Hvor mange skiturer har jeg vært på i år? To. TO! Det er nå du skal bli imponert. Dette er nemlig året hvor jeg skal lære meg å gå på ski. Jeg tjuvstarta på Skeikampen, hvor jeg fikk slått fast at dette er noe jeg virkelig ikke kan. Den gamle dama som befant seg i den brå svingen mellom Sognsvann og Frognerseteren i går kveld rundt 20.30 kan bekrefte dette. Noe av det fineste med turene er at det bugner over av gode ideer til nytt skiutstyr. På bildet øverst til høyre ser dere et av de nyeste forslagene til Siv, nemlig twin tip langrennsski til når man skal kjøre ned bratte bakker i snøstorm og ikke vil ha snø i ansiktet. Favoritten er likevel jakken med innebygd lykt med vitsefunksjon, hvor vitsene automatisk kommer til syne i oppoverbakker, og har grovehetsgrad beregnet etter temperatur. Og en til da, men den er så lur at jeg ikke kan nevne den her.

Forrige søndag subbet jeg og Siv rundt i marka rett ved der vi bor. Det ble snøstorm og vi gikk i kø, men turen var likevel fin, og inneholdt mitt beste skiminne sålangt. Nemlig dette:

Til venstre ser dere Sivs forsøk på å få bukt med ski som klabber. Et  uvanlig fenomen for smørefrie ski, såvidt jeg vet. Hun fikk etter hvert inn en imponerende teknikk for å bli kvitt snøen, men når den måtte utføres hvert tredje minutt ble det ganske slitsomt. Da vi hadde kommet ca. halvveis bestemte hun seg derfor for å ta av seg skiene og se hva som var galt. Det ser dere på bildet til høyre, hvor Siv har snudd skiene og oppdaget påskriften «waxbase». Jeg lo hele veien  hjem.