Merket som: Island

Ny app

 

I dag, før museet åpnet, var det som om reinkarnasjonen av Reidar oppsøkte meg. Jeg satt og forberedte aktiviteter til feiringen av De dødes dag på jobb, da en av vaktene kom bort for å småprate litt. La oss kalle ham vakt nr.1 (siden jeg ikke husker hva han heter. Er det slemt? Beklager). Etter en stund kom enda en vakt bort, en mann i 40/50-åra som smilte lurt mens han gikk mot oss. La oss kalle ham vakt nr.2 (for nei, jeg husker ikke hva han heter heller. Plutselig ble dette historien om at jeg er et forferdelige menneske). Vakt nr.2  pekte på et av papirskjelettene jeg hadde hengt opp, snudde seg mot vakt nr.1 og sa «du trenger ikke bekymre deg for de der. Jeg har bedt dem la deg være i fred». Så lo jeg og vakt nr.1 høflig, og vakt nr.2 lo og lo av seg selv. Det var veldig søtt. Så fortsatte han: «ja for hviiiiis iiikkeeeee…» så griper han tak i et skinnetui i beltereima, trekker opp telefonen, trykker litt og veiver armen opp i en stor brå piskebevegelse mens telefonen hans lager en kjempehøy piskelyd. Det blir stille. Jeg og vakt nr.1 ser forvirret på hverandre før vi tvinger frem et smil og noen desperate forsøk på latter. Vakt nr. 2 er allerede i gang med å le godt av seg selv, og det er såvidt han klarer å stoppe latteranfallet for å si «jeg har fått meg ny app! Barna elsker den!».  Så slenger han rundt på telefonen mens han later som han pisker vakt nr.1 som nå ler febrilsk mens han går raske skritt bakover.

Det var herlig. Jeg savner raringer. Jeg savner Thorstein, ValericaVladim og Reidar. Tenk at jeg skulle skrive det.  Ja, til og med Egil savner jeg. Litt.

Question: who are tougher than tigers?

Nå drar jeg, gitt. På feltarbeid. Og siden jeg bare har litt over 6 måneder på meg har jeg ikke tid til at ting skal gå dårlig. Hadde derfor satt pris på om dere krysser fingrene for meg det neste halvåret. Jeg anbefaler venstrehånden, for den bruker man jo ikke til noe fornuftig uansett.

Nå sitter jeg i stua på Holmen og har nesten pakket ferdig. Jeg har sendt endel e-post med mannen jeg skal leie rom av, men siden han er imponerende dårlig i engelsk så vet jeg ikke om han kommer til å være der når jeg kommer i morgen. E-postene hans er svært lite informative, men tar det absolutt igjen i underholdningsverdi. Det blir for eksempel spennende å finne ut hva «Ok shy yoy then» egentlig betyr. Direkte oversatt blir det jo noe sånt som «Ok sjenert yoy (som i joy, altså glede?)  da».  Setningen var avslutningen på en saklig mail om når jeg ankommer, så å avslutte den med at han kommer til å vise sjenert glede ved min ankomst virker ikke spesielt sannsynlig. Men hvem vet, kanskje det er vanlig på Island.

Jeg har heldigvis sendt noen e-poster med to veldig hyggelige jenter som er venner av venner, så jeg vet jo av noen i Reykjavik. Men jeg kjenner jo ingen. Sånn egentlig. Men som Siv/Hi-Hi/Max Manus/Kong Håkon ofte sier: «Det kan lett gå godt». Hvis ikke har jeg kjempemange nye tv-serier å se, verdens fineste treningssenter å trene på, fin natur å utforske og et språk å lære.

 

Hold godt på julepynten!

Forrige søndag tente vi julegrana på Holmen. Jeg og Hanne varmet opp gløgg og kjøpte inn julekaker.  Det kom en nyinnflyttet mann gående ut av blokken midt i «Deilig er Jorden».Vi sto i halvsirkel rundt utgangsdøren, så han måtte gjennom ringen for å komme seg ut. Det er tydelig at han ikke leser oppslagene på korktavlen godt nok, for han så vettskremt ut. Det var fint.

Da jeg gikk av banen på majorstua i dag så jeg en mann i sparkebukse. Jeg blir somregel irritert på slike rare trender, jeg har blant annet et intenst hatforhold til tights. Har du ikke fått det med deg, vil denne siden raskt oppdatere deg på mine tanker rundt plagget fra helvete. Her er et lite utdrag:

Men sparkebukse blir for sært til at jeg klarer å irritere meg over det. Det er ser teit ut på en morsom måte, og hvis folk har lyst til å gå rundt som gigantiske babyer, så vær så god. Skulderputer, derimot, er ikke morsomteit, det er  bare teit. Siden alle kjoler i alle butikker i hele Oslo nå har skulderputer har jeg problemer med å finne meg en julekjole. Jeg tror jeg begynner å bli gammel, eller kanskje bare veldig lite trendy.

Nå er det på tide med en oppdatering på Island-greia, siden det tross alt er det denne bloggen skal handle om. Det har ikke skjedd stort siden forrige post siden jeg har hatt en 8-timers skoleeksamen som tok opp mye tid. Men jeg sender e-poster i hytt og pine om leilighet, språkkurs og informanter. Jeg har funnet ut at ønsket om å ta båt til Island viser seg å bli litt vanskelig. Den har nemlig sluttet å gå fra Bergen. Jeg får heller ta den tilbake, for den går fortsatt til Danmark. Da tror jeg at den går innom Shetlandsøyene og Færøynene også, så det kan jo bli riktig så trivelig! Grunnen til at jeg tror (og ikke vet) er fordi nettsidene ser ut til å være laget for å forvirre folk. De fleste islandske nettsider er sånn. Informasjonssidene om språkkurs for nybegynnere er  kun på islandsk, for eksempel. Personlig synes ikke jeg det er kjempelurt.

Nok om Island for i dag. På lørdag ryddet vi og vasket hele leiligheten. Nå har vi  til og med pyntet til jul, så nå er leiligheten full av dorullnisser, og Paris har fått på seg finstasen. På søndag jobbet jeg på barnesøndag på museet, hvor vi lagde julepynt. Jeg lagde en superfin St. Nicholas-figur som jeg mistet i et gjørmehull da jeg gikk av t-banen på Holmen.

Dorullnisser!

Alle får nisselue