan man finne ut hvem som vinner ved å kåre EMs koseligste trener? Jeg prøver! Å være koselig er jo tross alt det viktigste i verden, så det forundrer meg ikke om det har påvirkning på fotballresultat også. Her er kun utseende lagt til grunn, selvfølgelig. Hvordan folk oppfører seg under kamper har jo ofte lite å gjøre med hvordan de egentlig er. Folk blir jo helt gærne. Men på trening kan koseligheten spre seg i laget og gjøre spillerne til EM-vinnere.

Italias Cesare Prandelli

Med så gigantiske dådyrøynene skal det godt gjøres å fremstå som noe annet enn søt og snill. Den sleske hårsveisen er et stort minus, men han veier opp med alle smilerynkene, gliset og den noe uheldige tannstillingen. Det fantes bilder i massevis av at han smiler og ler. Jeg liker folk som ler! Nå kan jeg ikke se på bildet øverst til høyre mer, for da blir jeg forelska.

Hellas’ Fernando Santos

Å finne bilder av Fernando Santos hvor han ser glad ut er ikke lett, men se så trivelig han ser ut når han først smiler, da! Kanskje kvalitet over kvantitet er bedre når det kommer til å se trivelig ut? Akkurat det er jeg usikker på, men jeg vet at den smaskeklemmen der umulig kan bli gitt av en kjiping. Og så ser han så snill og stødig ut. Jeg hater blunking, men Fernando Santos får det til å bli litt kos. Samtidig ser han litt ut som han røyker Rød mix 3, noe som betyr at han har vært i fengsel. Det er ofte ikke så trivelig å ha vært i fengsel. Eller kanskje han satt der for å ha slått ned en fyr som ikke var snill nok med hunden sin? Ikke godt å si!

Tysklands Joachim Löw

Harru sett på makan! Her er Fernandos rake motsetning! Joachim er så glad og fornøyd, han. Jeg tror det er umulig å være sur i nærheten av ham når han smiler sånn som det der. Men ser det ikke litt ut som han elsker å gjenfortelle gamle Team Antonsen-sketsjer på en dårlig måte? Jeg synes det. Og er det noe som er slitsomt, så er det å le av folk som sier «Anne Holt» og holder på å le seg ihjel av seg selv etterpå.

Frankrikes Laurent Blanc

Laurent Blanc er en tannkjøttsmiler. Det er noe fryktelig sjarmerende med folk som smiler så rart at tannkjøttet vises. Og se for en fantastisk klemmer han er, da! Her snakker vi skikkelig tak med begge hender OG glis. Men jeg blir litt friket ut av at han ser helt prikk lik ut på alle bildene. Helt lik! Han ser også ut som en person som synes det er bare tull med filmer og tv-serier. Hjemme til Laurent står nok nyhetene og sporten på hele dagen lang. Hvis han ikke slår seg løs og hører på den franske versjonen av P2. Det er ikke spesielt koselig, spør du meg!

Tsjekkias Michal Bílek

Han prøver så godt han kan å ikke smile, stakkar. Dette var de triveligste bildene jeg fant, og det er tydelig at han ikke er en moroklump. Men det trenger man ikke være for å være trivelig! Og posituren han har valgt for å feire et mål eller en seier eller noe i midten der, den er fantastisk trivelig. Bredbent knebøyfeiring er noe det burde gjøres mye mer av i verden. Han ser mye koseligere ut med skjegg enn uten, men det er jo et vanlig fenomen. Det som er rart er jo at han bruker å barbere det av innimellom. Slutt med det! Og så må jeg nevne den svært entusastiske high five-en som foregår øverst til høyre der. Det er så flott!

Portugals Paulo Bento

Paulo Bento slår både Michal og Fernando ned i støvlene når det kommer til mangel på bilder av gledesutbrudd eller smil. Men han ser litt snill ut likevel, kanskje litt sjenert, til og med. Og når han hilser på folk foran kamera så finner han frem gliset, noe som er både lurt og høflig. Jeg liker Paulo, jeg. Selv om han klapper folk på kinnet heller enn å klemme dem når det skal feires. Og på det bildet øverst på midten ser det ut som han nettopp har kommet med en litt frekk (men morsom) kommentar og er fornøyd med seg selv. Det er er fint.

Spanias Vicente del Bosque

Se på bamsefar, da! Ikke nok med at han har verdens snilleste øyne, han har BART og tar et realt tak rundt hodet på de han klemmer. Og det er liten tvil om at han til stadighet kommer med tørre bestefarvitser og humrer av seg selv etterpå. Og så tror jeg han er superflink til å lese eventyr for barnebarna. Synes ikke du det ser sånn ut? Han har i hvert fall ingen problemer med å vise at han er superglad, og det liker jeg virkelig. Hurra for bamsefar!

Englands Roy Hodgson

Du trodde kanskje Vicente hadde vunnet, du nå? Nånei, du, for her kommer den sterke utfordreren Roy! Det var så mange smilebilder å ta av at jeg ble helt svimmel, og akkurat like mange sågladathanerpågråten-bilder. Tommelen opp, dobbelthake, tårer i øynene og latterkrampe. Han ser så trivelig ut at jeg vil lage vafler til ham! Ja, han skal få opptil flere! Med brunost, hjemmelaget bringeværsyltetøy OG rømme! På samme vaffel!

Vicente og Roy stiller jo i en klasse for seg, så de andre trenerne er herved kastet ut av konkurransen (på en koselig måte, selvfølgelig). Det her ble et skikkelig vanskelig valg. Men den klemmingen til Vicente slår såvidt Roys tårevåte øyne og dobbelthaker. Da er det avgjort.

Spania vinner EM!

Se på solstrålen Vicente i midten der, da!

EM

juni 12th, 2012

Jeg kan da vel også skrive om EM! Spesielt siden jeg ikke er helt klar for å stille opp sånn:

Det er jo ingen ting i veien for å fokusere på ting jeg liker, også når det kommer til EM. Og da blir det selvfølgelig det koselige og trivelige som skal få oppmerksomhet. Vet du hvem som er flink til å få fotball til å virke supertrivelig? Carlsberg. Ganske rart, men sant. Se på den reklamen her, da vel (ja, trykk deg inn på ølreklamen om fotball. Det er det jeg vil du skal gjøre).

Se som de koser seg, da! Hvorfor har ingen fått frem hvor trivelig det er å være fotballfan før? Her kommer et lite sammendrag av hvilke fans jeg synes gjør en god jobb, hvem som skal ha klapp på skuldra for å prøve, hvem som kanskje burde revurdere tilnærmingen sin til supporterrollen og, ja du skjønner tegninga.

Beste supporterbriller

To svært gode kandidater dette, men her går jeg for den klassiske «jo større, jo bedre». Vinneren er gutten med megabriller!

Beste forsøk på sminke som uttrykk for lagtilhørighet

Beklager unge dame, men glitrebestemor med leppestift slår deg ned i støvla!

Beste bjellehatt og ansiktsmalingsmønster

Jeg klarer ikke bestemme meg! Tror jeg går for en blanding: loddrett ansiktsmaling og stor bjellehatt.

Beste ansiktsmaling

Mammaen (oh yes I did) til gutten til høyre vet hva hun driver med! Han til venstre har jeg kun ett ord til: slurv!

Mens jeg trykket rundt for å finne bilder av fans la jeg merke til noe underlig. Se her:

Samme mannen! Og det her er bilder fra fem forskjellige sider. Makan til linselus! Men altså, har man først kledd seg ut så forstår jeg det godt. Og det er liten tvil om at han holder på å kose seg ihjel. Og apropos engelske supportere, Assistant Chief Constable Andy Holt er bekymret:

«[…]if there is some disorder and it appears they are wearing an England shirt, I want my officers to go in there and establish what we’re dealing with so we’ve got it first hand, so we know whether it’s an English fan and we have a problem or whether actually it’s somebody from another nation who supports another team who just happens to have an England shirt on.»

Synes ikke du også det er pinlig når du plutselig oppdager at du har tatt på seg skjorta til et helt tilfeldig lag? Jeg hater når det skjer.

Og til slutt: vi kommer ikke unna nussen. Kroatiske fans virker ekstra koselige, selv når de lurer seg inn på banen og bort til trenerne!

Creme Chocolat

juni 9th, 2012

Jeg har prøvd en ny is! Den heter Creme Chocolat, med sjokolade og bringebær. Jeg skulle egentlig kjøpe Royal hasselnøtt, men Ida insisterte på at Creme Chocolat er så god at den var verdt å prøve. Så da gjorde jeg det. Tradisjonen tro stiller jeg også med et bilde av (50% av) isspisepanelet. Den andre halvparten ble tvunget til å ta bilde.

Til tross for Idas skryt ved isdisken, kom vi begge frem til at vi ikke var særlig imponert etter noen tygg. Konklusjon:

«Litt for mye sjokolade» -Ida 26 år og 17 dager.

Dette er et utsagn jeg sjeldent kan stille meg bak, men heller vanilje enn tam sjokolade, ass. Tommelen opp for bringebæra, men den ser jo fryktelig kjedelig ut, da. Og ispapiret roper 1997, på en liksomekslusiv måte. Buuuuu! Jeg vil ha farger og rare former! Sånn, da ble valget ditt ved isdisken enda enklere.

Har du forresten sett den her?

Ser jo helt forferdelig ut. Den må definitivt testes!

Del dette:

Del dette:

Del dette:

Del dette:

Del dette:

Del dette:

Del dette:

Del dette:

Del dette:

Del dette: