Da må du trykke deg inn på gjesteinnlegget mitt på bloggen til Assad Nasir! Jeg er gruelig stolt over at jeg fikk skrive gjesteinnlegg på bloggen til en lærer, forfatter OG antropolog! Innlegget mitt er som vanlig svært fjasete, så trykktrykk.

Jeg er fullt klar over at dette er rare greier, men jeg synes alle de ulike kirkesamfunnene vi har i Norge er fryktelig spennende. Jeg får stadig brosjyrer om forskjellige gudstjenester og møter som jeg har ekstremt lyst til å dra på, bare for å se hva i all verden som foregår. Et par hyggelige mormonere inviterte meg med for å spille biljard, til og med. Men siden jeg ikke er kristen, er jeg redd for at det skal oppfattes som frekt. Det er virkelig ikke ment frekt, jeg synes helt oppriktig det er fascinerende, og det er nesten så jeg kunne ønske jeg var i stand til å være kristen selv. Men som ei venninne så fint sa en gang «hvis du ikke tror du Jesus, er du ikke kristen, Tonje». Så da er spørsmålet: kan jeg bli med og spise vafler og ta en trall likevel?

Jeg får vel innrømme at jeg allerede har juksa og prøvd. Håkon Bleken har laget en stor og flott altervegg i St. Olav domkirke, som snart skal rives (uten å redde alterveggen!), og det føltes helt utrolig rart å være der under gudstjenesten, selv om jeg bare brukte det som en unnskyldning for å se alterveggen. Jeg har aldri vært på ei katolsk gudstjeneste før, så jeg ble helt satt ut av hvor ulikt det var fra en protestantisk gudstjenestene. Noen eksempler er at de putter vann i ansiktet når de går inn og kneler i tide og utide. Tenk hvordan det er på gudstjeneste i Adventskirken rett borti gata her, da. Eller på et møte med Jehovas vitner om det onde og Gud. Jeg vil dra! Men er det greit? Kan dette bli et nytt bloggprosjekt, nå som jeg har vært på alle byens museer opptil flere ganger?

Jeg har skrevet et gjesteinnlegg på matbloggen til Siv! Hun er ei venninne som er supergod til å lage mat, og skriver om det på bloggen sin. Heldigvis for meg synes hun jeg er underholdende dårlig til å lage mat, og lar meg fortelle om hvor dårlig jeg er på bloggen hennes. Stas! Sist gang jeg skrev gjesteinnlegg, laget jeg en sunn tikka masala (som i hovedsak var sunn fordi du ikke klarte å spise noe av den siden den brente av deg tunga). Denne gangen har jeg laget bananbrød, fordi jeg mener det er bedre enn heroin. Ikke det at jeg har prøvd heroin, men hadde jeg vært narkoman, er jeg ganske sikker på at jeg hadde foretrukket bananbrød fremfor heroin. Men nok babling, trykk deg inn på bloggen til Siv for å se hvorfor sjokoladebananbrød er avhengighetsskapende! Og hvorfor bildet av denne svarte klumpen er med i innlegget:

Hvorfor i alle dager har ingen fortalt meg at man kan lage middagstilbehør som smaker ostepop? Jeg ELSKER ostepop. Og da mener jeg virkelig elsker. Ikke sånn at jeg spiser det med gaffel mens jeg klager over at det lukter fis. Jeg stapper det inn i kjeften helt til skåla er tom. Ingen snakkepauser underveis, for her skal ostepopen inn i munnen. Og vet du hva som er ekstra godt? Hvis du åpner den dagen før, så den er seig. Aaaaah, én dag gammel ostepop er selve lykken.

Men tilbake til middagstilbehøret som smaker ostepop. Det jeg snakker om heter parmesanpolenta. Eller cheesy grits, om du foretrekker engelsk språk. Oppskrifta finner du her. Grits og polenta er forresten så å si det samme (mais begge to), og siden de har polenta på Rema, så var valget lett, gitt.

Konklusjon: hvis du vil spise ostepop som tilbebehør til middagen i dag vet du hva du må gjøre! Eller så kan du jo bare kjøpe deg en pose ostepop og kalle det middag. Jeg dømmer ikke.

På Åndalsnes har de satt opp en utkikkspost/dødsfelle/stupebrett ut fra ei fjellside. Det er godt mulig dette er vanlig nå til dags, men jeg har altså ikke fått med meg at sånt er mulig, engang. Jeg var på tur i helga og siden det ikke var snø, prøvde vi oss på en aldri så liten gåtur opp Nesaksla for å se på den fancy nye stien som fire sherpaer fra Nepal har fiksa (! jeg tuller ikke, altså). Vil du se? Hvis ikke får du bare krysse bort den sida her, for nå kommer det opptil flere bilder:

Konklusjon: bra jobba sherpaer! Og hurra for at vi overlevde turen ned. Vi var ikke helt sikre på det, nemlig.

Jeg vil også være med på oppsummeringsbølgen. Det er ikke så lenge siden jeg skrev om hva folk søker på for å komme seg hit, og det har ikke skjedd de helt store forandringene siden september. «Mellombels blogg» er fortsatt det vanligste søket (kjedeliiig. Bloggadressen er http://www.mellombels.com. Hvor vanskelig kan det være å huske det. Eller lage seg en snarvei). Men det har dukket opp noen nye populære søkeord, blant annet «lungekreft»(hjelp), og «bilder, vaginaer» som ikke bare er en ekstremt rar måte å søke på (hvorfor komma?) men også sannsynligvis en stor skuffelse for de som vil se vaginabilder og ender opp med en utgreiing om en benk i foajéen på Kunstindustrimuseet.

Det mest leste innlegget var Ta skrevinga tilbake, noe som ikke er så rart, siden jeg startet en sittestillingsrevolusjon. På en god nummer to kommer gjesteinnlegget på denne matbloggen, hvor jeg beskriver hvordan du ikke skal lage tikka masala. WordPress mener det er viktig å lære av hvilke innlegg som får mest treff. Derfor bør jeg visstnok skrive mer om sitting/skreving og matlaging. Jeg er ikke helt sikker på om jeg er enig. Kom gjerne med forslag til andre, litt mer spennende, tema.

Så hva skal jeg gjøre i 2014? Jeg må definitivt komme meg på flere museum. Jeg skal også skrive ei bok, som jeg fortalte i fjor. Det er mange som er snille og spør hvordan det går med skrivinga, forresten. Tusen takk for det. Og takk for at du leser bloggen min. Det gjør at jeg liker deg litt for godt:

Jeg fikk et tips om denne videoen i går. Beklager at jeg ber deg pine deg gjennom elendig videokvalitet, men tro meg, hvis du liker pinlige intervju så er det mer enn verdt det.