Jesus og sånn

Jeg er fullt klar over at dette er rare greier, men jeg synes alle de ulike kirkesamfunnene vi har i Norge er fryktelig spennende. Jeg får stadig brosjyrer om forskjellige gudstjenester og møter som jeg har ekstremt lyst til å dra på, bare for å se hva i all verden som foregår. Et par hyggelige mormonere inviterte meg med for å spille biljard, til og med. Men siden jeg ikke er kristen, er jeg redd for at det skal oppfattes som frekt. Det er virkelig ikke ment frekt, jeg synes helt oppriktig det er fascinerende, og det er nesten så jeg kunne ønske jeg var i stand til å være kristen selv. Men som ei venninne så fint sa en gang «hvis du ikke tror du Jesus, er du ikke kristen, Tonje». Så da er spørsmålet: kan jeg bli med og spise vafler og ta en trall likevel?

Bilde fra http://treadinggrain.com/2013/hipster-jesus-the-impossibility-of-making-christianity-cool/hipster-jesus/
Bilde fra http://treadinggrain.com/2013/hipster-jesus-the-impossibility-of-making-christianity-cool/hipster-jesus/

Jeg får vel innrømme at jeg allerede har juksa og prøvd. Håkon Bleken har laget en stor og flott altervegg i St. Olav domkirke, som snart skal rives (uten å redde alterveggen!), og det føltes helt utrolig rart å være der under gudstjenesten, selv om jeg bare brukte det som en unnskyldning for å se alterveggen. Jeg har aldri vært på ei katolsk gudstjeneste før, så jeg ble helt satt ut av hvor ulikt det var fra en protestantisk gudstjenestene. Noen eksempler er at de putter vann i ansiktet når de går inn og kneler i tide og utide. Tenk hvordan det er på gudstjeneste i Adventskirken rett borti gata her, da. Eller på et møte med Jehovas vitner om det onde og Gud. Jeg vil dra! Men er det greit? Kan dette bli et nytt bloggprosjekt, nå som jeg har vært på alle byens museer opptil flere ganger?

 


Legg igjen en kommentar