For første gang har jeg fått forespørsel (riktignok av venner, men LÆLL da) om jeg kan bruke min kunstekspertise til å tolke en skulptur på Marienlys. Siden jeg ble lovet en skulptur som klipper av seg puppen, svarte jeg straks ja og fant frem kameraet. Før jeg så den hadde jeg allerede funnet på en lang historie om hvorfor kvinnen klipper av seg puppene. Kort fortalt hadde hun vært på en av de mest hoppete aerobic-timene, men glemt sports-bh. Timen var derfor så ubehagelig at hun løp ut i sinne, fant frem saksa og klippet av seg puppene. Så levde hun lykkelig flatbrystet resten av livet.
Skuffelsen var derfor stor da jeg sto utenfor NRK og oppdaget at det ikke er klipping av pupp som foregår, men holding av hengepupp. Én hengepupp. Den andre er så liten at den klarer å holde seg opp selv:
Så hva foregår? Jeg tror det blir vanskelig å bruke treningsforklaringen min på det her. Det er snurrete hals, minihus, en lang og en kort pupp og knagger på bena.
Jeg bare later som jeg ikke skjønner det, selvfølgelig. Det er viktig å stille åpne spørsmål for å få deg til å tenke selv. Men nå skal jeg heldigvis fortelle deg hva du burde ha tenkt. Dette er knallhard kritikk av boligmarkedet. Damen, la oss kalle henne Karin, er på boligjakt. Karin leter etter hus og leiligheter så lenge at både hun og halsen hennes blir helt surrete, ja til slutt til og med snurrete.
I et desperat forsøk på å tjene mer penger prøver hun seg som glamourmodell, men møtet med glamourmodellbransjen blir tøft. Det viser seg at hun er alt for tynn, og den ene puppen hennes er for liten. Da var det ikke annet å gjøre for Karin enn å gå tilbake til den gamle jobben sin som stumtjener. På grunn av ekstremt stubbete hårvekst på venstre ben, har hun gode forutsetninger for å la ting bli hengt på seg. Siden hun ikke har råd til nytt undertøy og er tvunget til å bruke den ene hånden sin til å holde opp den lange puppen, er stumtjenervirksomheten en praktisk løsning i vinterhalvåret. Hva som kommer til å skje når jakkesesongen er over, er det ingen som vet. Nå bruker hun fritiden sin til å se på dukkehuset hun fikk da hun var ei lita jente, og drømme seg bort til et hus hvor hun kunne vært sin egen stumtjener.
(hva som foregår bak huset tenker jeg vi lar Karin ta opp med gynekologen sin)
10 svar til “Om å være sin egen stumtjener”
Jeg får ikke til å laike uten å melde meg inn i noe forferdelig (?)
Æsjda. Men like-kommentar er jo mye bedre!
Enig! Jeg liker alle som er på side 1 nå i hvertfall!
Stas! Jeg har hørt rykter om at du er fryktelig morsom (jeg har superhusk), så da smiler jeg litt ekstra av like-kommentaren.
Jeg vet ikke om jeg replyer på riktig kommentar nå, men det er svært hyggelig å lese at du har god husk! Jeg tipper at du har hørt det ryktet av Jens KM. Vi liker hverandres humor svært godt, nemlig. Hvis ikke må ryktet ha vært falskt, tror jeg.
Jens er korrekt! Og Jonas. Så her er det dobbelt rykte, og det kan dermed ikke være falskt (det lærte jeg på barneskolen – superhusk igjen!).
Åh, apropos husk, nå kom jeg på at jeg elsker Jonas også! Han har humor, intelligens, kunnskap, jovialisme og nydelig sort krøllete (det heter kanskje fall?) hår. Han har alt bortsett fra $ 10.000.000. Hils ham fra meg ved påtreff. Hvis du gidder. Regner med at du husker det!
Jeg gjorde det på fredag! Men jeg glemte å si at du elsker krøllene hans (fall er vel mer bølgete? Jeg må bli kjent med en frisør). Jeg er likevel fornøyd med å ha husk som funker før jeg får vite hva jeg skal huske.
Tusen takk for at du husket det på forskudd! Men skulle du ikke hilse tilbake? 😦
Jeg må innrømme at det var mer meg som skrøt av at du hadde lest bloggen min enn faktisk hilsing. Men neste gang skal jeg hilse og kreve at han hilser tilbake!