Da jeg bestemte meg for å tolke det bildet her, satt jeg på forelesning på Sophus Bugge, hvor bildet henger. Forelesningen var om dansk ekspresjonisme, og de var fryktelig glad i Freud. Jeg er ikke kjempefan, skal jeg innrømme, men tenkte jeg skulle prøve meg på en av hans favorittmetoder, nemlig ekspressiv skriving, når jeg tolker bildet. Denne typen skriving skal utforske og beskrive personens følelser, i dette tilfellet i forhold til bildet, gjennom friskriving. Man skriver det man tenker, rett og slett. Er det bra nok for danske forfattere og pasienter som gjennomgår psykoterapi, er det vel bra nok for meg også. Velkommen til hodet mitt:

Neimen sett på makan, der er faren til Pocahontas. Nynnenynne. Pocahontas er en kjedelig film. Det ser ut som noen har skrapt frem bildet. Går det an å lage bilder som er som store skrapelodd? 1 av 100 kan være skikkelig flotte bilder. Hah, tenk å skrape frem det bildet, og så MÅ man henge det opp. Men hva skal man bruke som mynt? Kan det her bli en app? Hvorfor tenker jeg så mye på apper? Skrapelodd-app finnes sikkert. Hør på foreleseren. Noen har spist bare halve nektarinen. Jeg liker nektariner. Oj, der er det mais. Jeg vil ha nachos. Hva er sjansen for at det er nachos i kantina? Det er hverdag, skjerp deg. Hva hadde skjedd om noen gjemte risen til kokken på Frederikke? Hvorfor rører folk på seg rundt meg? Summegrupper! Se ned! Nei, er det pause? Pause.

Hodet mitt er, som du ser, ikke det meste spennende stedet å befinne seg, med mindre man heter nachos.  Og konklusjonen må være at det er umulig å få noe fornuftig ut av det bildet her. Beklager. Men vi kan vel i det minste være enige om at det er det styggeste bildet i hele verden. Og da jeg tok bussen her en dag, så jeg skilt om en edderkopputstillling. Så følg med!