Broren til kona til Reidar flyttet inn for noen dager siden. Han kommer fra Russland og heter Vladim. ”Like Vladislav, only shorter”, som han sier selv.  Siden Vladim kommer fra Russland, kommer det kanskje ikke som noen overraskelse at han er glad i vodka. Hjemmelaget vodka. For to kvelder siden fant jeg ham sovende over kjøkkenbordet med vodkaflasken i hånden. Jeg sjekket at han pustet og gikk og la meg.  Egil, derimot, bestemte seg for å vekke ham og prøve å få ham opp på rommet sitt. Det var ikke en god idé, hvis jeg skal dømme fra lydene jeg våknet av den natta. Jeg hørte grynting, etterfulgt av spying i skikkelig Team America-stil.  Egil ble forferdet og ropte ”Ah, it stinks! You need to take a shower, ah, get in the shower!” Men Vladim nektet, og prøvde heller å komme seg opp på rommet. Etter å ha krabbet opp og rullet ned trappa utallige ganger mens Egil desperat prøvde å overbevise han om å ta seg en dusj, kom han seg endelig opp. Han la seg i gangen og spydde litt mer, før Egil fikk ham inn på rommet.

Dagen etter møtte jeg Egil, som var trøtt etter å ha vært  oppe og vasket til langt på natt. Da vi sto der og snakket om Vladim, kom han ruslende ned trappa. ”Were you drinking with me yesterday?” spurte han, og så på Egil. ”NO!” svarte han, og gikk inn på rommet sitt. ”Me no remember anything”, sa han, og så litt brydd ut.

Det er altså en ganske trykket stemning her når alle er hjemme. Men siden Egil har gått til innkjøp av både fløyte, mini-keyboard og gitar, så er han mest på rommet sitt og ”spiller”. Nå har det snart gått en uke, og til tross for iherdig øving kan jeg ikke høre særlig fremgang. Men han gir ikke opp så lett, det skal han ha.