Kategori: Meninger for meningenes skyld

Mjuke monumentar

Jeg bruker verdifulle feriedager i Trondheims mange gallerier, hvor jeg skeptisk lusker rundt og skuler og fnyser. Er det ikke sånt man har sommeren til, da? Denne gangen gikk turen til Trøndelag senter for samtidskunst. Der var det bare én utstilling med to kunstnere som begge visstnok retter skarpe blikk på vår tid med maleriene og skulpturene sine. Den ene er Francis Enebeli som er fra Nigeria, men har bodd i Norge de siste 20 årene. På lappen jeg fikk av ei koselig jente som satt ved døra, står det at han er en dramatisk og ekspressiv maler som benytter seg av sterke naivistiske elementer i sine figurative malerier. Han skildrer situasjoner fra samtiden med et kritisk blikk. Den andre kunstneren var Anne Biringvad. Hun lager skulpturer hvor hun bruker gamle broderier, prydsøm og annet håndarbeid som hun mener vi forbinder med umoderne husflid. Gjennom skulpturene vil hun ta prydsømmen tilbake ved å billedgjøre hva som går tapt i vårt konsumsamfunn.

Jeg synes det var strålende å få en informativ lapp så jeg visste hva i all verden det var jeg så på. Men så var det denne kunsten, da. Du kan jo få se selv før jeg forteller hva jeg synes. IMG_8460Dette er det meste av utstillingen. Bilder, tepper og puter. Jeg starter med Anne Biringvad. Jeg er redd jeg ikke er helt med på prosjektet hennes. Hun kritiserer dagens samfunn for å ikke sette pris på den typen håndarbeid som hun har lagt i en haug på gulvet. Nå er det mulig jeg er litt preget av å bo på Bakklandet, men de putene og teppene der er jo overalt og elsket av mange, er de ikke? Skydsstasjonen er jo rene prydsømutstillingen. Hadde utstillingen vært en kamp for å ta lavalampa tilbake, hadde jeg i det minste vært enig i at dette er noe folk verken setter pris på eller har hjemme lenger. Anne utfordrer også grensen for hva jeg er villig til å se på som en skulptur.

IMG_8482Dette er for så vidt greit. Det er puter stukket på enorme nåler eller strikkepinner, eller noe. Det er fargerikt og selv om jeg blir overveldet av følelsen at alle kan klare det her, så vet jeg at jeg må skjerpe meg, for alle har jo ikke gjort det. Vi kom ikke på det, og da kan vi heller ikke selge statuen «Mjuke monumentar» for 64 000 kroner på galleri.

Dette, derimot:

IMG_8479Hvis det der er en statue er sofakroken til farmor verdt sjukt mye penger. Det blir for tøysete, rett og slett. Det er puter på gulvet.

Utstillingen til Anne fortsatte i kjelleren. Der kunne man gå inn i et helt mørkt rom og se på en videoinstallasjon, som var en dame som sang mens hun trakk hendene sine opp lårene sine og endte med å folde dem. Siden jeg holdt på å kjede meg ihjel der nede i mørket alene, underholdt jeg meg selv ved å filme. Så skulle du ha lyst til å kjede deg (det er sunt!) så må du bare trykke play:

Så har vi han Francis, da. Her er det helt tydelig at det er jeg som har et problem. Francis er nok helt sikkert kjempeflink, han, men jeg klarer ikke å ta det alvorlig når det blir så tydelig som dette:

IMG_8474IMG_8473Så…jeg har fortsatt litt å jobbe med når det kommer til kunstforståelse. Den kommer nok snart, skal du se.

Snodig Moodi

Husker du innlegget hvor jeg skrev at jeg ble forvirra over Aftenpostens anmeldelse av isen Moodi? De mente den var for søt, men syrlig og med et kunstig og artig utseende. Jeg har nå smakt den:

IMAG0405

IMAG0407

IMAG0406

Jeg hadde ikke anledning til å ta bilde av isen flott dandert på et bord i dagslys, omringet av blomster og lovehearts, som de proffeste bloggerne. Jeg er faktisk aldri i situasjoner hvor det lar seg gjøre, dessverre. Men jeg fikk lyst på is og spiste den i bilen utenfor Kiwi, på vei hjem fra ungdomsskoleavslutningen til lillebroren min. Lillebrors flotte skulptur fra sløyden fungerer derfor som bakgrunn. Og mine vinterbleke lår, selvfølgelig. Blir ikke stort bedre enn det.

Og her kommer endelig anmeldelsen av isen: både smak, farge og utforming får 2. Nå som jeg har blitt lærer som til og med har prøvd seg som sensor på eksamen så gir jeg kun rene karakterer. Såvidt ståkarakter til Moodi, altså. Eneste som trekker opp er størrelsen på isen og forholdsvis grei innpakning. Og tanken, da. Tanken å kombinere saftis og fløteis er jo strålende god.

Kunstindustrimuseet skaper fred i foajéen.

Jeg har vært på Kunstindustrimuseet. Det er litt av en bragd til å være meg, for jeg er livredd kunst. Jeg skjønner sjeldent noe av det, og ender alltid opp med en følelse av at jeg burde lese meg opp på kunsthistorie, men ærlig talt, det kommer ikke til å skje med det første. Likevel brettet jeg altså opp ermene og tok meg en tur. Det gikk ikke kjempebra, dessverre. Men la oss ta det positive først: der var det mye vakkert å se på. Fine ting takler jeg godt, om jeg skal si det selv. Her er noen av bildene og statuene som ikke fikk meg til å føle at jeg er tilbakestående:

Denne lysbildefremvisningen krever JavaScript.

Det var også eksempler på de uungåelige nakne statuene:

IMG_8385

Denne blir mye mer imponerende om man ser for seg at hun roper "no hands!"

Denne blir mye mer imponerende om man ser for seg at hun roper «no hands!»

Det var til og med noen artige ting. Som disse flatskjermen som var hengt opp som om de var bilder, med sendinger av solnedgang.

IMG_8441 IMG_8442

Men, for ja, her kommer det et stort men, det var også mye annet der. Og siden utstillingen kun var forklart med korte og rare tekster som hang ved hver inngangsdør til et nytt rom, så skjønte jeg ingen verdens ting. Og vet du hva? Det er et problem. Det kan ikke være sånn at alle kunstutstillinger kun skal være laget for spesielt interesserte. Som et medlem av folket er jeg fryktelig irritert. Det må da være lov å forvente litt forklaring av det man ser.

Her er et eksempel: Jeg liker å tro at jeg kan en god del om matktteori. Jeg har master i sosialantropologi, tross alt. Vi snakker fryktelig mye om makt. Og derfor ble jeg forundret over at Kunstindustrimuseet har hengt opp en tekst som er så dårlig (eller så smart at den går over hodet på meg, hva vet vel jeg) at det ikke var mulig å skjønne hva de vil. Du kan jo lese selv.

IMG_8436Det første avsnittet er forsåvidt greit, hvis forfatteren er en forvirra ex.phil-student som er i ferd med å skrive introduksjonen til sin første oppgave, etter et år med gitarklimpring på folkehøgskole. Men så blir det jo helt krise. Setningene gir ikke mening og de kaster begreper rundt seg som gærninger. Ærlig talt. Og ikke et ord om hvordan dette henger sammen med bildene og skulpturene rundt om i rommet. Det får en vel tenke seg til sjæl, etter man er ferdig med å ta inn over alvoret i den siste setningen. Dødelig maskineri, dere. Dødelig maskineri.

Men det var faktisk ikke det der jeg ble mest irritert av. Det finner vi i nede i gangen. Eller foajéen, som man skal si når man er på Kunstindustrimuseet. For der har de denne saken:

IMAG0380

La meg gjenta det en gang til: ET MULIKULTURELT FOAJÉMØBEL. Kødder du med meg? Jeg mener, HÆ?  Og du lurer kanskje på hvordan et multikulturelt foajémøbel ser ut, der det står og representerer samhold og forening av alle verdens religioner og folk i foajéen?

IMAG0381

Der er det. Jepp.

Ikke så kjekt, i grunnen.

Jeg skjønner ikke den istesten her. Og er det noe jeg tar seriøst, så er det is. Vennligst forklar meg hva i alle dager Aftenposten mener her:

Nyhet: Moodi

 

Hennig-Olsen Is

Pris kr. 19 (Kiwi)

Fruktis med vaniljekjerne (fruktis og fløteis)

Pluss: Artig utseende Syrlig og frisk Herlig konsistens

Minus: Kunstig farge og smak. Altfor søt

Konklusjon: En typisk barneis med pinne til å holde i. Kjekt i grunnen.

Er den syrlig eller søt? Er utseende artig eller kunstig? Burde jeg kjøpe meg en Moodi? Aner ikke!

Ikke prøv igjen

I dag vil jeg informere om at dette er for dårlig:jumping beans

Judith Martin og Remy Charlip, dere må skjerpe dere. Dette er ikke greit. Spesielt Remy Charlip, som våger å kalle seg illustratør og tegne det der på ei barnebok. 

Hvis du er en av de positive menneskene som ikke stapper i deg ibux og jobber deg gjennom pms-en ved å hetse barnebokillustratører, tror du kanskje det er håp om at resten av boka er bedre? Vel, det kan du bare drite i, for se på det her:

remy charlip judth martin jumping beansHer har de lagt inn en karakterliste, inkludert forferdelige tips om hvordan man kan gjøre om denne katastrofen av ei bok til et enda dårligere skuespill. Slutt med det der!

remy charlip judth martin jumping beans (3)Og Judith Martin slipper ikke unna du heller, for jeg vil ikke si at den litterære kvaliteten er tipptopp.

Jeg ville trodd at når noen lager noe så dårlig, så får de ikke en sjanse til. Men joda. Denne boka finnes:

38299Noen må sette en stopper for det her, før jeg blir så sint at jeg knekker en blyant, eller noe.

Jåla jåla ratata

slipestein

Barn sier mye rart. De sier så mye rart at folk har begynt å tjene penger på det, gjennom eviglange historier, diverse tv-program og bøker om gullkorn fra barnemunn. Jeg er livredd for å bli en av disse menneskene (lærere er i faresonen), men nå tar jeg likevel sjansen, siden jeg lurer på noe.

Du har forhåpentligvis hørt regla om Jåla jåla ratata, hvis ikke kan du ikke hjelpe meg. Mamma brukte å synge starten på denne regla til meg hvis jeg var jålete. Hun gjorde det igjen da jeg var hjemme i går (fullstendig uten grunn, selvfølgelig), og da jeg spurte hvordan resten av regla gikk, så sa hun:

Jåla, jåla ratata
rulla nedover Storgata
Da hun kom til krysset
begynte hun å kysse

Jaha. For det første skjønner jeg ikke hvorfor hun ruller. Er hun tjukk? Bruker hun rollerblades? Er hun eksepsjonelt god til å stupe hodekråke? For det andre skjønner jeg ikke kyssingen i krysset.  Gikk hun sammen med noen? Møtte hun på noen der? Bruker hun å kysse seg selv eller tilfeldige mennesker hver gang hun kommer til et kryss? Plutselig ble Jåla et mysterium. Mamma hadde ingen forklaring, og virket overraskende lite flau over at hun hadde hintet til at jeg er en rollerblades-brukende jåle som er i overkant gavmild med kyssene.

Så da måtte jeg hjem og google, selvfølgelig. På det store internettet viste det seg at det finnes to versjoner av denne regla. Den mamma bruker, og denne, som de brukte på Røros i gamle dager:

Jåla, jåla rattata,
slong så lett nedover Litj-gata.
Korte skjørt og lange bein,
og rompa hang som en slipestein.

Nå har jeg tenkt lenge, og jeg forstår ikke hvordan man kan ha en rumpe som henger som en slipestein. Det er bare rart. Men pent kan det uansett ikke være. Har du en annen versjon av denne frekke regla? Skjønner du noe av hva det betyr? Hjelp meg’a.

Banos

Nå som jeg har flytta til Trondheim er det på tide å omfavne den trønderske kulturen igjen. Jeg starter med musikken. Nå forventer du kanskje DDE og Åge, men nei. Jeg jobber på videregående, og da er det viktig å henge med på hva ungdommen hører på, og på skolen jeg jobber liker mange rap. Heldigvis for meg har jeg to trønderske favoritt-rap-grupper. I dette innlegget har jeg valgt ut favorittsangene mine. Det er kanskje ikke deres nyeste utgivelser jeg kommer med her, men heller sangene med størst kvalitet. La oss starte med denne stilige gjengen:

CD-Soersida.jpg

Den første sangen her er veldig gammel, og du har sikkert hørt den før. Men vet du hva, det er en klassiker. Og siden jeg helt seriøst trodde dette var den nye (om enn litt dystre) lagsangen til Trondheims-Ørn den første gangen jeg hørte den, så har jeg og sangen et fint forhold. Hør på første setning, og innrøm at det høres ut som de sier «Blør for Trondheims-Ørn».

 

Så har vi den nyere sangen Karskdrekkarlauget. Her  rapper de om å spenne kråkert på folk. ‘Nough said.

Noen andre flotte eksempler på sangtitler er
Pornofilm musikk [sic] ft. Mari
Tøff i Trynet
Heismusikk fra Helvete
Hallo Ludder
Skurke Med Gutta

Jeg synes det er så søtt! Hvis Trond-Viggo Torgersen og Robert Stoltenberg hadde slått seg sammen for å parodiere norske rappere på Kvelden før Kvelden,  hadde de laget sanger med akkurat de titlene der. «Skurke med Gutta». Jeg elsker det.

Men det stopper ikke der. Nånei, du. For nå har vi kommet til:

Rap

Dette er tøffingene som virkelig er ute og skurker med gutta, der de kjører rundt KBS og er tøffe i trynet. Hvis du noen gang har vært på KBS så vet du at området rundt dette kjøpesenteret (som nå heter Sirkus) er et familievennlig område med eneboliger på rekke og rad. Noe som gjenspeiles i favoritt-rap-teksten min: Kakk opp

Æ bor på Bromstad, æ veit itj nå ber
Dem kalle mæ Soinner’n
Og æ heit itj nå mer
Og du veit kor det e
Men du kjenne itj plassen
Det kan æ lov dæ, kis
Vi smellen i kaffen
Du finn itj billiger makkers
Om du så hell te på block’n
Eller Risvollan – kis, hoillan
Du grei itj å kakk’n
Marsipan ass, masse banos
Kis æ kan kast en halv kloss lætt

Ja, du leste rett. Det står banos der. Banos. Dette er en gruppe som rapper om Banos. Jeg velger å ignorere at det kan vise til noe annet, og konsentrerer meg heller om at de synes det er greit, ja til og med kult, å rappe om bananpålegg.

Det var alt for denne gang. Nå kan du bare lytte i vei!

 

 

 

Sexting

Det kan være fryktelig vanskelig med disse sms-ene, men heldigvis for både deg og meg har jeg nå funnet en guide som vil gjøre livene våre enklere. Fra nå av er det slutt på problemer med sms, for Jehovas Vitner har svaret på alle dine spørsmål! Her har jeg klippet og limt fra deres flotte veiledning om tekstmeldinger:

jehovas vitner

Mange unge ser på tekstmeldinger som en helt naturlig måte å kommunisere på. Ved hjelp av tekstmeldinger kan du holde kontakten med alle i kontaktlisten din – hvis ikke foreldrene dine har noen innvendinger.

Hvem du sender meldinger til

😉 Vær lydig mot de reglene foreldrene dine har bestemt. – Kolosserne 3:20.

😉 Vær nøye med hvem du velger å gi nummeret ditt til. Når du høflig sier nei til å gi fra deg private opplysninger – for eksempel mobilnummeret ditt – lærer du deg noe viktig som du vil få bruk for som voksen.

«Hvis du ikke er forsiktig med hvem som får nummeret ditt, vil du sannsynligvis motta meldinger eller bilder som du ikke vil ha.» – Scott.

(Et lite øyeblikk, jeg må bare sende en aldri så liten bekymringsmelding om Scott og hans uheldige omgangskrets før jeg kan fortsette her)

😉 Ikke bli for familiær ved å sende flørtende tekstmeldinger. Hvis det oppstår romantiske følelser, fører det veldig ofte til skuffelse og hjertesorg.

 «Hvis man regelmessig sender meldinger til en av det motsatte kjønn, kan man veldig fort få følelser for den personen. – Steven.

Stakkars Steven, ble du dumpa på sms, du da. Vil du ha en klem? Du kan godt få en klem. Det kommer til å gå bra, vet du. Om en stund vil det kanskje gå så bra at du til og med angrer litt på påstanden «romantiske følelser fører veldig ofte til skuffelse og hjertesorg».

Dette var et lite utvalg av tipsene som var å finne på Jehovas Vitners ungdomssider. Nå håper jeg du har lært litt, for eksempel at du bør holde deg unna romantiske følelser. For å sjekke om du henger med i sms-reglenes jungel, foreslår jeg at du tar denne lille quizen som Jehovas Vitner har snekret sammen, bare sånn for å være på den sikre siden!

Quiz om tekstmeldinger

Situasjon 1

Dere har hatt følge i et halvt år, men nå innser du at personen rett og slett ikke er den rette for deg. Hvilken av disse meldingene ville være den beste å sende til ham eller henne?

  1. «Det er slutt mellom oss.»
  2. «Vi må snakke sammen. Når kan vi treffes?»

Riktig svar: B. En slik alvorlig sak som det å slå opp bør man snakke om ansikt til ansikt, med mindre det er omstendigheter som gjør at det ikke er fornuftig å treffes. – Lukas 6:31.

Jeg gjetter på at Steven har funnet på dette spørsmålet. Men her må jeg si meg enig med ham, hvis svar B er det samme som alternativ 2. Forresten også fint å finne ut at det «å ha følge» tydeligvis er det samme som å være kjærester.

Situasjon 2

Du får en melding som inneholder et utfordrende bilde av en skolekamerat. Hva bør du gjøre?

  1. Slette bildet med én gang.
  2. Sende bildet videre til alle vennene dine.

Riktig svar: A. «Sexting» er fornedrende for alle parter. Nekt å ha noe med det å gjøre! – Efeserne 5:3, 4.

Shit, står det om «sexting» i Efeserne 5:3,4? Da vant Jehovas Vitner denne runden, ass, for jeg hadde ikke hørt om uttrykket før engang.

Situasjon 3

Du sitter ved middagsbordet sammen med familien og hører at du får en tekstmelding. Hva bør du gjøre?

  1. Sjekke meldingen og gå ut fra at familien din synes det er greit med forstyrrelsen.
  2. Vente til etter middagen med å sjekke meldingen.

Riktig svar: B. Tekstmeldingen kan vente. Familien er viktigere. – Filipperne 1:10.

Det er vanskelig å krangle på påstanden «Familien er viktigere enn en tekstmelding». Denne typen argumentasjon er viktig å huske på i alle livets situasjoner. Hva er for eksempel viktigst av familien eller å gå på do?

BÆRe lækkert (jeg er på bærtur med den overskrifta her)

Jeg husker ikke hvem det var, men i fjor snakket jeg med noen som sa at molter er verdens mest oppskrytte bær.  Jeg ble helt sjokkert. Tenk å snakke stygt om molter!  Men etter det verste sjokket hadde lagt seg (både sjokket over molteuttalelsen og sjokket over at jeg bryr meg om hva folk sier om molter), fant jeg ut at jeg er forholdsvis enig. Og nå som jeg har innsett sannheten om molter må jeg jo selvfølgelig finne ut av hvilke andre bær som ikke holder mål.  Her skal bærene avsløres! Jeg har valgt ut fire bær, så du skal slippe å kjøpe eller plukke med deg feil bær.Vanlige bær som jordbær og bringebær får selvfølgelig ikke være med, siden jeg aldri har møtt noen som har sagt «æsj, jeg liker ikke bringebær og jordbær» (og så tar jeg ikke sjansen på at noen skal påpeke at jordbær ikke er bær, men en nøtt eller noe. Det er ekstremt kjedelig å høre om).

Denne avsløringen betyr ikke at jeg har kjøpt alle typer bær for å smake på dem her og nå. Ærlig talt, jeg har da smakt bær før. Hukommelse holder lenge.

1) Vi starter med molter, siden de er nevnt før. Ikke nok med at de er oppskrytt, men de skaper også trøbbel ved å tvinge meg til å ta stilling til om jeg skal skrive multer eller molter. Begge deler er lov, nemlig. Etter litt undring landet jeg på molter, siden det er det jeg sier. Som du ser er de fine, og jeg forbinder dem med norsk natur, sol og tur. Det er jo bra. Men de er steinete og smaker lite. Smaken er jo god, for all del, men det er ikke nok, ass. Bær skal ikke være så knaskete at de lager lyd og setter seg fast mellom tennene.  De er også vanskelig å få tak i, og det er sannsynligvis grunnen til at så mange elsker dem. Folk skal jo alltid ha det de (nesten) ikke kan få. Kjipe folk. Men molter skal få poeng for at de får frem menneskers dårlige kvaliteter kun ved å eksistere. Konklusjonen er at molter er fine på utsiden, men ikke så gode verken på sin egen innside, eller når vi får dem på innsiden av munnen (gi meg en pris for den setningen der, takk).

2) Over til blåbær. Her får vi et problem. Jeg mener blåbær plukket i skogen er så gode at de ikke har noe å gjøre på denne lista. De blåbærene som man får kjøpt på butikken som er store og elskes av alle kvinnelige bloggere som spiser frokost, derimot, de har fått plass på lista. Hjelpemeg som bloggerne elsker å ta bilder av svære blåbær på hjemmelaget müsli. La oss ta en titt på frokosten til folk vi ikke kjenner:

De elsker blåbær på frokostblandinga si, gitt! Men de skal tydeligvis være gigantiske, smakløse og hvite inni. Dette er flotte jenter som bryr seg ekstremt mye om å være sunne og friske, så da er det rart at de ikke kommer seg til skogs og plukker noen selv. Tenk hvor effektivt en intervalløkt med blåbærplukking i pausene er, da. Shit, jeg tror jeg skal bli personlig trener. Jeg er et geni. Dessverre for blåbær som er hvite inni, så er de det motsatte av meg (altså overhodet ikke geniale).

3) Stikkelsbær

Vet du? Jeg husker ikke hvordan stikkelsbær smaker, og ikke finner jeg bærene på noen butikker heller. Det viktige nå er å stille seg spørsmålene: Hvorfor har ikke stikkelsbær vært en større del av livet mitt? Og ikke minst: er det her en situasjon vi kan leve med? Nei, det tror jeg ikke. Her må noen (mamma) ta ansvar. Kanskje de ikke har noe å gjøre på denne lista i det hele tatt. Men de heter stikkelsbær, da. Stikkels er ikke det fineste ordet jeg har hørt.

4) Til slutt har jeg tatt med en tørket bær. Det er litt urettferdig, siden ingen bær er like gode tørket som ferske, men folk har jo helt tørket gojibærdilla, så noen må sette ned foten her. Mulig de er kjempegode når de er plukket rett fra busken, men tørket er de dyre og kjipe. Slutt med å spise det der, da. Du lurer ingen.

Vær så god!