Kategori: Meninger for meningenes skyld

Tippeligaen

Husker du at jeg klarte å finne ut hvem som vant EM, og dermed klatre opp på blekksprutnivå når det kommer til fotballkunnskap? Det husker jeg.  Og derfor tenkte jeg at jeg kunne bruke samme metode på Tippeligaen! Det er jo litt slitsomt å gå rundt og vente helt til sesomgavslutningen, så la meg avsløre vinneren med en gang. Her kommer en objektiv gjennomgang av hvem som sannsynligvis vil vinne, utelukkende basert på hvor koselig treneren ser ut.

La oss starte med Strømsgodsets trener Ronny Deila

Ikke stort annet å si enn HAH! Det er liten tvil om at Strømsgodset er sjanseløse.

Så er det klart for Rosenborgs trener Jan Jönsson. Eller Janne, som folk insisterer på å kalle ham. Det synes jeg er rart (Janne er jo et damenavn!)

Harrusett for en sjarmis! Hvis ikke de smilerynkene får deg til å bli varm om hjertet, nei da vet ikke jeg. Og morsom er han også. Det liker jeg!

Og til slutte har vi Moldes trener Ole Gunnar Solskjær

For en suuuuurfis! Til og med når han drikker vann!

Så da er det vel ingen tvil om at vinneren av Tippeligaen i år blir

HURRAAAA!

(Var jeg overbevisende nok? Fy søren så redd jeg er for Molde. Hvorfor må de ha selveste  Babyface som trener, det her er krise! Aner du hvor vanskelig det er å finne bilder av Ole Gunnar Solskjær hvor han ikke ser ut som noe man får lyst til å klemme og/eller spise opp? Evigheter! Argh. Men det skal gå! Rosenborg vinner. Janne har tross alt noen jæskla gode smilerynker å stille opp med…Og han bor i Trondheim. Er det noe trøndere og Trondheim er, så er det koselig!)

Sjokoduokjeks, for svingende!

I dag inviterte Siv på middag, så da tok jeg på meg oppdraget å lage litt snacks til etter middagen. Det heter vel egentlig dessert, men siden jeg valgte å lage kjeks så er det vel ikke lov å si dessert? Kjeks er ikke dessert. Kjeks er snacks, er det ikke? Jo, jeg bestemte det akkurat nå. Kjeks kan også gå for kveldsmat, hvis du legger til melk, sjokomelk, kaffe, te eller kakao. Men dessert? Neh. Grunnen til at jeg bestemte meg for å være en banebryter og heller lage snacks enn dessert var fordi jeg kom over en oppskrift på kjeks som heter «Nutella-Stuffed Brown Butter + Sea Salt Chocolate Chip Cookies {my favorite cookie ever}». Kanskje ikke den beste personen i verden til å finne på kjeksnavn, damen fra www.ambitiouskitchen.com, men jeg ble overbevist om at disse måtte lages. Det var umulig for meg ikke å lage de kjeksene, faktisk.

Jeg skal innrømme at jeg fiksa litt på oppskriften. Mest fordi jeg er blakk som ei kirkerotte for tida, men også fordi jeg mener, med hånda på hjertet, at Sjokoduo er bedre enn Nutella . Ja, jeg skrev det. Nutella er oppskrytt (og her er jeg ikke alene, jeg vet om hele én person som er enig). Nå kommer en oppsummering av hvordan man kan lage verdens beste kjeks litt billigere. Forskjellen gjør kanskje at kjeksene ikke lenger er verdens beste, men vet du hva? Jeg klarer meg med verdens nest beste kjeks. Mer storforlangende er jeg ikke.

Så da ble det altså sjokoladekjeks fylt med sjokoduo. Sjokoduo er et av de billigste sjokoladepåleggene som finnes. Jeg glemte å ta bilde, men heldigvis fant jeg en blogg skrevet av ei som heter Kristin, som har tatt seg bryet med å legge sjokoduoen på et hvitt pelsteppe og fotografere den. Tusen takk til henne, bra jobba:

Og ikke nok med det, jeg bytta også ut lys, mørk og semi-sweet sjokoladebiter, med en stor plate Freia kokesjokolade. Galskap.

Det var overraskende lite problemer underveis, men det kan være fordi kjeks er idiotsikkert. Målet er å få dem sprø. Har man tilgang til en stekeovn så er det umulig å mislykkes med det. Men de ble likevel ikke helt som bloggen med oppskriften. Det startet bra, vil jeg si, med deiglaging og forming av kjeks:

Litt mindre sollys enn bloggendamen på ambitous kitchen, men ikke så veldig ulikt dette:

Men så, etter 10 minutter i stekeovnen, skulle resultatet se slik ut:

Det ser ut som vi tok ca like mye i hendene da vi formet kjeksene, gjør det ikke? Jeg synes det. Men det MÅ ha vært feil, for da vi åpnet stekekovnen møtte dette synet oss:

Det viser seg at når man bytter ut Nutella med Sjokoduo, så går verdens beste kjeks over til å bli verdens største kjeks. Overraskende nok ble vi ikke kjempelei oss for at kjeksene på mystisk vis hadde blitt fem ganger så store som de skulle. Jo større jo bedre er en fin innstilling å ha når det kommer til kjeks, vil nå jeg si.

Nå var det eneste som gjenstod å gafle dem i seg. Det kan jeg.  Men jeg synes at når man først har tatt en bit av en kjeks, så er det ingen grunn til å stable alle de andre kjeksene opp i et tårn, for så å legge kjeksen du har spist av på toppen

Men det synes jeg muligens bare fordi jeg er alt for opptatt med å spise kjeks når jeg først får tak på en til å gjøre noe annet enn å bite og tygge. Det du derimot kan gjøre, hvis stabletrangen blir for stor, er å lage et tårn av de ulike typene te du/Siv har

Det var det! Hvis du også vil prøve så er det bare å klikke seg inn på linken i første avsnitt av innlegget, så finner du oppskriften. Det er kjempelett og supergodt! Et tips er å lage dem til en anledning hvor det kommer mer enn to mennesker. Hvis ikke kan du fort ende opp med å få like vondt i magen som jeg har nå. Au 😦

Magic Fountain

I dag var vi på det jeg tror er et av verdens kuleste museum, og så var det stengt! Og jeg aner ikke når de har åpent, for vakten nektet å godta at jeg ikke skjønte hva han sa. Han tok den klassiske taktikken å si akkurat det samme om og om igjen, bare høyere for hver gang jeg spurte om noe. Museet har ingen skilt, og man må gå  inn i et begravelsesbyrå i et svært kontorbygg og spørre om å få se utstillingen. Da vi kom inn sto det en dame der og snakket med resepsjonisten. Damen hadde tårer i øyene og snakket om mammaen sin (som sannsynligvis nettopp har dødd) så det føltes ikke så bra å stå der og hyle med vakten. Vi trakk oss derfor rolig tilbake og furtet i flere timer etterpå. Men forhåpentligvis rekker vi å dra tilbake (vi MÅ jo få sett den utstillingen!).

I går kveld var vi på fonteneshow. Det er alltid fint å få tips av venner om hva man skal gjøre på ferie, for da lærer man jo litt om hva vennene liker i samme slengen. Et av tipsene vi fikk var å dra på fonteneshow fordi det var så stort og flott, med vakker klassisk musikk. Jaja, tenkte vi, det kan vi jo alltids prøve. Og vet du hva vi lærte om disse vennene på fonteneshowet? At de har et ekstremt merkelig eller et svært inkluderende syn på hva som er klassisk musikk. Her er et lite klipp fra showet. Lyden er dårlig, men hvis du hører godt etter så kjenner du nok igjen sangen:

Og ja, du må snu hodet. Det tåler du. Men hørte du sangen? Det var Timbaland og One Republic’s Apologize. Og det stoppet ikke der. Everybody, Wonderwall, Thriller og Smells Like Teen Spirit er bare et utvalg av slagerne som dundret ut av høyttalerne mens vannet sprutet og folket jublet. Men vi kan more oss med folket, vi. Og hjelpes så mange det var av dem. I tillegg til jubel, musikk og folkemasser hadde den lokale danseskolen oppvisning på fontenekanten. Vi slang oss med, siden stemninga ble så god av all den flotte musikken og sprutende neonfarget vann. Jentene hadde valgt hvite kjoler for anledningen, noe som er et flott valg siden de var ca 12 år og sto rett ved sprutende vann. Så takk til Rosa og Eirik for tipset om fonteneshow med klassisk musikk, men vi må nok ta oss en liten prat om musikk når vi kommer tilbake.

Her er et utvalg bilder av at vi koser oss glugg ihjel:

Og til slutt vil vi vise et bilde av disse to. Jeg er villig til å betale mye for å få tak i feriealbumet deres (og bak dem ser dere alle menneskene. Det var så mange der!)

Om å være sin egen stumtjener

For første gang har jeg fått forespørsel (riktignok av venner, men LÆLL da) om jeg kan bruke min kunstekspertise til å tolke en skulptur på Marienlys. Siden jeg ble lovet en skulptur som klipper av seg puppen, svarte jeg straks ja og fant frem kameraet. Før jeg så den hadde jeg allerede funnet på en lang historie om hvorfor kvinnen klipper av seg puppene. Kort fortalt hadde hun vært på en av de mest hoppete aerobic-timene, men glemt sports-bh. Timen var derfor så ubehagelig at hun løp ut i sinne, fant frem saksa og klippet av seg puppene. Så levde hun lykkelig flatbrystet resten av livet.


Skuffelsen var derfor stor da jeg sto utenfor NRK  og oppdaget at det ikke er klipping av pupp som foregår, men holding av hengepupp. Én hengepupp. Den andre er så liten at den klarer å holde seg opp selv:

Så hva foregår? Jeg tror det blir vanskelig å bruke treningsforklaringen min på det her. Det er snurrete hals, minihus, en lang og en kort pupp og knagger på bena.

Jeg bare later som jeg ikke skjønner det, selvfølgelig. Det er viktig å stille åpne spørsmål for å få deg til å tenke selv. Men nå skal jeg heldigvis fortelle deg hva du burde ha tenkt. Dette er knallhard kritikk av boligmarkedet. Damen, la oss kalle henne Karin, er på boligjakt. Karin leter etter hus og leiligheter så lenge at både hun og halsen hennes blir helt surrete, ja til slutt til og med snurrete.

I et desperat forsøk på å tjene mer penger prøver hun seg som glamourmodell, men møtet med glamourmodellbransjen blir tøft. Det viser seg at hun er alt for tynn, og den ene puppen hennes er for liten. Da var det ikke annet å gjøre for Karin enn å gå tilbake til den gamle jobben sin som stumtjener.  På grunn av ekstremt stubbete hårvekst på venstre ben, har hun gode forutsetninger for å la ting bli hengt på seg. Siden hun ikke har råd til nytt undertøy og er tvunget til å bruke den ene hånden sin til å holde opp den lange puppen, er stumtjenervirksomheten en praktisk løsning i vinterhalvåret. Hva som kommer til å skje når jakkesesongen er over, er det ingen som vet. Nå bruker hun fritiden sin til å se på dukkehuset hun fikk da hun var ei lita jente, og drømme seg bort til et hus hvor hun kunne vært sin egen stumtjener.

(hva som foregår bak huset tenker jeg vi lar Karin ta opp med gynekologen sin)

 

Jeg leker blekksprut

Kan man finne ut hvem som vinner ved å kåre EMs koseligste trener? Jeg prøver! Å være koselig er jo tross alt det viktigste i verden, så det forundrer meg ikke om det har påvirkning på fotballresultat også. Her er kun utseende lagt til grunn, selvfølgelig. Hvordan folk oppfører seg under kamper har jo ofte lite å gjøre med hvordan de egentlig er. Folk blir jo helt gærne. Men på trening kan koseligheten spre seg i laget og gjøre spillerne til EM-vinnere.

Italias Cesare Prandelli

Med så gigantiske dådyrøynene skal det godt gjøres å fremstå som noe annet enn søt og snill. Den sleske hårsveisen er et stort minus, men han veier opp med alle smilerynkene, gliset og den noe uheldige tannstillingen. Det fantes bilder i massevis av at han smiler og ler. Jeg liker folk som ler! Nå kan jeg ikke se på bildet øverst til høyre mer, for da blir jeg forelska.

Hellas’ Fernando Santos

Å finne bilder av Fernando Santos hvor han ser glad ut er ikke lett, men se så trivelig han ser ut når han først smiler,  da! Kanskje kvalitet over kvantitet er bedre når det kommer til å se trivelig ut? Akkurat det er jeg usikker på, men jeg vet at den smaskeklemmen der umulig kan bli gitt av en kjiping. Og så ser han så snill og stødig ut. Jeg hater blunking, men Fernando Santos får det til å bli litt kos. Samtidig ser han litt ut som han røyker Rød mix 3, noe som betyr at han har vært i fengsel. Det er ofte ikke så trivelig å ha vært i fengsel. Eller kanskje han satt der for å ha slått ned en fyr som ikke var snill nok med hunden sin? Ikke godt å si!

Tysklands Joachim Löw

Harru sett på makan! Her er Fernandos rake motsetning! Joachim er så glad og fornøyd, han. Jeg tror det er umulig å være sur i nærheten av ham når han smiler sånn som det der. Men ser det ikke litt ut som han elsker å gjenfortelle gamle Team Antonsen-sketsjer på en dårlig måte? Jeg synes det. Og er det noe som er slitsomt, så er det å le av folk som sier «Anne Holt» og holder på å le seg ihjel av seg selv etterpå.

Frankrikes Laurent Blanc

Laurent Blanc er en tannkjøttsmiler. Det er noe fryktelig sjarmerende med folk som smiler så rart at tannkjøttet vises. Og se for en fantastisk klemmer han er, da! Her snakker vi skikkelig tak med begge hender OG glis. Men jeg blir litt friket ut av at han ser helt prikk lik ut på alle bildene. Helt lik! Han ser også ut som en person som synes det er bare tull med filmer og tv-serier. Hjemme til Laurent står nok nyhetene og sporten på hele dagen lang. Hvis han ikke slår seg løs og hører på den franske versjonen av P2. Det er ikke spesielt koselig, spør du meg!

Tsjekkias Michal Bílek 

Han prøver så godt han kan å ikke smile, stakkar. Dette var de triveligste bildene jeg fant, og det er tydelig at han ikke er en moroklump. Men det trenger man ikke være for å være trivelig! Og posituren han har valgt for å feire et mål eller en seier eller noe i midten der, den er fantastisk trivelig. Bredbent knebøyfeiring er noe det burde gjøres mye mer av i verden. Han ser mye koseligere ut med skjegg enn uten,  men det er jo et vanlig fenomen. Det som er rart er jo at han bruker å barbere det av innimellom. Slutt med det! Og så må jeg nevne den svært entusastiske high five-en som foregår øverst til høyre der. Det er så flott!

Portugals Paulo Bento

Paulo Bento slår både Michal og Fernando ned i støvlene når det kommer til mangel på bilder av gledesutbrudd eller smil. Men han ser litt snill ut likevel, kanskje litt sjenert, til og med. Og når han hilser på folk foran kamera så finner han frem gliset, noe som er både lurt og høflig. Jeg liker Paulo, jeg. Selv om han klapper folk på kinnet heller enn å klemme dem når det skal feires. Og på det bildet øverst på midten ser det ut som han nettopp har kommet med en litt frekk (men morsom) kommentar og er fornøyd med seg selv. Det er er fint.

Spanias Vicente del Bosque

Se på bamsefar, da! Ikke nok med at han har verdens snilleste øyne, han har BART og tar et realt tak rundt hodet på de han klemmer. Og det er liten tvil om at han til stadighet kommer med tørre bestefarvitser og humrer av seg selv etterpå. Og så tror jeg han er superflink til å lese eventyr for barnebarna. Synes ikke du det ser sånn ut? Han har i hvert fall ingen problemer med å vise at han er superglad, og det liker jeg virkelig.  Hurra for bamsefar!

Englands Roy Hodgson

Du trodde kanskje Vicente hadde vunnet, du nå? Nånei, du, for her kommer den sterke utfordreren Roy! Det var så mange smilebilder å ta av at jeg ble helt svimmel, og akkurat like mange sågladathanerpågråten-bilder. Tommelen opp, dobbelthake, tårer i øynene og latterkrampe. Han ser så trivelig ut  at jeg vil lage vafler til ham! Ja, han skal få opptil flere! Med brunost, hjemmelaget bringeværsyltetøy OG rømme! På samme vaffel!

Vicente og Roy stiller jo i en klasse for seg, så de andre trenerne er herved kastet ut av konkurransen (på en koselig måte, selvfølgelig). Det her ble et skikkelig vanskelig valg. Men den klemmingen til Vicente slår såvidt Roys tårevåte øyne og dobbelthaker. Da er det avgjort.

Spania vinner EM!

Se på solstrålen Vicente i midten der, da!

EM

Jeg kan da vel også skrive om EM! Spesielt siden jeg ikke er helt klar for å stille opp sånn:

Det er jo ingen ting i veien for å fokusere på ting jeg liker, også når det kommer til EM. Og da blir det selvfølgelig det koselige og trivelige som skal få oppmerksomhet. Vet du hvem som er flink til å få fotball til å virke supertrivelig? Carlsberg. Ganske rart, men sant. Se på den reklamen her, da vel (ja, trykk deg inn på ølreklamen om fotball. Det er det jeg vil du skal gjøre).

Se som de koser seg, da! Hvorfor har ingen fått frem hvor trivelig det er å være fotballfan før? Her kommer et lite sammendrag av hvilke fans jeg synes gjør en god jobb, hvem som skal ha klapp på skuldra for å prøve, hvem som kanskje burde revurdere tilnærmingen sin til supporterrollen og, ja du skjønner tegninga.

Beste supporterbriller

To svært gode kandidater dette, men her går jeg for den klassiske «jo større, jo bedre». Vinneren er gutten med megabriller!

Beste forsøk på sminke som uttrykk for lagtilhørighet

Beklager unge dame, men glitrebestemor med leppestift slår deg ned i støvla!

Beste bjellehatt og ansiktsmalingsmønster

Jeg klarer ikke bestemme meg! Tror jeg går for en blanding: loddrett ansiktsmaling og stor bjellehatt.

Beste ansiktsmaling

Mammaen (oh yes I did) til gutten til høyre  vet hva hun driver med!  Han til venstre har jeg kun ett ord til: slurv!

Mens jeg trykket rundt for å finne bilder av fans la jeg merke til noe underlig. Se her:

Samme mannen! Og det her er bilder fra fem forskjellige sider. Makan til linselus! Men altså, har man først kledd seg ut så forstår jeg det godt. Og det er liten tvil om at han holder på  å kose seg ihjel. Og apropos engelske supportere, Assistant Chief Constable Andy Holt er bekymret:

«[…]if there is some disorder and it appears they are wearing an England shirt, I want my officers to go in there and establish what we’re dealing with so we’ve got it first hand, so we know whether it’s an English fan and we have a problem or whether actually it’s somebody from another nation who supports another team who just happens to have an England shirt on.»

Synes ikke du også det er pinlig når du plutselig oppdager at du har tatt på seg skjorta til et helt tilfeldig lag? Jeg hater når det skjer.

Og til slutt: vi kommer ikke unna nussen. Kroatiske fans virker ekstra koselige, selv når de lurer seg inn på banen og bort til trenerne!

Creme Chocolat

Jeg har prøvd en ny is! Den heter Creme Chocolat, med sjokolade og bringebær. Jeg skulle egentlig kjøpe Royal hasselnøtt, men Ida insisterte på at Creme Chocolat er så god at den var verdt å prøve. Så da gjorde jeg det. Tradisjonen tro stiller jeg også med et bilde av (50% av) isspisepanelet. Den andre halvparten ble tvunget til å ta bilde.

Til tross for Idas skryt ved isdisken, kom vi begge  frem til at vi ikke var særlig imponert etter noen tygg. Konklusjon:

«Litt for mye sjokolade» -Ida 26 år og 17 dager.

Dette er et utsagn jeg sjeldent kan stille meg bak, men heller vanilje enn tam sjokolade, ass. Tommelen opp for bringebæra, men den ser jo fryktelig kjedelig ut, da. Og ispapiret roper 1997, på en liksomekslusiv måte. Buuuuu! Jeg vil ha farger og rare former! Sånn, da ble valget ditt ved isdisken enda enklere.

Har du forresten sett den her?

Ser jo helt forferdelig ut. Den må definitivt testes!

Lollipop Spinn

Jeg har testet en ny is! Og siden den er en av årets isnyheter, har jeg Aftenposten-testen å sammenligne med igjen. Denne isen mente de voksne veldig lite om, annet enn at den var en av de bedre saftisene. Her blir det derfor mest fokus på å henge ut de talentløse barna. Dette er hva de mener om Lollipop Spinn:

Alle barna synes at denne ser superkul og morsom ut, i tillegg synes de at smaken er god og frisk. Alle barna ville kjøpt denne på en varm dag. Samtlige av barna sier at de savner litt sjokolade på denne isen, og de mener også at isen er litt for tykk, slik at den er vanskelig å suge på.


Ser den superkul og morsom ut den her? Hæ? Gjør den det? Den gjør ikke det, vettu. Den ser liten og kjip ut, og forresten er den ikke helt rundt, engang. Hva er galt med barna? Dette roper omsorgssvikt. Og at barn klager over at en is er for stor er jo helt tullete. Jeg har aldri møtt slike barn, og har store problemer med å tro på at de finnes. Det er definitivt noe muffens med det her. Spesielt siden isen ikke er stor i  det hele tatt, den er faktisk latterlig liten. Hadde is kunnet tenke hadde Lollipop Spinn definitivt hatt komplekser.

Jeg spiste ikke is alene, og min medispiser skal få komme med dommen over Lollipop Spinn:

«Litt kjedelig is» -Siv 25  ⅔ år.

Vær så god, da kan du stryke enda en is av lista for potensielle kjøp i sommer. Siden jeg var litt negativ, vil jeg veie opp ved å gi et mye bedre saftisalternativ:

Kræsj Pink!