Kategori: Meninger for meningenes skyld

Mote. Dette innlegget handler om mote.

Det er ikke så lett å finne sin egen stil, men som lektor som tar skolebiblioteksutdanning, så går det bare en vei. Papegøyeøredobb. I entall. MEN. Alle veier fører til Rom-papegøyeøredobben (jeg vet, jeg er en ordsmed!), og den veien jeg har valgt, inneholder voksenutgaver av babyklær. Jeg kunne ikke vært mer ekstatisk over å ha kjøpt en voksenutgave av denne:

 

Min motevekkelse skjedde på jakt etter gave til en liten tass i barneavdelingen på hm, hvor jeg til min store overraskelse fant alle de klærne jeg stadig er på jakt etter i alskens damebutikker. Det er altså i babyavdelinga alle de flinke designerne befinner seg. Det er tragisk. Jeg er ganske sikker på at dette, på en eller annen måte, er diskriminering.

Men heldigvis fikk jeg altså kjøpt meg en ganske så god kopi! Det du nå skal se er altså en kvinne over 30, som er intet mindre enn 1.78 på strømpelesten, iført en snekkerbukse med knyteseler. En sånn hvor hele greia må av hvis man skal på do, for i motsetning til babyversjonen, så har ikke min praktiske knapper på undersiden av begge beina. Og jeg elsker den. Sånn har det blitt.

IMG_20170727_144046-ANIMATION (1)

Jeg drømmer nå om at noen skal lage en voksenversjon av disse også:

Make it happen, people!

Ærlighet varer lengst

Vet du hva som hadde vært slemt? Å henge ut ensomme mennesker som søker venner eller kjærester gjennom annonser i damebladet Familien. Så det skal jeg i hvert fall ikke gjøre! Jeg skal bare skrive om annonsene bittelitt, slik at de får fram akkurat det de mener. Jeg har nemlig en følelse av at de går litt rundt grøten. Siden hvem som helst kan kalle seg et medium, ifølge Folkeopplysningen, så skal jeg finne fram mine synske evner og få fram innsendernes tanker i en ny og forbedret annonse. Det er jo først da de finner de menneskene de faktisk vil ha, tenker jeg.

 

hurtigruta

Tur med hurtigruta

Nå kan jeg endelig dra på Hurtigruta og spise akkurat hva jeg vil! Min avdøde kone gjorde alt som sto i hennes makt for å holde meg unna medisterkakene på Hurtigrutas koldtbord. Nå er hun død, og her sitter jeg, alene med det høye kolesterolet mitt. Det er ensomt, for hun var en fin dame, min kone, selv om hun ikke hadde peiling på kosthold. Jeg håper derfor du kan bli med meg på tur, både for å holde meg med selskap og fylle tallerkenen min med alt som drypper av fett på koldtbordet.
P.S. Det ER noe som heter dessertmage
Venter på svar fra deg

ikkehektapainternett

God armkrok

Det er så varmt i Syden. Jeg bare forstår ikke hvorfor folk gidder å reise dit, man bare går rundt og svetter hele dagen lang, med sand overalt. Så kommer man tilbake til hotellet og gleder seg til air condition, men så fungerer den ikke og ingen på hotellet forstår trøndersk og så har de ikke Dahls og så får man ikke bade etter klokka 22 og så fikk jeg bare sånn bitteliten kaffe etter  middagen, selv om jeg bestilte en helt normal kaffe. Burde ikke normal kaffe være standard størrelse, så kan man heller bestille en liten kaffe hvis det er det man vil ha? Hver gang jeg går inn på Facebook så legger noen ut bilder fra Syden og så kommer den kvelende varme følelsen tilbake. Venter i spenning.
Trøndelag

grillmester

Hytteselskap

Datteren og svigersønnen min ga meg en gassgrill i bursdagsgave (selv om jeg egentlig ønsket meg den himmelblå kofta fra Husfliden). De tok grillen med på hytta og kastet den gode gamle kullgrillen som jeg har brukt i alle de år. Gassgrillen hater meg og nekter å fungere, uansett hva den kjekke, men irriterende mannen fra Elkjøp sier at jeg skal gjøre over telefon.Det hadde vært flott hvis du kan hjelpe meg med grillen og ta et glass rødvin med meg på terrassen mens vi koser oss med grillmat.
Felles hygge

sprekdame80ar

Dame 80 år

Enten så lyver jeg på alderen eller så er jeg verdens råeste 80-åring og Tonjes nye idol.

vennskapslys

Vennskapslys

Alt jeg vil ha er en person å se kunstløp med. Hjemme i stua, bare oss to og Eurosport, hele dagen lang. Alle menn jeg har møtt så langt skifter kanal til TV2 Sport og insisterer på å kjøre bil for å handle, heller enn å bare bruke Adams matkasse så vi slipper å  gå ut. Det er ikke Eurosport i bilen, så jeg ga den bort. Du må heller ikke ha bil. Alle menn jeg har møtt så lang har vært stjernetegnet Løven så vennligst fortell hvilket stjernetegn du er, så jeg ikke går i samme fella igjen.
Kreps

 

 

Så spiser han bokstavkjeks ved vinduet

Noen ganger er det fint å være lærer, og noen ganger føles det litt for tøft. 1 av 3 nyutdanna lærere bytter yrke i løpet av de tre første årene. Både jeg og kommunen er enige i at det er ganske mange. Vi er derimot ikke enige i hva som er løsningen på problemet, men mer om det senere (hint: den sinte e-posten jeg sendte til arrangørene av et seminar for nyutdanna lærere ble brukt som undervisningsmateriell for kommunens lærermentorer). Enn så lenge kan vi kose oss med et dikt av Gro Dahle, som viser at det er overraskende store likheter mellom en vanskelig dag på jobben for paver og lærere:

DSC_0021

Fra Karneval. Dikt i utvalg av Gro Dahle.

Fikk du med deg innlegget jeg skrev om at jeg synes voldtektsvitser ofte er pysete og ekstremt lite morsomt? Vel, en av bloggerne jeg følger postet nettopp en voldtektssketsj som jeg synes er skikkelig artig. Har du sett denne?

Jeg lo! Men så er det lettere å le av overgripere enn offer.

Les videre

Hilsen surfis

Jeg har herved sendt min første surmaga e-post til en journalist. La meg forklare hvorfor, før du får se hvor pirkete jeg kan være når jeg først bestemmer meg for det. Jeg er veldig glad i Astrid Lindgren. Hun var ei vanvittig kul dame på alle mulige måter, og skrev bøker som jeg en gang i framtida drømmer om å lese til egne barn (og som jeg fortsatt leser selv, rett som det er. Hva er vel mer passende om våren enn å lese om Ronja Røverdatters vårhyl?). E-posten handlet ikke om en tilfeldig skrivefeil. Slikt driver jeg ikke med. Den handlet derimot om en sak om Astrid Lingren, hvor journalisten ramset opp Lindgrens karakterer i en faktaboks:

  • Skapte sterke jenteskikkelser som Pippi Langstrømpe, Madicken og Ronja Røverdatter
  • Har skapt flere andre udødelige skikkelser som Emil i Lønneberget, Karlson på taket, Mio, min Mio, Jonatan og Karl Løvehjerte.

Jentene er sterke, guttene er udødelige. Er ikke det litt unødvendig? Hvorfor skille slik mellom karakterene til en forfatter som så tydelig prøvde å bryte med typiske kjønnsstereotypier? Det er nok helt sikker ikke gjort med vilje, men likevel provoserende nok til at jeg sendte denne e-posten:

Hei Anne Cathrine,

Vi er nok like glade i Astrid Lindgren, og jeg synes saken om Astrid og Sara var spennende, men jeg reagerte litt på faktaboksen:

  • Skapte sterke jenteskikkelser som Pippi Langstrømpe, Madicken og Ronja Røverdatter
  • Har skapt flere andre udødelige skikkelser som Emil i Lønneberget, Karlson på taket, Mio, min Mio, Jonatan og Karl Løvehjerte.

Jeg synes flere av jenteskikkelsene også er udødelige, nemlig. Det gjør helt sikkert du også, og det var nok ikke ment som at jentene er sterke og guttene er udødelige, men det framstår litt sånn likevel.

Hilsen Tonje

Håper ikke Anne Cathrine blir fornærmet. Hun er vel vant til å få e-poster fra surfiser som meg.  Noen ganger virker små detaljer viktige for å skape en bedre hverdag for barn flest.

Oppdatering! Jeg har fått svar, og makan til trivelig journalist skal vi da sannelig lete lenge etter. Anne Cathrine takker for tilbakemelding, mener jeg helt sikkert har rett, og sier at hun skal se på formuleringen. Og vet du hva? Det har hun faktisk gjort! Se hva det står nå:

  • Skapte sterke jenteskikkelser som Pippi Langstrømpe, Madicken og Ronja Røverdatter

  • Har også skapt flere andre minneverdige figurer som Emil i Lønneberget, Karlson på taket, Mio, min Mio, Jonatan og Karl Løvehjerte.

Hurra!

Foto: Ulf Stråhle/SVT Bild

Foto: Ulf Stråhle/SVT Bild

Lena Dunham

Lena Dunham skrives om på alle blogger i hele verden for tida. Og jeg vil ikke være utenfor! For jeg liker Lena Dunham, jeg liker at hun har skrevet bok og jeg liker at hun har laget 12 videoer hvor hun svarer på spørsmål, som reklame for boka si.

Så hvis du får et rolig øyeblikk i helga, kan du høre på litt råd fra ei sjukt kul dame:

A tracking system for assholes

Jeg vet jeg har skrevet om The Bloggess før, men hun er så fantastisk at jeg gjør det igjen. Leser du bloggen hennes? Hun er virkelig hysterisk morsom, og har en greie for å kle ut utstoppa dyr, noe som gjør at jeg får lyst til å fylle opp rommet mitt med søtinger som dette (men jeg innser at den voksende samlingen min av lavavaser fra Vest-Tyskland får være nok enn så lenge):

Men til poenget: hun har kommet med en fryktelig god ide! Forrige uke var det ei jente som hadde laget glitterpiller som hun mente man kunne åpne og slenge rundt seg hvis man følte seg litt nedfor. Dette virker kanskje trivelig, helt til man har det hersens glitteret over hele seg. Og tro meg, glitter er sørenmeg umulig å få bort. Så The Bloggess foreslo heller at vi kan kaste glitterpillene på folk som er slemme. Hun skriver

[…] you’ll be able to tell assholes as first sight because they’ll always have glitter on them.  It’s like a tracking system for assholes.
Genialt! Det finnes litt for mange slemme folk rundt omkring, tross alt. Så dette er en advarsel: vær snill eller glitre for resten av livet.

Lampemaker

Jeg har blitt lampemaker! Eller, jeg har blitt en person som kjøper en gammel lampefot og en gammel lampeskjerm, surrer litt garn på lampeskjermen og setter det sammen til ei lampe. Så bruker jeg noen uker på å kjøpe lyspære, men SÅ blir lampa ferdig. Jeg synes den ble akkurat passe rar. Og ja, skjermen er opp ned. Det gikk ikke an å sette den på riktig vei, så da får jeg heller late som at det der var planen min hele veien. Ganske sikker på at det er slik alle lampemakere jobber.

IMG_8876 (2)

Som du ser har jeg også pynta til jul med ei appelsin med nellik. Jeg er litt bekymra for at den kommer til å bli hvit og ekkel før julaften, men alle andre gjør jo også dette, så da får vi stå sammen i å ha gamle appelsiner som lukter vondt i vinduet.  Han mannen som står på venstresida der, er forresten Arne Jonsvatn, laget av lillebroren min.  Hvis du er heldig skal du få høre historien om Arne Jonsvatn en gang.

Visst skal de kjede seg!

Jeg ble nettopp gjort oppmerksom på et av de beste sitatene jeg har sett i hele mitt liv. Dag Solstad er ikke en forfatter jeg har brydd meg særlig mye om, men jeg elsker Ibsen, og her har vi sannelig en flott blanding. Solstad ble intervjuet i forbindelse med utgivelsen av enda en bok om lærere, og sa dette om Ibsens plass i skolen:

– Visst skal de kjede seg! Det skulle bare mangle om de ikke kjedet seg når kulturarven ble gjennomgått. Det hadde ikke vært mye til kulturarv hvis det ypperste vi hadde innen litteratur fullt ut ble forstått og verdsatt av 18 år gamle, umodne mennesker, med banale såpeoperadrømmer i hodet. Skal man strebe mot landets høyeste allmennutdannelse, kreves det blant annet at man setter seg inn i Ibsens diktning, siden Ibsen altså var norsk, og det skal være kjedelig!

Jeg elsker det. Jeg er ikke enig i at det trenger å være kjedelig, men jeg elsker det.