På vei til biblioteket i dag møtte jeg Reidar. Han kom gående mot meg meg to malingsspann med gullmaling (uh-oh), håret til alle kanter, og et stort glis om munnen. Han gikk raskt forbi meg mens han ropte «here comes Christmas! Hihihihi» og nikket mot snøen som kom i løpet av natten. Det var et av få fine Reidar-øyeblikk. Kanskje Egils galskap har gjort at jeg ikke lenger irriterer meg så mye over ham? Jeg grugleder meg til å komme hjem og se hva som er malt. Jeg er derimot ikke spesielt fornøyd med snøen. Jeg vet jeg sa at jeg elsker snø for noen blogginnlegg siden, men ikke i april. Det er nok nå. Jeg vil ha vår! Eller, helst sommer, men vår funker også i noen uker.

Vi snakket konstant om mat i språkklassen jeg gikk i før påske.  Jeg fikk blant annet et tips fra en mann fra Ungarn om at risengrynsgrøten blir enda bedre hvis man bytter ut smør, sukker og kanel med sitron og vaniljesukker. Siden jeg liker både sitron, vaniljesukker og risengrynsgrøt måtte det her prøves ut. Jeg har nå lært at man ikke skal ta tips fra menn fra Ungarn som sier de jobber som kokk, når de egentlig jobber i kassa på KFC. Det var bare kjemperart. Sitron på grøten? Hva var det jeg tenkte på? Æsj. Og apropos mat: Egil har nå gått fra å spise ett måltid midt på natten til å spise egg konstant. Hvordan vet jeg det? Fordi det er eggeskall over alt. På gulvet på kjøkkenet, på gulvet på badet, på kjøkkenbenken, på vaskerommet, ved utgansdøren. Over alt. Men det betyr i det minste at han får i seg mat…