«La oss finne på noe bøll!» utbrøt Siv, mens hun så seg rundt og smilte lurt. Vi hadde gått tom for ting å finne på i regnet, etter et timeslangt besøk på Tollmuseet (post om det kommer).  Jeg syntes det var en strålende idé, og vi prøvde å komme på forslag til hva vi kunne gjøre. Det mest bøllete vi noen gang har gjort var  å sette en kjempestor blomsterkrukke foran en dør en gang i fjor, så det bugnet ikke over av ideer. Vi kom bare på én god idé, men bølleinitiativtakeren feiga ut, så da dro vi heller på godteributikken på Bislett. På vei tilbake, i en fin blanding av sukkersjokk og hetetokt, ble vi plutselig forvandlet til pøbelunger. For vet du hva vi gjorde? Dro på slang! Håjadda! Eller, det var egentlig bare jeg som dro på slang, og så tok Siv bilder av det. Men jeg er ganske sikker på at det ikke er lov til å ta bilder av folk som går på slang uten å gripe inn. De kirsebærene var ikke mine, og jeg spiste TO stykk! Er sannelig ikke rart Siv kalte meg Bølla Pinnsvin etterpå. Hun er en kunstner med ord, den jenta!

Ane gjorde potetene til gjenstand for koking
Ane foretok koking av potetene.
Ane gjennomførte koking av potetene.
Ane iverksatte koking av potetene.
Ane stod for koking av potetene.

La oss drite i det der og skrive «Ane kokte potetene», da dere. Jeg liker ikke jålete språk, og elsker derfor at Språkrådet gjør narr av folk som lider av substantivsjuka (overdreven bruk av substantiv laget av verb eller adjektiv, eks lese-lesing, varsom-varsomhet). Hurra for klarspråk!

Jeg har det med å bli fryktelig  imponert over folk, og nå for tiden er det fantastiske Lena Dunham som er godt plassert oppe på pidestallen. Jeg har planer om å bli flinkere til å skryte av folk som fortjener det, så hva er vel da bedre enn å starte med en liten post her inne. Siden mange (meg inkludert) har en tendens til å nedvurdere jenter når det kommer til humor, er det fint med slike levende påminnere om at vi burde skjerpe oss. Hun er 26, filmregissør, skuespiller og skaperen og hovedpersonen i serien Girls. Har du sett på makan til frøken?

Serien Girls inkluderer (hold deg fast) jenter som har mer enn ett karaktertrekk. Mhm. Galskap. Nå sier jeg ikke at det her er perfekte karakterer, for de er flåsete som få, men det er fint at de faktisk har trekk det er mulig å kjenne seg igjen i. Noen Harriet Hayes kan man jo uansett ikke forvente å få se i en serie igjen. Girls har blitt kalt jentehumor, et uttrykk jeg hater over alt på jord. Gjenkjennelseshumor kan jeg derimot gå med på, og her er det lett for mange jenter å kjenne seg igjen. For eksempel i det klippet her. Det er ikke morsomt, men hvis du er jente og ikke kjenner igjen frykten for å bli oppfattet som en jente som vil dra på brunsj, nei da skjønner ikke jeg hvem du er.

Hvis du skulle være interessert i Twitter, er hun fryktelig morsom der også, forresten. Trenger du en artig serie å se i sommer (krever jeg først at du ser Community hvis du ikke allerede har sett det, men), så kan du jo prøve Girls. Et lite anerkjennende nikk til Lena Dunham kan vi vel alle uansett gi.

Visste du at Oskefisen er den originale betegnelsen på Askeladden, og at Per og Pål egentlig heter Nyvil og Pøk? Det har jeg lært i dag. Uttrykket er en tullete beskrivelse av «ein som sit og fis i oska», altså blåser i asken. Det ble ikke sett på som dannet nok, så da de ville at eventyr skulle slå an i de øverste sosiale klassene, bestemte de seg for å bytte det ut med  Askeladden. Uhørt! Jeg krever at vi går tilbake til Oskefisen. Det er jo så morstomt atte HJÆLP. Og Nyvil og Pøk er sannelig ikke så verst det heller. Husk det når du leser eventyr for barna dine i fremtiden. «Oskefisen som kappåt med trollet». Fnis! La oss håpe jeg aldri får tre gutter, for da er det ikke sikkert de blir kjempefornøyd med navnene sine.

Jeg fant noen interessante gaveideer da jeg sto på Værnes og prøvde å late som om jeg ikke så Mini. Dette er den andre bloggposten som blir til som følge av ignorering av kjendiser, faktisk. Værnes, ass. Her er gavene, hvis du vil se:

Det er t-skjorter med små beskjeder, som man kan ha på bamser. Eller bare la den henge på pappbamsen. Du kan også bruke den som lue, hvis du er en ekstra festlig person med sprek humor.

Det er beskjedene jeg hang meg opp i, og har tatt bilder av et utvalg jeg likte ekstra godt. På skjorten over står det som du ser «Du er helt unik». Jeg vet ikke hva det betyr. Jeg tror det er det samme som å si til noen at de er en person. Og hvis noen sier det til deg som et kompliment en gang, foreslår jeg et aldri så lite dropkick.

Her har jeg forståvidt ikke så store problemer med rebusen, jeg bare lurer på når dette er en passende gratulasjon? Det er nå jeg burde komme med artige forslag, men jeg er helt tom. Jeg har virkelig ingen ting å komme med her.

Høhøhø, unger som skriker er jo egentlig ikke søte, da. Dette er som de superfiffige gratulasjonskortene som er sånn «Gratulerer med at du har giftet deg og aldri kommer til å sex igjen». Kjempeartig å gi bort for passiv-aggressive og bitre mennesker. For hva er vel et bedre sted å få ut bitterheten enn gjennom gratulasjoner? Veldig mange steder, faktisk. Så slutt med det der.

Jeg må innrømme at hvis jeg hadde fått denne, hadde jeg himlet med øynene, men i  all hemmelighet blitt litt smigret helt til jeg hadde innsett at ordet «sugar» var involvert, og sett at seigdamen ser litt lubben ut. Smigeren hadde da på noen sekunder gått over til «HVA ER DET DU PRØVER Å SI, SYNES DU JEG ER TJUKK! HVEM ER DET SOM SIER SÅNT MED EN GAVE OG FORRESTEN SÅ ER DET LOV Å VÆRE GLAD I KAKE, OG DE KJEKSENE JEG NETTOPP SPISTE SKAL JEG JOGGE AV MEG ETTERPÅ! MEN BARE FORDI JEG VIL, IKKE FORDI DU GIR MEG TJUKKASBAMSE-T-SKJORTER! JÆVEL!». Så ja. Ikke gi meg den der.

Jeg er fryktelig glad i å bake, og det er jeg ikke alene om. Men nå begynner jeg å bli lei av alt bakestyret, og det er jeg nok heller ikke alene om. Det er grenser for hvor mange ulike typer bakedingser, fyll, krem, glasur og pynt man trenger for at kaka skal bli god. For å sitere en lur venninne: «det må da kunne gå an å bake uten å måle opp alle ingrediensene i pastellfargede skåler først». Noen ganger har man bare lyst til å stappe trynet fullt av muffins så fort som mulig. For noen dager siden fikk jeg lyst til akkurat det (eller, ønsket er der hele tiden, men denne dagen gjorde jeg noe med det), og jeg og Siv bestemte oss for å lage kryddermuffins. Praktisk nok har Siv en matblogg, så hvis du vil ha oppskriften kan du klikke deg inn her. Bloggsamarbeid! Hohoi!

I tilfelle du er en av dem som har glemt hvordan man lager muffins uten gullbelagte hjertemuffinsformer, skal jeg nå gi en gjennomgang av muffinslaging uten styr. Enklere enn dette blir det ikke (med mindre du kjøper dem ferdig, eller går for en Toro-mix. Noen ganger er det også lov).

Det kan være lurt å starte med å finne en oppskrift. For eksempel fra gode gamle Ingrid Espelid Hovig (du trenger ikke å at bilde av boka).

Så følger du oppskrifta, som sannsynligvis sier at du skal blande noen ingredienser sammen i en fei. Da tar du bare noen boller og putter de vanlige ingrediensene i bollene på en kjempevanlig måte, og blander sammen. Hvis det morsomste du vet i hele verden er å vaske opp, og du har brukt opp alle pengene dine på å handle rosa boller på tv-shop, kommer det til å se sånn ut:

Hvis ikke, er det godt mulig det ser slik ut:

Det gjør ingen ting om du roter og søler litt. Nå har du kommet til valg av former. Her har jeg en regel som kan være grei å følge: muffinsformer skal ikke ha tyllskjørt eller belte, spesielt ikke hvis beltet har en diamantbeltespenne:

Jeg vil anbefale hvite muffinsformer. Sånn ser de ut:

Så kommer du til en aldri så liten utfordring, nemlig å få røra i formene. Da skal du overhodet ikke, under noen omstendigheter, bruke en sånn:

Det du trenger er denne:

Det er en skje. Den putter du røra i formene med, sånn:

Så er det bare å steke til de er ferdige, og hvis du er skikkelig heldig, slurvet du litt da du fylte formene, og noen av muffinsene viser seg å ha blitt KJEMESTORE! (de er mine). Nå kan de egentlig stappes i munnen (men pass på, de er varme!). Hvis du skal være litt fin på det, kan du lage litt glasur til å ha på. Det finnes mange enkle og gode typer, så her er det bare å slå seg løs. Hvis du derimot er like lat som meg og Siv denne kvelden, kan du gå for Toro, eller enda verre/bedre

PHILADELPHIA MED SJOKOLADE! HVORFOR VISSTE JEG IKKE OM DET FØR I FORRIGE UKE!? Ost og sjokolade. Det er genialt. Jeg mener dette er den nye Sjokoduoen (favorittsjokoladepålegget), men Siv var uenig. Hun sa det smakte som smørbar sjokoladepudding.  Jeg ser ikke hvordan det kan være negativt på noen som helst måte.

Før du serverer, kan du legge muffinense på et fat. Nå begynner det riktignok virkelig å haste med stapping av muffins i munn, så det er  ikke nødvendig. Men det skader ikke å tørke av bordet før du setter fra deg muffinsene. Har du for eksempel sølt masse love hearts utover hele bordet, er det ikke særlig renslig å bare sette fra seg muffinsene midt i alt rotet.

Det var det. Velbekomme!