Argh, Egil blir bare teitere og teitere. Men i går skjedde det noe veldig rart: han smakte på maten til Valerica. Egil drev og klagde over at Valerica spiser for ofte, og at denne konstante doluktsprayingen hans ikke er godt for miljøet. Valerica ble tydeligvis lei av klagingen, for han avbrøt Egil og ba ham smake på maten. Til min store overraskelse gjorde han det, og han sa til og med at han likte den! Jeg er sjokkert. Jeg fikk et lite håp om at han har blitt litt friskere, men så våknet jeg kl. 4 i natt av høytlesning fra Koranen igjen. Så nei.

Thorstein har vært borte de siste dagene, for han reiste på bursdag til søskenbarnet sitt på torsdag. Han hadde pyntet seg før han dro, og var åpenlyst fornøyd med antrekket. Han hadde valgt en svart,lilla og hvitstripet skjorte, slitt dongeribukse og boots. Og slips, selvfølgelig. Vi må ikke glemme slipset. Det var tynt, knallgrønt og kort. Selve slipset pekte ned mot høyre og den greia bak (slipsvokabularet mitt på jobbes med, merker jeg) ned til venstre. Kombinert med det tannløse gliset da han kom spankulerende ned trappa, var det helt perfekt. Perfekt på en trivelig måte, ihvertfall.

Jeg har ekstreme konsentrasjonsvansker for tiden. Siden biblioteket har vært stengt store deler av påsken har jeg prøvd å jobbe hjemme, men det er jo så vanskelig! I går var endelig biblioteket åpent igjen, så da troppet jeg opp og satte i gang. Men det er ikke så lett å jobbe når man vet at alle andre har ferie, selv på biblioteket. Jeg fikk jo gjort litt, men brukte alt for lang tid på å være fascinert over damen ved siden av meg som hørte på Mamma Mia-soundtracket i 6 timer i strekk, og på å tenke ut irriterende ting man kan gjøre på en lesesal. Er ikke de her supersøte og potensielt sykt irriterende? Jeg må ha dem.

Jeg ble tatt med på Hjálmar-konsert igjen i går. Stas! Så nå har jeg altså vært på 3 konserter på 3 måneder, og det er ganske så bra til å være meg. 9. april blir det Hjaltalín-konsert igjen, og jeg gleder meg! Jeg tror grunnen til at konserter her er så fint er fordi de er på små kafeer eller barer, så det blir ikke så bråkete og masete, bare kos. Kanskje ikke så imponerende at jeg drar på konserter med de samme bandene, men de spiller ofte og er bra, så det burde jo telle litt i min plan om å bli konsertmenneske.

Jeg har nå kjøpt meg garn og skal endelig sette i gang med min første ullgenser. Planen er at det her:

Skal bli til det her:

Jeg skal klare det!