Her kommer et eksempel på hvorfor mamma er fantastisk: Vi dro på kafé her en dag, og på vei ut av kafeen stoppet mamma opp foran en plakat av Stein Torleif Bjella, så på meg i fullt alvor og sa: «skal jeg stjele den til deg så du kan ha den på rommet ditt?». Er ikke det prakteksempelet på en god mor, så vet ikke jeg.
Svaret på gårsdagens luke om hvilket bosted Roar Mo var på utkikk etter, var ei husmannsstove. Altså et hus for husmenn, som han mener har fått for lite oppmerksomhet. Det kan jeg si meg enig i ,for jeg har aldri tenkt over at husmenn har eksistert, engang. Men et hus for husmenn er også et hus, så hurra for meg som gjetta rett.
Da er det jo bare å klikke seg inn på NRK for enda ei luke:
I klippet får vi se en bil som kjører på en glatt vei på Røysland, og spørsmålet er : Hva gjør husbonden for å redusere faren ovenfra når kuldegradene setter inn?
Innrømmelse: jeg skjønner ikke spørsmålet. Hvilke farer ovenfra? Gud? Fjellet? Snø? Det er ganske vanskelig å svare på et spørsmål jeg ikke skjønner, så denne gangen vil jeg heller gjette på hvilke farer ovenfra det er snakk om. Det høres jo vanvittig dramatisk ut. Jeg tror at husbonden på Røysland er plaget av en mannevond ørn som kommer og skremmer ham mens han kjører på glatte veier.
Du vet de knivene Nils hadde hengende i beltet? Han river ut tennene sine med dem. Tre tenner var svaret på gårsdagens spørsmål, om hva Nils hadde i glasset sitt. Jeg tok kanskje feil, siden tenner ikke er edelsteiner, men jeg tror likevel det er Nils som er taperen her. Han burde enten bli kvitt tannlegeskrekken sin, eller kjøpe seg ei tang.
Da er jeg klar for den tredje luka! Hvis du også er det, kan du trykke på bildet under.
Roar Mo var på utkikk etter et helt spesielt sted å bo, og fant det på ei øy i Solund. Dagens spørsmål er: Hvilket bosted var Roar på utkikk etter? Her har Oddgeir Bruaset (programlederen) dumma seg ut med klippinga, ass. De viser jo helt tydelig bostedet til Roar i filmen. Mitt svar er derfor: Roar var på utkikk etter et sennepsgult hus. Han er nok like glad i Den spanske flue som meg. Akk, som jeg savner Den spanske flue.
Er en Rallarhatt en suvenir? Hvis kona til Per setter på noen pins fra Kjeaasen, så! Jeg hadde altså rett. Fint for meg. Og nå er vi klare for luke nr.2! Trykk på bildet for å se videoen:
Nils Storås, ass. Går rundt med to kniver i beltet like a boss. Han beskrives som Askeladden fordi han ikke kaster noen ting. Han har for eksempel binders, skruer og knappenåler i en kaffekopp. Det virker som om huset hans er en eneste stor roteskuff. Flaks for Nils at han har hus der ingen skullet tru at nokon kunne bu, for der er det grenser for hva han kan samle på.
Spørsmålet er: Hva er det mest spesielle Nils har i glasset sitt? Altså det gamle pulverkaffeglasset som han er i ferd med å helle i hånda si? Det ser ikke spesielt stort ut. Hva vet vi om Nils, annet enn at han elsker kniver, furu og nips? Han synes blomsterduker er dekorativt og har en sånn kjøkkenstol som jeg egentlig har litt lyst på. Han liker også grønne klær. Så da gjetter jeg at den lille tingen han finner frem enten er fra krigen eller noe han fikk mens han var sjømann (for det har han selvfølgelig vært). Hadde ikke mynter vært ekstremt kjedelige, så skulle jeg gjettet det. Men jeg går heller for en slags edelstein.
Jeg vurderte et nytt juleprosjekt hvor jeg skulle se sjukt mye «Der ingen skulle tru at nokon kunne bu», så jeg kunne delta i årets kuleste julekalender, som selvfølgelig er Bruasets «Der ingen skulle tru»-kalender . Dessverre er det eksamenstid, så jeg har ikke tid til «Der ingen skulle tru»-maraton. Derfor velger jeg en litt annen løsning. Jeg gjetter. Og jeg bor i Trondheim, så dette kan jo nærmest kalles kvalifisert gjetning, ifølge mange kjente (som bor i Oslo).
Hvis du vil være med og gjette, så må du gjerne det! Da er vi klare for første luke (klikk på bildet for å ta en tur til NRK)
Hva er det egentlig Per Bjørvik lager i fabrikken sin? Og hvorfor i alle dager har han sett Dagsrevyen der, og ikke hjemme? Det siste spørsmålet la jeg på selv, og det er veldig enkelt å svare på. Per har ikke tv hjemme. Herregud, da får man jo ikke være med på «Der ingen skule tru at nokon kunne bu». Men da vet vi at Per har strøm og tv på fabrikken. Vi vet også at han er glad i kveldsmat. Det kan bety at han enten bruker å stå opp tidlig,og trenger mange måltid om dagen, eller at han er som meg og elsker pålegg. Jeg tror han er som meg, for alle elsker egentlig kveldsmat, de bare vet det ikke selv. Så da har det vel ikke noe med kveldsmat å gjøre. Heldigvis har jeg øynene med meg, og la merke til at Per og kona har noen ekstremt snasne hodeplagg på seg. Jeg gjetter derfor at Per har en fabrikk hvor han lager Rallarhatter. Og så samler kona på pins. De er det perfekte par.
La meg fortelle deg hvorfor du burde se opp til meg/lage en statue av meg i hagen din/ha et Tonje-alter på rommet ditt. Jeg har ei pute med lommer til godteri:
Er ikke det der det lureste du har sett, så er du jo helt sjuk i hodet.
Hvis jeg vil, kan jeg gjemme godteriet unna, så tror folk at jeg bare spiser klementiner og drikker te.
Mehehehehe.
Jeg ble nettopp gjort oppmerksom på et av de beste sitatene jeg har sett i hele mitt liv. Dag Solstad er ikke en forfatter jeg har brydd meg særlig mye om, men jeg elsker Ibsen, og her har vi sannelig en flott blanding. Solstad ble intervjuet i forbindelse med utgivelsen av enda en bok om lærere, og sa dette om Ibsens plass i skolen:
– Visst skal de kjede seg! Det skulle bare mangle om de ikke kjedet seg når kulturarven ble gjennomgått. Det hadde ikke vært mye til kulturarv hvis det ypperste vi hadde innen litteratur fullt ut ble forstått og verdsatt av 18 år gamle, umodne mennesker, med banale såpeoperadrømmer i hodet. Skal man strebe mot landets høyeste allmennutdannelse, kreves det blant annet at man setter seg inn i Ibsens diktning, siden Ibsen altså var norsk, og det skal være kjedelig!
Jeg elsker det. Jeg er ikke enig i at det trenger å være kjedelig, men jeg elsker det.
Jeg har studert i mange år. Jeg vil ikke fortelle hvor mange, for da føler jeg meg så gammel. I løpet av disse årene har jeg lært litt av hvert, og jeg tenkte å være så snill at jeg deler mitt beste eksamenstips: kjempetjukke fargestifter.
Jeg har brukt de samme gjennom alle årene jeg har studert, men siden jeg glemte dem på Levanger, måtte jeg kjøpe nye. Se så fine de er, da:
Jeg er forelska. Men hva skal man med store fargestifter? Jo, du skal sprite opp notatene dine, vel! Og hvis du er like elendig til å tegne som meg, så slipper du å bekymre deg for kvaliteten hvis du bruker store fargestifter. De er ikke laget for å tegne fint med. Se bare her:
Og som du ser av notatene mine, så er det noen artikler som trenger tegninger, så man ikke DØR av å lese dem.
Dette kan også hjelpe, hvis du vet at du må lese noe flere ganger.
Det trenger ikke alltid være tegninger, heller. Noen ganger funker det like godt med skrift. For eksempel hvis du MÅ bruke tid på å lage en overskrift som tar opp halve arket:
Eller gi deg selv gode råd underveis i lesingen:
Lykke til!
Det man kan gjøre når man har pause i oppgaveskrivinga, er å se på rare ting på Etsy. For eksempel lysestaker og talglys formet som dyr. Overraskende gøy. Tips: jeg ønsker meg denne, denne og denne til jul. Jeg trenger de tre i vinduskarmen så fort som mulig.
Men over til poenget: dette er ikke greit
ÆÆÆÆ! Slutt med det der!
Nå er det høst, også kjent som strikketid! Med nasjonal strikkekveld, og det hele. Jeg slenger meg selvfølgelig på trenden, og har kjøpt meg denne flotte oppskriftspermen på Fretex, med strikkeoppskrifter fra 80-tallet:
Jeg viste den frem til noen venner på fredag, og fikk bekreftet at det ikke bare var jeg som syntes at bildene var…hva skal jeg si…kjempefine! Og jada, jeg vet at det er litt oppbrukt å gjøre narr av klærne på 80-tallet, men det er i grunnen ikke klærne jeg reagerer på. Det er positurene. Bare se her:
I hele mitt liv har jeg hørt klaging på at menn tar for mye plass. De sitter bredbeint, mens vi kvinner har blitt lært opp til å sitte med bena samlet for å gjøre oss så små som mulig (og ikke vise trusa). Det er jo tydeligvis bare svada. Se på disse damene fra 80-tallet, da. De er profesjonelle skrevere. Så da vet vi hva vi må gjøre, kvinner. Ta skrevinga tilbake!
Her er noen ekstra godbiter:
Av alle shortser, så valgte hun den der.
De øynene der lyser av rent og ekte hat.
Jeg vet ikke helt hva som foregår på det bildet her, men jeg er ganske sikker på at det finnes en voksen mann et sted i Norge som ville gitt ganske mye for at det bildet her forsvinner.
Jeg ser en giftering 😦
Strikka sykkelshorts. Wow.
MELLOMBELS 