SATS satser på nye heftige treningsnyheter etter nyttår. Selv om resirkulering som treningsform også hadde fortjent litt oppmerksomhet (kykelikokos på speed?), vil jeg konserntrere meg om Parkour. The internet sensation of 2004, som Jim beskrev det. All informasjon jeg har om Parkour kommer fra The Office:
Jeg ser for meg en gruppe mennesker, med instruktøren i spissen, som løper rundt i SATS-lokalene og hopper over treningsapparater og irriterte besøkende mens de roper «Parkour!» og tryner. Forhåpentligvis har de også tenkt seg ut i gatene. Studentidretten needs to step it up!
Hvor mange skiturer har jeg vært på i år? To. TO! Det er nå du skal bli imponert. Dette er nemlig året hvor jeg skal lære meg å gå på ski. Jeg tjuvstarta på Skeikampen, hvor jeg fikk slått fast at dette er noe jeg virkelig ikke kan. Den gamle dama som befant seg i den brå svingen mellom Sognsvann og Frognerseteren i går kveld rundt 20.30 kan bekrefte dette. Noe av det fineste med turene er at det bugner over av gode ideer til nytt skiutstyr. På bildet øverst til høyre ser dere et av de nyeste forslagene til Siv, nemlig twin tip langrennsski til når man skal kjøre ned bratte bakker i snøstorm og ikke vil ha snø i ansiktet. Favoritten er likevel jakken med innebygd lykt med vitsefunksjon, hvor vitsene automatisk kommer til syne i oppoverbakker, og har grovehetsgrad beregnet etter temperatur. Og en til da, men den er så lur at jeg ikke kan nevne den her.
Forrige søndag subbet jeg og Siv rundt i marka rett ved der vi bor. Det ble snøstorm og vi gikk i kø, men turen var likevel fin, og inneholdt mitt beste skiminne sålangt. Nemlig dette:
Til venstre ser dere Sivs forsøk på å få bukt med ski som klabber. Et uvanlig fenomen for smørefrie ski, såvidt jeg vet. Hun fikk etter hvert inn en imponerende teknikk for å bli kvitt snøen, men når den måtte utføres hvert tredje minutt ble det ganske slitsomt. Da vi hadde kommet ca. halvveis bestemte hun seg derfor for å ta av seg skiene og se hva som var galt. Det ser dere på bildet til høyre, hvor Siv har snudd skiene og oppdaget påskriften «waxbase». Jeg lo hele veien hjem.
Etter en flott nyttårshelg skulle jeg og Siv ta toget tilbake til Oslo. Men heldige som vi var fikk vi hele 30 minutter i Lillehammer først!
Vi fant hovedgata, og ble imponert over pynten. Fakkelmannen kan sprite opp enhver tom flate og gate. Men Lillehammer er ikke bare en OL-by, den har så mye mer å by på!Det er også en juleby. Er det en kunstig juleby? Ja. Ganske kunstig, faktisk.
Jeg ble fascinert av den uvanlig ærlige og passiv aggressive reklamekampanjen med det fengende slagordet «Opplevelser. Slik du vil ha dem» og ble derfor strålende fornøyd da jeg fant flere eksempler på www.lillehammersentrum.no:
Resten av reklameplakatene hadde fokus på shopping, noe Lillehammer ser ut til å være yppelig på. Men du må regne med ganske skakk søm.
Alt hadde vært perfekt, hadde de bare fått en rulletrapp til
Var ikke mangelen på rulletrapper og skakk søm nok til å skremme deg bort? Du kan jo bare glede deg til du skal gå i vanlig trapp med gnagsår…
Men mas? Nei, det har de ikke. For blir det for mye shopping kan du ta en pause på Nikkers! Flott pynt, frakkt slagord:
Og når du har fått på gnagsårplaster og blitt kvitt busserullen, kan du ta en dypdykk i Lillehammers historie på de mange informative plakatene rundt om i byen:
Erik Bue bygde pipa si selv. Og ikke nok med det, han hadde også en sønn med bil. SLÅ DEN DU, HAMAR!
IN YOUR FACE, oktoberfestmannen! Jeg klarte ikke å bestemme meg for hva jeg ville ha på fredag, så Siv fikk i oppgave å finne på noe lurt. Og hva kom hun med? Old Speckled Hen! Og det smakte sannelig ikke så verst heller, hvis man ser bort ifra alt etter den første desiliteren. Og det har jeg ingen problemer med.
Jeg var på Oktoberfest i går, og det var jo riktig så trivelig. Jeg tenkte at siden jeg nå har lært meg å like øl og var på oktoberfest, så var dette virkelig tiden for å prøve noe nytt. Jeg gikk derfor bort til en tilfeldig disk, og stilte meg i kø. Da det endelig ble min tur, så jeg at jeg hadde endt opp i køa hvor de solgte dette:
Siden jeg er noe påvirket av at jeg er midt i transkriberingsbonansa på skolen, skal dere (heldiggriser) får en transkribert utgave av samtalen som fulgte
Meg: hei!
Ølmannen: hei (stirrer lenge og forundret på meg, og har tydeligvis ingen planer om å gi meg øl)
Meg: jeg vil gjerne ha en sånn, jeg (peker på merket på krana).
Ølmannen: hvor mye skal du ha av den her?
Meg: en halvliter, takk. Det er to bonger, ikke sant?
Ølmannen: det kommer an på hvor mye du skal ha. En halvliter er to bonger, ja (blir stille og fortsetter å stirre forundret på meg)
Meg: (gir ham bongene)
Ølmannen: du skal ha en halvliter?
Meg: ja, takk
Ølmannen: er du sikker på det?
Meg: Ja?
Ølmannen: bli med bort hit, du (går tre kraner lenger ned og fyller opp et halvlitersglass med Erdinger). Vær så god!
Meg: Takk!
Tydeligvis ser jeg ikke ut som en person som drikker Old Speckled Hen. Ingen av de foran meg i køa ble tatt med lenger ned og gitt en helt annen øltype. Jeg hadde jo aldri møtt fyren før, hva vet vel han om hva jeg liker? Burde jeg blitt fornærma? Var det et særdeles merkelig kompliment? Ikke vet jeg, men den ølen jeg endte opp med var jo god, så han visste vel kanskje hva han gjorde. Vet du hva vi kan gjøre? Ha bloggens første avstemming! Spennende saker!
For en uke siden var jeg i et fantastisk bryllup ved Fredrikstad. Det ble tid til en tur i gamlebyen, som viste seg å være veldig koselig. Etter vi hadde vandret rundt på brostein en stund og sett på alle de søte trehusene, fant vi ut at det var på tide med litt mat. Vi valgte Major-Stuen restaurant. I menyen skrøt de av både prisvinnende råvarer og Hellstrøm-besøk i 2008. Enten så elsker Hellstrøm Thousant Island-dressing, eller så har de gjort noen forandringer siden han var der. Kelneren var smilende og blid, og fryktelig forvirret over at det står så mange forskjellige årstall på vinflaskene. Men gamlebyen hadde mer å by på enn Major-Stuen:
De har en kjempelang benk, satt under et juksevindu
Ei søt bru ved et bittelite hus
Forkastelig hærverk av brua, utført av Inger og Jørn 21.09.2007
En svart dings:
og et skilt som tror det er morsomt:
Gamlebyen i Fredrikstad er absolutt verdt et besøk hvis man er i nærheten, så lenge man holder seg unna Major-Stuen. Man kan jo heller ta seg en tur på Zwart Kaffe, hvor de har ferskt brød hver dag!
Ikke nok med at folk som er født på 90-tallet får kjøpe øl, men nå har de for alvor gjort sitt inntog på blindern også. Det kryr av unge mennesker over alt! Vet du hva som får meg til å føle meg skikkelig gammel? Rosa dongeri- hotpants i SV-bygget. Da jeg var ung var ikke det et passende skoleantrekk. Jeg måtte derfor rynke litt på nesa, helt til jeg så alle de andre småjentene i hotpants. Det er tydeligvis det som gjelder på blindern nå, så det er bare å venne seg til det. Ikke å gå i hotpants, altså, men at alle andre gjør det. Akk, hvor ble det av de dagene da midt på låret ble regnet som kort?
Til tross for mine problemer med unge mennesker og deres nærmest ikke-ekstisterende bekledning, har jeg våget meg på lesesalen opptil flere ganger denne uka. Hvis man ser ned i bakken helt til man kommer seg til trappeoppgangen, går det veldig greit. Alderen stiger heldigvis for hver etasje man kommer seg opp. Til en viss grad, i hvert fall. Og selv om jeg syter og klager, så synes jeg det er det utrolig godt å være tilbake. Da jeg gikk av banen i dag, var den første personen jeg så Bernt (frokostmannen). Jeg ble så glad at jeg hilste og smilte fra øre til øre, og selv om han ikke aner hvem jeg er, var han riktig så trivelig og hilste tilbake. Det er sannelig godt å ha litt flere skjeggete gamle professorer rundt seg igjen. Dette kommer til å bli et strålende semester!
Det ble sommerjobb på Ica Nær i år også. Siden butikken er ca. 2 minutt fra der jeg vokste opp, kan jeg ikke skrive stort om kundene. Det er egentlig ganske dumt, for tro meg, det nye bo-og behandlingssenteret rett nedi gata har virkelig sørget for en underholdende sommer. Det jeg kan gjøre, derimot, er gi 10 tips til hvordan man skal oppføre seg på butikken. Det er nemlig gruelig mange som trenger det.
1) Som vist av stripen over: når noen hilser på deg, er det høflig å svare.
2) Ikke ta med husdyr inn i butikken. Det er ikke lov (og ja, jeg sikter til deg nå ja, freaky papegøyedame)
3) I motsetning til hva de korthårete damene med firkantede briller i 50-åra tror, så er det ikke jeg som ødelegger varene i butikken. Hvis kyllingkjøttdeigen har gått ut på dato og jeg har sagt at du skal få tilbake pengene, er det altså ingen grunn til å insistere på at jeg skal lukte på den. Flere ganger. De andre kundene i køen bak deg har heller ikke lyst til å lukte på kjøttdeigen.
4) Når du snakker i telefonen mens du betaler, hører jeg hva du sier. Jeg foreslår derfor at du dropper samtaler som at den stranda du skal til ikke er så pervers som folk sier, for den er ment for barnefamilier. Jeg vil forresten også anbefale å droppe turen til den stranda.
5) Hvis du er moren til noen jeg kjenner, må du gjerne oppdatere meg på hvordan de har det, men hold deg til positive ting. Det å vise at sønnen din har blitt tjukk ved å blåse opp kinnene og gjøre voggebevegelser, er for eksempel ikke noe jeg trenger å verken se eller vite.
6) Blunking er teit. Uansett når og hvor. Bare ikke gjør det.
7) Ikke unnskyld at du kjøper øl. Jeg legger som regel ikke merke til hva folk kjøper, men hvis du finner på merkelige unnskyldninger hver gang du handler, er det helt tydelig at noe er galt.
8 ) Du trenger ikke forklare hvorfor du ikke har penger på kortet. Det er overhodet ikke interessant.
9) Hvis du ikke er fornøyd med en vare, er det ikke så lurt å spise den opp før man prøver å bytte den.
10) Det siste tipset er kun til gutter: ikke bli sur hvis jeg spør om legitimasjon. Jeg gjør det ikke for å være slem. Hvorfor ikke ta det som et kompliment, slik som de fleste jenter?
I helga var jeg på Trøndersk Matfestival med Eirik og Mats (som er kreativt ansvarlig for dette innlegget), og det var så trivelig! Eiriks utsagt «det er betryggende å se at det finnes så mange trøndere» er en fin beskrivelse av hvor mange som hadde møtt opp.
På fredag hadde Ørland satt opp langbord (pyntet med tang og korn, av alt i verden) hele veien fra Olav Tryggvason og til Nidarosdomen. De serverte gratis sild til alle som ville ha, og jeg oppdaget til min store overraskelse av jeg liker sild nå. Woho! Jeg tror målet med kvelden var å få folk til å flytte til Ørland, men fokuset ble nok mer på silda og artistene. Det hadde kanskje vært en idé å velge et annet underholdningsinnslag enn musikk neste gang, for det kan virke som det ikke bugner over av musikktalent på Ørland. Hvis ikke de går for den trivelige ‘syng med den stemmen du har’-innstillingen. Den er jeg jo veldig for.
På lørdag var det matboder over hele Trondheim sentrum. Vi koste oss nærmest glugg ihjel, med blant annet trøndersk sjømat, pjalt, gomme, lefse, lapper og sjokolade. Hvis du ikke vet hva pjalt er, trenger du ikke være så flau. Bare litt. Jeg visste heller ikke det, nemlig, men jeg har nå smakt det, og synes det smakte som en hardere og tørrere versjon av lapper. Så har du valget, velg lapper. Det gjorde i hvert fall vi:
Jeg fikk streng beskjed om å informere om at Eirik tok dette bildet. Neste gang kan du kanskje si ifra hvis jeg lukker øynene?
Bortsett fra maten, er noe av det beste med en Trøndersk Matfestival navnene på maten, rettene og bodene. Her er et utvalg:
Den siste er vel ikke så original, men tar det igjen i trivelighet! Så neste sommer vet du hva du må gjøre: Kom til Trøndersk Matfestival!
På søndag dro jeg og Siv på fotballkamp. Rosenborg spilte mot Odd Grenland, og det ble 1-1. Men Rosenborg scoret alle målene selv, så det burde jo telle for noe. Etter førsteomgangen oppdaget vi hvorfor de ved siden av oss satt og skulte på oss. Vi hadde nemlig satt oss på feil seter, og det er visst IKKE greit. Rosenborgsupportere er tydeligvis utrolig eiesyke når det kommer til plassen sin. Vi flyttet oss raskt, og tok oss en tur i kiosken. Andreomgangen startet strålende, med cola, popcorn og ROAR STRAND! Og det var sannelig bra han kom på banen, for Siv var personlig fornærmet over at han ikke var med fra start. Vi kan nå Roar Strand-sangen og har lært at vårt favorittfotballrop: «Dommeren E Fra Molde» har blitt byttet ut med det noe mer eksplisitte tilropet «DOMMERJÆVEL!». Vi er ikke imponert over fotballropenes utvikling de siste årene…
Til tross for at det ble uavgjort og Siv mente det var alt for lite uthenging og hetsing av Stadsgaard, var vi begge enige om at det hadde vært en fin kveld. Helt til vi kom ut av stadion og så denne karen:
Det der er ikke greit. Jeg vurderte å bruke store bokstaver for å understreke hvor lite greit det er, men siden hele avsnittet endte opp i Kanye-stil, måtte jeg droppe det. Å gå i OnePiece er aldri greit. Aldri. Det er faktisk verre enn tights, og det er det ikke ofte jeg sier. Så når man presterer å lage plagget fra helvete og dekorere det med det norske flagget, kan jeg ikke overse det. Hvordan kan noen finne på å kjøpe det der? Og la barna sine gå i det? Ute blant folk! Det her er skjending av det norske flagg, latterliggjøring av vårt nasjonalsymbol, landssvik, landsforræderi og høyforræderi! Det eneste rette nå er at alle OnePiecer brennes. Med en gang. Jeg stiller med fyrstikker.
MELLOMBELS 
