Bartemars

Jeg har i flere dager gått og lurt på hvorfor ALLE islandske menn har skjegg eller bart. Greit nok at de er trendy mennesker, men det får da være måte på hvor mange som slenger seg på bartetrenden, tenkte jeg. Trondheim kan bare gå og legge seg, for å si det sånn. Det var ikke før på torsdag jeg fikk høre at det er ”Bartemars”. Det er en kampanje startet av den islandske kreftforeningen for å få mer fokus på kreft blant menn. En maskulin versjon av den rosa sløyfa, altså. Alle menn kan være med på en bartekonkurranse og legge ut bilde av seg selv her. Som både trønder og skjeggfan synes jeg det er en yppelig kampanje (heldigvis går de fleste for skjegg heller enn bare bart). Men det var i grunnen litt mer underholdene da jeg ikke visste om kampanjen.

Jeg er fortsatt litt flau over den episoden med Egil. Han har aldri vært så mye på kjøkkenet som nå, så jeg har ikke noe annet valg enn å møte på ham alt for ofte. Reidar er også her hele tiden, og i det siste har han snakket mye med tilhengertrekkeren om skip, mens de har løftet rundt på noen planker utenfor huset (gudene vet hvor det ble av steinene). I dag hørte jeg at han snakket om skip igjen, og plutselig ropte han «Close the door! We can’t let any of these stupids in!” Så smalt han igjen bildøren og kjørte fort bort. Jeg lurer på hva slags kjeltringopplegg han driver med nå.

Det regner hele tiden her.  Hadde jeg bare vært en av de som liker regn! En av de som synger og danser i regnet og hopper fornøyd fra sølepytt til sølepytt. Men jeg er ikke en av dem. Regn er vått, kaldt og bare prakk. Spesielt i en by hvor det blåser noe helt sykt, så det er umulig å bruke paraply. Det er ingen som kler seg etter været her, heller. Jeg har spurt flere islendinger hvorforde ikke gjør det, og de sier alle at de ikke bryr seg om det. De kjører over alt, så det er ikke så farlig. I dag har jeg prøvd å gjøre som islendingene og ikke brydd meg om været. Jeg gikk søndagstur mens jeg demonstrativt latet som om jeg ikke merket at det plaskregnet. Da jeg kom halvveis måtte jeg innse at jeg ikke er i stand til å ignorere regn, og bestemte meg heller for å prøve å være som disse regnelskerne. Jeg gjorde et forsøk på å hoppe fornøyd i en sølepytt for å se om det var gøy, men endte med å hoppe hardt på dammen i et desperat forsøk på å drepe den. Det var fullstendig ulogisk og må ha sett utrolig dumt ut. Jeg synes egentlig regn og skyer gjør seg best som pynt.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s