Kategori: Museum
Det er bilde av deg!
Du sitter i dette øyeblikk og leser bloggen til en superkjendis. I hvert fall bloggen til en person som har vært i VG. Så hvis du er skikkelig kjip kan du bytte ut superkjendis med agurknytt, men ærlig talt, du er da snillere enn som så. Siden jeg ikke leser VG selv (eller Dagbladet. Jeg blir altfor frista til å trykke på saken om mannen som mista penis da han snubla i handleposten til Ryan Gosling, så da er det bedre å bare kutte ut avisene) ble jeg tipsa av ei venninne, som skrev
Det er bilde av deg! http://www.vg.no/forbruker/reise/reisereportasjer/sommerferie-i-gamledager/a/23268722/.
Ganske dårlig et, men bilde er bilde
Sekundene fra jeg leste det der til jeg fikk åpnet saken, gir overraskende god tid til å se for meg ekstremt stygge bilder av meg selv. Dobbelthaker og skjelende øyne fløy rundt i hodet mitt. Takk for midlertidig ekstrempanikk og innsyn i hvor forfengelig jeg faktisk er, Siv. Det viser seg at Siv mener et dårlig bilde av meg, er et bilde hvor jeg nesten ikke vises:
Foto: MONA LANGSET, VG, http://www.vg.no/forbruker/reise/reisereportasjer/sommerferie-i-gamledager/a/23268722/
Saken er om Historisk Ferieskole på Folkemuseet, hvis du er interessert i sånt. Nå skal jeg gå ut og gi noen autografen min. Det vil de nok sette pris på når de hører om det bildet der.
Bare flytter inn på det toget her, jeg
Som du kanskje har fått med deg, går jeg et år påbygning pedagogikk på NTNU i år, og nå skal jeg ut i praksis. På Levanger. Nå skal jeg prøve ikke å være for negativ, for jeg har ikke vært så veldig ofte på Levanger. Men det er vanskelig å være positiv når skolen ligger en og en halv time unna med tog. En og en halv time. Det er så langt det. Og sånn må jeg pendle i seks uker.
Men det er viktig å gjøre det beste ut av det, så nå skal jeg slutte å klage. Jeg har heller brukt litt tid på å finne ut hva man egentlig kan gjøre Levanger. For tenk om jeg mister toget og må vente et par time på neste, for eksempel. Vet du tilfeldigvis hva som er mottoet til Levanger kommune? Det vet jeg, og jeg elsker det: Levanger – triveligst i Trøndelag. Det er sørenmeg litt av en påstand, så nå håper jeg de leverer. Heldigvis viser det seg etter etter litt googling at Levanger er en gullgruve når det kommer til fritidsaktiviteter. Dette er noe av det jeg vil prøve å få med meg:
Museet med det rare i. Du hører at det her blir bra. Her er en beskrivelse av museet, skrevet av en eller annen entusiastiske sjel, ansatt i kommunen:
Martin Friberg er et unikum når det gjelder historiske gjenstander, og har laget sitt eget museum på gården Nordenget i Markabygda. Her finnes så å si det aller meste innen norsk bygdehistorie. Rifleløp, bajonett og kanonkule fra general Armfeldt vandring i 1718, bulldozere fra 1950-åra, fotoapparat fra 1800-tallet og nær sagt alt det som finnes mellom himmel og jord av øvrige bruksgjenstander, dingser og rariteter. Åpent i månedsskifte august/september. Museet kan for øvrig besøkes etter avtale med Martin Friberg, tlf. 74095376.
Her er Martin. Stilig kar!
SCORE! Håper jeg rekker å ringe Martin for å få sette rifleløp og dingser på Museet med det rare i.
Men så har vi også dette fantastiske museet. Kan bli litt prakk å komme seg dit, men altså, de har skuvsenger og skobeslag. Jeg vil dit. Jeg mener det:
Åsen museum
Ligger rett ved E6 i Åsen sentrum, 20 min. kjøring sør for Levanger. Her finnes et enormt mangfold av gamle gjenstander, fra skuvseng til gravferdsvogn, gra gamle brannpumper til skobeslag, fra tobakklader dyrket i Åsen under kringe til Åsen kinos gamle kinomaskin. Og selvfølgelig taustloftet.
Dette er litt enklere å komme seg til, og hvis jeg er riktig så heldig så er det spennende også:
Bilhistorisk museum
I Sjøgata 12 i Levanger sentrum finnes det gamle ”Hveding auto”. Kan besøkes etter avtale med Bymuseet.
Og sist, men ikke minst:
Arboretet
Et stille fristed i gangavstand fra Levanger sentrum. Et planterikt område med 1.100 forskjellige sorter av tre og busker fra innland og utland, alle behørig merket med norske og latinske navn.
Jeg elsker planter fra inn- og utland, spesielt når de er merket med både norske og latinske navn.
Så joda, det er mulig jeg må stå opp klokka 5, men jeg skal sannelig kose meg likevel! Og hvis du skulle ha noen gode Levangertips så setter jeg veldig pris på at du deler!
Spanskrør, tran og bjelle
Jeg fikk lært barna vanvittig mye på kort tid da jeg var streng skolefrøken i Historisk ferieskole. Barna kan nå salmer, De ti bud, barnevers og kongerekker. Spanskrør, tran og bjelle er løsningen! tenkte jeg. Det er praktisk å vite nå som jeg snart er lærer! Så fant jeg denne huskelappen som en av elevene hadde mistet:
Det er kanskje greit at jeg skal ta et år pedagogikk likevel.
Noen som har fått med seg at jeg har blitt skuespiller?
Bra brosjyrer
Det finnes så mange flotte brosjyrer, og jeg har tenkt å bli flinkere til å dele noen av de jeg finner på min vei her inne. Førstemann ut:
Hva får vi om vi drar på bursdag til Khal Drogo
og gir ham gavekort på Norges Husflidlags kleskolleksjon?
?
Tada!
Norsk Folkemuseum vet hvordan de skal fange både unge og gamle.
Moste lunger
Jeg fikk seks barn til å spise flere porsjoner med lungemos i går . Ganske sikker på at det betyr at jeg er best. På livet sånn generelt, altså (og jada, de hadde plastpølser med lungemos i 1910). Synes i grunnen det er ganske godt selv, jeg.
Signmark
Jeg og Siv dro på Norsk døvemuseum for noen dager siden. Døvt, sier du? Herregud, så dårlige vitser du kommer med. Hvis du har fulgt med en stund og har superhusk, husker du kanskje at vi har vært der før, men nektet å gå inn fordi det kostet for mye. Nå bestemte vi oss for å være litt mindre grolete, og gledet oss til å lære mer om det å være døv (for å være helt ærlig hadde jeg et håp om døve utstillingsdukker, men det må du ikke si til noen). Som du ser er bygget stort, rødt og flott. Resepsjonen ser slik ut:
Det er ingen som sitter i resepsjonen. Det var jo litt merkelig, tenkte vi, men må man på do så må man på do, liksom. Vi sto og ventet litt, men det kom ingen. Så begynte vi å rope (mens vi tenkte at det var en litt komisk ting å gjøre på et døvemusem, men det må du heller ikke si til noen. Det er ikke et av mine beste personlighetstrekk at jeg får forferdelig humor på døvemuseum). Etter en god stund bestemte vi oss for å gå inn, og heller betale på vei ut. Akkurat da kom den ansvarlige inn døra, selvfølgelig. Og hvem var det? Sjefen min fra Trøndelag folkemuseum. Hun slapp oss inn og ga oss en liten omvisning. Heldigvis var det et søtt og interessant museum, for det hadde virkelig ikke tatt seg ut å skrive stygge ting om et museum hvor sjefen min har fått seg ny jobb. Det er nok best hvis du har en gruppe å ta med, for da kan du bestille omvisning hvor dere får ha på de stilige øreklokkene som du ser til høyre for Siv, på bildet over.
De to lyse sirklene på dette bildet er noe jeg valgte å legge inn for å vise hvor flink jeg har blitt til å bruke speilreflekskamera på 5 år.
Bilder av alvorlige mennesker er en viktig del av de døves historie
Havregrøtens popularitet er uavhengig av hørsel
Museet består av fire rom, hvor det er veldig mange duppedingser å trykke, ta og høre på. Det liker jeg. Spesielt flott var det da Siv oppdaget videoen til Signmark, en døv rapper fra Finland. Tegnspråk og rap funker overraskende bra. Rappere gjør jo uansett mye rart med hendene, så hvorfor ikke gjøre noe som folk faktisk forstår?
