Jeg husker ikke hvem det var, men i fjor snakket jeg med noen som sa at molter er verdens mest oppskrytte bær.  Jeg ble helt sjokkert. Tenk å snakke stygt om molter!  Men etter det verste sjokket hadde lagt seg (både sjokket over molteuttalelsen og sjokket over at jeg bryr meg om hva folk sier om molter), fant jeg ut at jeg er forholdsvis enig. Og nå som jeg har innsett sannheten om molter må jeg jo selvfølgelig finne ut av hvilke andre bær som ikke holder mål.  Her skal bærene avsløres! Jeg har valgt ut fire bær, så du skal slippe å kjøpe eller plukke med deg feil bær.Vanlige bær som jordbær og bringebær får selvfølgelig ikke være med, siden jeg aldri har møtt noen som har sagt «æsj, jeg liker ikke bringebær og jordbær» (og så tar jeg ikke sjansen på at noen skal påpeke at jordbær ikke er bær, men en nøtt eller noe. Det er ekstremt kjedelig å høre om).

Denne avsløringen betyr ikke at jeg har kjøpt alle typer bær for å smake på dem her og nå. Ærlig talt, jeg har da smakt bær før. Hukommelse holder lenge.

1) Vi starter med molter, siden de er nevnt før. Ikke nok med at de er oppskrytt, men de skaper også trøbbel ved å tvinge meg til å ta stilling til om jeg skal skrive multer eller molter. Begge deler er lov, nemlig. Etter litt undring landet jeg på molter, siden det er det jeg sier. Som du ser er de fine, og jeg forbinder dem med norsk natur, sol og tur. Det er jo bra. Men de er steinete og smaker lite. Smaken er jo god, for all del, men det er ikke nok, ass. Bær skal ikke være så knaskete at de lager lyd og setter seg fast mellom tennene.  De er også vanskelig å få tak i, og det er sannsynligvis grunnen til at så mange elsker dem. Folk skal jo alltid ha det de (nesten) ikke kan få. Kjipe folk. Men molter skal få poeng for at de får frem menneskers dårlige kvaliteter kun ved å eksistere. Konklusjonen er at molter er fine på utsiden, men ikke så gode verken på sin egen innside, eller når vi får dem på innsiden av munnen (gi meg en pris for den setningen der, takk).

2) Over til blåbær. Her får vi et problem. Jeg mener blåbær plukket i skogen er så gode at de ikke har noe å gjøre på denne lista. De blåbærene som man får kjøpt på butikken som er store og elskes av alle kvinnelige bloggere som spiser frokost, derimot, de har fått plass på lista. Hjelpemeg som bloggerne elsker å ta bilder av svære blåbær på hjemmelaget müsli. La oss ta en titt på frokosten til folk vi ikke kjenner:

De elsker blåbær på frokostblandinga si, gitt! Men de skal tydeligvis være gigantiske, smakløse og hvite inni. Dette er flotte jenter som bryr seg ekstremt mye om å være sunne og friske, så da er det rart at de ikke kommer seg til skogs og plukker noen selv. Tenk hvor effektivt en intervalløkt med blåbærplukking i pausene er, da. Shit, jeg tror jeg skal bli personlig trener. Jeg er et geni. Dessverre for blåbær som er hvite inni, så er de det motsatte av meg (altså overhodet ikke geniale).

3) Stikkelsbær

Vet du? Jeg husker ikke hvordan stikkelsbær smaker, og ikke finner jeg bærene på noen butikker heller. Det viktige nå er å stille seg spørsmålene: Hvorfor har ikke stikkelsbær vært en større del av livet mitt? Og ikke minst: er det her en situasjon vi kan leve med? Nei, det tror jeg ikke. Her må noen (mamma) ta ansvar. Kanskje de ikke har noe å gjøre på denne lista i det hele tatt. Men de heter stikkelsbær, da. Stikkels er ikke det fineste ordet jeg har hørt.

4) Til slutt har jeg tatt med en tørket bær. Det er litt urettferdig, siden ingen bær er like gode tørket som ferske, men folk har jo helt tørket gojibærdilla, så noen må sette ned foten her. Mulig de er kjempegode når de er plukket rett fra busken, men tørket er de dyre og kjipe. Slutt med å spise det der, da. Du lurer ingen.

Vær så god!