Siden det finnes fryktelig mange ulike typer te, har jeg satt igang et småstilt prosjekt, kalt Tonje tester te. Livet som tedrikker er ikke alltid så lett, i en verden fylt med folk som (sier de) liker kaffe, så dette er et forsøk på å gjøre livet vårt lettere.

Jeg kan ikke teste noe som helst uten skikkelige vurderingskriterier, så jeg har selvfølgelig snekret sammen et aldri så lite vurderingsskjema (in your face, kolleger som sender snaps av at dere jobber uka før ferien er over, jeg forbereder meg også, på en måte!) :

Jeg skal nå forklare noen av vurderingskriteriene, slik at det ikke er noen som helst tvil om hva som skal til for å oppnå høy måloppnåelse. La oss starte med smak:

Nypesmak: Dette punktet forklarer seg selv, siden nypesmak er den beste tesmaken. Nypesmak-kriteriet er derfor det viktigste kriteriet. Mange sliter med å innrømme at nypete er den beste tesmaken, dessverre, men jeg håper at denne testen kan gjøre tedrikkere tryggere, slik at de tør og stå fram som nypeelskere. Du trenger ikke bestille grønn te med fennikel på kafé for å være kul lenger. Du trenger ikke det. Du er fri! Og apropos fennikel:

Lakris/anis/fennikel-kriteriet, også kjent som usmakkriteriet, kan enkelt forklares av mitt store forbilde, Leslie Knope, som har de samme meningen om salat som jeg har om lakris, fennikel og anis:

Styrke: Enkelt og greit en vurdering av om du bør bruke mer enn én tepose, eller om du kanskje bør fjerne tepose fort, fordi smaken blir så sterk. Som det surrehuet jeg er, kan jeg ikke drikke te hvor jeg må ta tiden på hvor lenge teposen kan være i koppen før jeg kan fjerne den. Te som blir bitter og rar hvis jeg glemmer posen i koppen kan brenne. Det samme gjelder i grunnen temperatur, men det er et så åpenlyst kriterie at jeg ikke gidder å ha det med i vurderingsskjema, engang. Ingen gidder å lage te hvis du må måle at vannet er 75 grader før du kan legge posen i koppen.

Kald smak: Siden jeg ofte glemmer teposen i koppen blir du nok ikke overrasket over at jeg ofte glemmer hele koppen. Da er det fryktelig praktisk med te som smaker godt kald (hei nypete!). Bare kall det iste, så føles det ikke så rart heller.

Annen smak: Ok, jeg skal innrømme det. Det finnes andre smaker enn nype som smaker godt i te. Disse smakene er ofte veldig like nypesmak, men læll da. Jeg skal ta litt hensyn til andre smaker også.

Innpakning: Utsiden teller også, hilsen person som elsker yogi-te på grunn av visdomsordene på den lille lappen i enden av tråden (har den lappen et navn?). Utseende er derimot ikke alt, noe som forklarer hvorfor all Pukka-te er bannlyst og utestengt fra denne testen, til tross for veldig fin innpakning. Det hjelper sørenmeg ikke når all teen smaker fennikelhelvete.

Poser: Jeg har jo nettopp avslørt at jeg liker visdomsord på den lille lappen, så posen har selvfølgelig noe å si. Men jeg liker best te som ikke har tråd og lapp, altså poser uten tråd eller løs te, fordi det føles så mye mer miljøvennlig. Jeg (vi?) gidder jo uansett ikke å fjerne posen fra koppen før den er tom, så hva skal jeg med tråden? Så hvis teen har tråd, så bør det sannelig stå en floskel på den lappen.