Jeg var på Oktoberfest i går, og det var jo riktig så trivelig. Jeg tenkte at siden jeg nå har lært meg å like øl og var på oktoberfest, så var dette virkelig tiden for å prøve noe nytt. Jeg gikk derfor bort til en tilfeldig disk, og stilte meg i kø. Da det endelig ble min tur, så jeg at jeg hadde endt opp i køa hvor de solgte dette:

Siden jeg er noe påvirket av at jeg er midt i transkriberingsbonansa på skolen, skal dere (heldiggriser) får en transkribert utgave av samtalen som fulgte

Meg: hei!

Ølmannen: hei (stirrer lenge og forundret på meg, og har tydeligvis ingen planer om å gi meg øl)

Meg: jeg vil gjerne ha en sånn, jeg (peker på merket på krana).

Ølmannen: hvor mye skal du ha av den her?

Meg: en halvliter, takk. Det er to bonger, ikke sant?

Ølmannen: det kommer an på hvor mye du skal ha. En halvliter er to bonger, ja (blir stille og fortsetter å stirre forundret på meg)

Meg: (gir ham bongene)

Ølmannen: du skal ha en halvliter?

Meg: ja, takk

Ølmannen: er du sikker på det?

Meg: Ja?

Ølmannen: bli med bort hit, du (går tre kraner lenger ned og fyller opp et halvlitersglass med Erdinger). Vær så god!

Meg: Takk!

Tydeligvis ser jeg ikke ut som en person som drikker Old Speckled Hen. Ingen av de foran meg i køa ble tatt med lenger ned og gitt en helt annen øltype. Jeg hadde jo aldri møtt fyren før, hva vet vel han om hva jeg liker? Burde jeg blitt fornærma? Var det et særdeles merkelig kompliment? Ikke vet jeg, men den ølen jeg endte opp med var jo god, så han visste vel kanskje hva han gjorde. Vet du hva vi kan gjøre? Ha bloggens første avstemming! Spennende saker!