Jeg lo høyt av denne:
Jeg vet ikke hvem som har laget den, dessverre, for jeg fikk den tilsendt på Facebook. Men uansett: bra jobba, hvem du nå enn er.
-
Vet du hva det her er? Det er en rapp. Skrevet av meg. For i dag har jeg vært på rapp-kurs. Ja, du leste rett. Ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet ble det i dag arrangert kurs i rapp av Gode Ord Dør Sist. Det er disse to:
Det var obligatorisk oppmøte for alle PPU-studenter. For å bli lærer er det nemlig ikke nok å gå gjennom de klassiske bli kjent-oppgavene som synging, skuespill, dansing og oppgaver kun konstruert for at vi skal stå for nært/løfte/kna eller ta på hverandre. Nope, vi må lære oss å rappe. Vi måtte gjennom rapens historie, tenkeskriving, presskriving, bevegelse til musikk, og ikke minst fremføring. Nå virker det kanskje som om jeg synes det her er bare tull og tøys. Og joda, nå som jeg har fått det på avstand så er det jo i grunnen det. Men jeg skal ærlig innrømme at da jeg satt i et lite rom med en gruppe halvkjente medstudenter, og to kule karer i store bukser ba meg skrive en rap med dundrende bass som rytme, da var det dritskummelt. Det er greit nok at jeg skriver stygt, men så stygt som på bildet over skriver jeg ikke. Det der er frykt i håndskrevet form. GODS-gutta er så skumle at ingen helt fikk seg til å le eller fjase. Vi satt der alle i blodig alvor og skrev så blekket spruta, i et desperat forsøk på å finne enderim og rytme. Og siden du ikke fikk høre og se meg fremføre den (nei, det kommer ALDRI til å skje igjen), så får du heller lese hvor utrolig elendig jeg er på å skrive tekst som er mulig å rappe. Ordet vi fikk som skulle inspirere oss til å skrive var «fange». Vi kan vel trygt si at jeg, og den filosofiske fjerdeklassingen som jeg tydeligvis har inni meg, kunne vært flinkere. Hvis du finner en rytme hvor det er mulig å rappe «Jeg er ingen fange, jeg er en snill forbryter» til, må du gjerne ha minikonsert for meg. Og ja, «typer» og «forbryter» rimer. Deal with it.
Hvis du vil høre noe av mine rap-mentorer, kan du trykke her:
-
Jeg fikk lært barna vanvittig mye på kort tid da jeg var streng skolefrøken i Historisk ferieskole. Barna kan nå salmer, De ti bud, barnevers og kongerekker. Spanskrør, tran og bjelle er løsningen! tenkte jeg. Det er praktisk å vite nå som jeg snart er lærer! Så fant jeg denne huskelappen som en av elevene hadde mistet:
Det er kanskje greit at jeg skal ta et år pedagogikk likevel.
-
Javel. Så 64% av dere vet forskjellen på vase og karaffel. Du må ikke tro jeg synes du er bedre enn meg hvis du ser forskjellen. Heller tvert imot, skal jeg si deg. Når jeg en gang i fremtiden får bruk for en karaffel eller vase, så skal jeg kjøpe feil med vilje. Der har du meg. Helt gæren.
Her er vasene, som var alternativ 2:
Er du forresten med i de 36% som ikke ser forskjell, så har jeg en klem på lur til deg. Du kan få den nesten når du vil (helst ikke på do).
-
I helga måtte jeg ut og kjøpe bursdagsgave. Heldigvis hadde jeg fått med meg bursdagsbarnet på handelen. Hun ønsket seg en vase, så jeg trodde store deler av lørdagen kom til å bli brukt på vasejakt. Men nånei, du. Lørdagen ble brukt til å le av meg. Denne gangen var det ikke på grunn av min generelt klumsete oppførsel, men fordi jeg ikke ser forskjellen på en glassvase og en karaffel. Har ikke karaffelen tut, nei da kan du bare glemme at jeg skal forstå hva som er hva. Bursdagsbarnet syntes dette var underholdende, jeg synes det var mindre underholdende.
Jeg mistenker at det egentlig er umulig å se forskjell, og du har nå muligheten til å bevise at jeg har rett (eller feil, men det hadde vært direkte ufint).
Her har jeg samlet en gruppe med vaser og en med karafler. Hvilken gruppe er vaser?
Alternativ 1
Alternativ 2
Korrekt svar kommer om noen dager!
-
-
Det finnes så mange flotte brosjyrer, og jeg har tenkt å bli flinkere til å dele noen av de jeg finner på min vei her inne. Førstemann ut:
Hva får vi om vi drar på bursdag til Khal Drogo
og gir ham gavekort på Norges Husflidlags kleskolleksjon?
?
Tada!
Norsk Folkemuseum vet hvordan de skal fange både unge og gamle.
-
Jeg fikk seks barn til å spise flere porsjoner med lungemos i går . Ganske sikker på at det betyr at jeg er best. På livet sånn generelt, altså (og jada, de hadde plastpølser med lungemos i 1910). Synes i grunnen det er ganske godt selv, jeg.
-
Jeg har vært på Sirkulus, en snodig bruktbutikk, for å se om jeg fant noen bøker. Og det gjorde jeg sannelig. Jeg kjøpte for eksempel denne:
Håhå, neeeeida! Nå lurte jeg deg godt ja, tenker jeg. Jeg er jo ikke gutt! Ibsen og Loe, liksom? Hah! Det hadde jo tatt seg ut om jeg skulle utsatt mine sarte jenteøyne for sånt. Jeg kjøpte selvfølgelig heller denne:
Endelig skal jeg få i meg mat som passer til folk med pupper og vagina. Gudene vet hvor mye guttemat jeg har fått i meg til nå! Skremmende. Det er en skremmende tanke.
Og mens jeg spiser jentematen skal jeg kose meg med denne:
Ikke fordi jeg er gutt. Ikke fordi jeg er jente. Men fordi jeg er trønder. -
Njaaa, er det en nyhet når man bretter allerede velkjent mat? Er det da også en nyhet hvis jeg deler opp nudler i masse små biter, moser kjøttkaker eller bygger et tårn av vårruller? For DA skal jeg åpne restaurant. Nyhetsrestauranten. Jeg gleder meg allerede.
MELLOMBELS 