Religionssnylting: Orgelmeditasjon i Nidarosdomen

Orgelmeditasjon. Det høres skummelt ut. Fordomsfull som jeg er, synes jeg meditasjon er forbeholdt yoga-entusiaster, folk med dreads og flagreklær, eller gærne sjefer som nettopp har vært på kurs om mindfulness. Så viser det seg at man kan meditere i Nidarosdomen. Det måtte jeg prøve, for jeg er veldig glad i Nidarosdomen. Jeg må selvfølgelig være det, siden jeg er trønder, men makan til flott katedral, altså. Orgelmeditasjon arrangeres hver lørdag klokka 13.30, og beskrives slik på Nidarosdomens nettsider:

Orgelmeditasjoner
Hver lørdag kl. 13.30 – hele året – kan du nyte orgelmeditasjon og en stund i ettertenksomhet. 

«En stund i ettertenksomhet» kan vi jo alle trenge innimellom, og det høres veldig fint ut. Det jeg var mer skeptisk til, var orgelmusikken. Jeg hadde nemlig fått for meg at jeg misliker orgel. Jeg er ikke helt sikker på hvorfor, men jeg mistenker at det kan ha noe å gjøre med julegudstjenestene på ungdomsskolen, hvor vi alltid måtte sitte 10 minutter og tenke etter gudstjenesten, og organisten i Charlottenlund kirke så sitt snitt til virkelig å slå seg løs. Organisten i Nidarosdomen var derimot kjempeflink. Det ble både Bach og Wagner, og jeg kan ikke si annet enn at jeg kosa meg, der jeg satt på en liten trestol i en stor kirke. En liten bonus med at det er i ei kirke, er at til og med jeg har vett nok til å legg bort mobilen. Her har du altså en halvtime helt for deg selv, med dine egne tanker. Jeg vet at man helst ikke skal tenke så mye under meditasjon, men vet du hva? Det synes jeg er tullete. Så jeg tenkte ivei, og det synes jeg du også skal gjøre.

Så til spørsmålene:

1) Får man vaffel eller kake? (ikke tilfeldig at dette er nummer 1 på lista…)

Nei. Ikke noe godis så langt øyet kunne se. Men hvis du er skikkelig snavvelsjuk, er det absolutt muligheter for å lure med seg noe i vesker eller lommer . Jeg kan ikke forstå at meditasjonen blir dårligere av at man koser seg med et drops.

2) Er folkene hyggelige?

Aner ikke. Her trenger man ikke å snakke med noen, det er bare å finne seg en stol og sette seg ned. Siden det er vanvittig mange stoler å velge mellom, og folk generelt har beslutningsvegring, var de første minuttene av meditasjonen en slags forvirra versjon av stolleken, hvor folk surret rundt og prøvde ut stoler. Hvis man er over gjennomsnittet nysgjerrig, som meg, kan man slå seg ned i nærheten av noen som ser litt artige ut, og sniklytte på hva de sier. Jeg satt bak et par som ikke kunne huske om de satt på samme plass da de var i Nidarosdomen med Sander. De kom til slutt fram til at de sannsynligvis satt på andre siden av rommet, men de var sannelig ikke sikre. Spennende saker.

Til sammen var vi kanskje 50 stykk, men jeg tror ikke alle 50 var klar over at det var meditasjonstid, for rett før arrangementet er det nemlig åpen kirke for turister. De må betale for å komme inn, mens vi som vil meditere får komme inn gratis(tror jeg. Jeg betalte i hvert fall ikke noe). Et eksempel, var en far med eksepsjonelt forseggjort hockeysveis, som vandret rundt i kirka under hele meditasjonen. Han kunne ikke bry seg mindre om at folk satt stille på hver sin stol, og med familien på slep, vandret han opp og ned midtgangen som om han eide stedet. Han så intet mindre enn fantastisk ut. Det var også mange vennepar, par og familier. Jordfargede eller svarte klær med tilbehør i knallrødt var mest populært blant de besøkende, og gjerne også en tovet hatt.

3) Synges det fine sanger?

Fryktelig fin musikk, men ingen synging. Hvis du vil lage tekst til noe av Wagner eller Bach, så kan du sikkert sette deg i en krok alene og synge litt. Jeg har aldri hørt at en stund i ettertenksomhet ikke kan inkludere en aldri så liten trall. Presten ber mellom et par av sangene, så da vil jeg anbefale deg at du synger litt ekstra stille.

4) Er lokalet trivelig?

Trivelig er vel ikke helt riktig ord her, men det er jo sjukt fint. Mulig det er et tegn på at jeg begynner å bli gammel, men det er så utrolig flott å bare sitte stille inne i Nidarosdomen og se seg rundt. Mange av fjesene på søyler og vegger ser helt gærne ut, for eksempel. Og glassvinduene er så fine atte HJÆLP. Så mangelen på trivelighet veies lett opp av at det er så utrolig vakkert. Hilsen bestemor.

5) Hvor lett er det å snike seg ut?

Utrolig lett. Kan vel ikke bli lettere. Det er ingen som snakker til deg, enormt lokale med mørke kroker og høy musikk som dekker over lyden hvis du snubler i en stol eller et kors, eller noe.

Konklusjon: dra på orgelmeditasjon i Nidarosdomen! Det er spennede, fint, og føles godt i sjela, selv om du ikke tror på Jesus.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s