Jeg leker blekksprut

Kan man finne ut hvem som vinner ved å kåre EMs koseligste trener? Jeg prøver! Å være koselig er jo tross alt det viktigste i verden, så det forundrer meg ikke om det har påvirkning på fotballresultat også. Her er kun utseende lagt til grunn, selvfølgelig. Hvordan folk oppfører seg under kamper har jo ofte lite å gjøre med hvordan de egentlig er. Folk blir jo helt gærne. Men på trening kan koseligheten spre seg i laget og gjøre spillerne til EM-vinnere.

Italias Cesare Prandelli

Med så gigantiske dådyrøynene skal det godt gjøres å fremstå som noe annet enn søt og snill. Den sleske hårsveisen er et stort minus, men han veier opp med alle smilerynkene, gliset og den noe uheldige tannstillingen. Det fantes bilder i massevis av at han smiler og ler. Jeg liker folk som ler! Nå kan jeg ikke se på bildet øverst til høyre mer, for da blir jeg forelska.

Hellas’ Fernando Santos

Å finne bilder av Fernando Santos hvor han ser glad ut er ikke lett, men se så trivelig han ser ut når han først smiler,  da! Kanskje kvalitet over kvantitet er bedre når det kommer til å se trivelig ut? Akkurat det er jeg usikker på, men jeg vet at den smaskeklemmen der umulig kan bli gitt av en kjiping. Og så ser han så snill og stødig ut. Jeg hater blunking, men Fernando Santos får det til å bli litt kos. Samtidig ser han litt ut som han røyker Rød mix 3, noe som betyr at han har vært i fengsel. Det er ofte ikke så trivelig å ha vært i fengsel. Eller kanskje han satt der for å ha slått ned en fyr som ikke var snill nok med hunden sin? Ikke godt å si!

Tysklands Joachim Löw

Harru sett på makan! Her er Fernandos rake motsetning! Joachim er så glad og fornøyd, han. Jeg tror det er umulig å være sur i nærheten av ham når han smiler sånn som det der. Men ser det ikke litt ut som han elsker å gjenfortelle gamle Team Antonsen-sketsjer på en dårlig måte? Jeg synes det. Og er det noe som er slitsomt, så er det å le av folk som sier «Anne Holt» og holder på å le seg ihjel av seg selv etterpå.

Frankrikes Laurent Blanc

Laurent Blanc er en tannkjøttsmiler. Det er noe fryktelig sjarmerende med folk som smiler så rart at tannkjøttet vises. Og se for en fantastisk klemmer han er, da! Her snakker vi skikkelig tak med begge hender OG glis. Men jeg blir litt friket ut av at han ser helt prikk lik ut på alle bildene. Helt lik! Han ser også ut som en person som synes det er bare tull med filmer og tv-serier. Hjemme til Laurent står nok nyhetene og sporten på hele dagen lang. Hvis han ikke slår seg løs og hører på den franske versjonen av P2. Det er ikke spesielt koselig, spør du meg!

Tsjekkias Michal Bílek 

Han prøver så godt han kan å ikke smile, stakkar. Dette var de triveligste bildene jeg fant, og det er tydelig at han ikke er en moroklump. Men det trenger man ikke være for å være trivelig! Og posituren han har valgt for å feire et mål eller en seier eller noe i midten der, den er fantastisk trivelig. Bredbent knebøyfeiring er noe det burde gjøres mye mer av i verden. Han ser mye koseligere ut med skjegg enn uten,  men det er jo et vanlig fenomen. Det som er rart er jo at han bruker å barbere det av innimellom. Slutt med det! Og så må jeg nevne den svært entusastiske high five-en som foregår øverst til høyre der. Det er så flott!

Portugals Paulo Bento

Paulo Bento slår både Michal og Fernando ned i støvlene når det kommer til mangel på bilder av gledesutbrudd eller smil. Men han ser litt snill ut likevel, kanskje litt sjenert, til og med. Og når han hilser på folk foran kamera så finner han frem gliset, noe som er både lurt og høflig. Jeg liker Paulo, jeg. Selv om han klapper folk på kinnet heller enn å klemme dem når det skal feires. Og på det bildet øverst på midten ser det ut som han nettopp har kommet med en litt frekk (men morsom) kommentar og er fornøyd med seg selv. Det er er fint.

Spanias Vicente del Bosque

Se på bamsefar, da! Ikke nok med at han har verdens snilleste øyne, han har BART og tar et realt tak rundt hodet på de han klemmer. Og det er liten tvil om at han til stadighet kommer med tørre bestefarvitser og humrer av seg selv etterpå. Og så tror jeg han er superflink til å lese eventyr for barnebarna. Synes ikke du det ser sånn ut? Han har i hvert fall ingen problemer med å vise at han er superglad, og det liker jeg virkelig.  Hurra for bamsefar!

Englands Roy Hodgson

Du trodde kanskje Vicente hadde vunnet, du nå? Nånei, du, for her kommer den sterke utfordreren Roy! Det var så mange smilebilder å ta av at jeg ble helt svimmel, og akkurat like mange sågladathanerpågråten-bilder. Tommelen opp, dobbelthake, tårer i øynene og latterkrampe. Han ser så trivelig ut  at jeg vil lage vafler til ham! Ja, han skal få opptil flere! Med brunost, hjemmelaget bringeværsyltetøy OG rømme! På samme vaffel!

Vicente og Roy stiller jo i en klasse for seg, så de andre trenerne er herved kastet ut av konkurransen (på en koselig måte, selvfølgelig). Det her ble et skikkelig vanskelig valg. Men den klemmingen til Vicente slår såvidt Roys tårevåte øyne og dobbelthaker. Da er det avgjort.

Spania vinner EM!

Se på solstrålen Vicente i midten der, da!


3 svar til “Jeg leker blekksprut”

  1. Hei. E kan ikke tro det! Dine magiske blekksprutkrefter kan gå i oppfyllelse! Siden e leste ditte innlegget har e heia på Spania, og det har vært litt artigere å følge med på EM. Kryssa fingrane for at det stemme i kveld! 😀

    • Jeg også! Gleder meg til kamp i kveld (og det er sannelig ikke vanlig, spesielt siden det ikke engang er Rosenborg)!

      Og så koselig å høre fra deg, Elisabeth! Håper du har det fint:)

Legg igjen en kommentar