Kategori: Arbeidskvinne

Plutselig ble det sommer

I dag ble jeg ferdig med siste time på skolen jeg har jobbet dette halvåret. Jeg har undervist i norsk og engelsk for fire klasser som nå er ferdige på skolen og klare for arbeidslivet. Forhåpentligvis, i hvert fall. Siden jeg verken hadde lærererfaring eller pedagogikk før jeg startet, har jeg tenk «HVA FAEN ER DET JEG DRIVER MED!?» mer enn én gang i løpet av semesteret, men det gikk jo bra. Kjempebra, vil jeg faktisk si. Jeg har til og med vært sensor på eksamen. Så vet du hva jeg skal gjøre på?

jeg klarte det

For det er sørenmeg ikke lett å være lærer, ass.

Vafla, liksom

vaffel_kortMye av pensum i norsk for yrkesfag er søppel. Virkelig bare ræl. Men heldigvis kommer jeg over noe fint og bra innimellom, som denne korte lydfila av Erlend Loe. Jeg kunne ikke vært mer enig i budskapet, så nå skal det lures inn i hodet på elevene mine. Og deg.

http://signatur.fagbokforlaget.no/viewstream.cfm?id=11&vid=14

…flyet?

jokeroo

I dag var jeg lærer på barneskolen. Førsteklasse, til og med. Og livet som førsteklassing er sannelig ikke så lett som jeg husker. Nå skal jeg ikke ta for meg kroppsfokus, kjønn og seksåringer med stringtruser, for det har heldigvis andre skrevet masse om.

Det jeg oppdaget var at barna møter det samme problemet som voksne, nemlig vanskeligheter med å forstå hva i all verden det er de andre barna har tegnet eller laget.

Midt i tegnestunden brøt ei av jentene ut i gråt da en av gutta hadde ødelagt en papirdings som skulle være festet på en større dings. Hun var fullstendig utrøstelig og tårene rant nedover kinnene og ned i koseboka (navnet på fritegneboka. Hvor søtt er ikke det). Som et forsøk på å trøste henne, kom den ene vennen hennes bort og sa «men du kan jo prøve å reparere flyet igjen?». Da så hun såret opp på ham og svarte «det er ikke et fly». Så ble hele klassen stille (og det skjer ikke ofte) mens de stirret på melkekartongen med noen ark limt på seg, og utstikkende papirbiter i alle retninger. Det ble ei av jentene som til slutt brøt stillheten ved å si «…eehm…huuuset kan jo sikkert repareres?». Den gråtende jenta virket nå helt knust og utbrøt oppgitt «men huset står jo der!» og pekte på en større boks med litt færre pålimte papirbiter. «Det var ikke det som ble ødelagt!». Stillheten senket seg over klasserommet igjen. «Sykebilen! Da var det sykebilen!» ropte hun på pulten ved siden av. Jenta nikket, og la seg over pulten med hodet i hendene mens resten av oss pustet lettet ut.

Tenk å ha en sånn hverdag, da. Spesielt hvis du sitter ved siden av en som ikke er så flink med limet eller blyanten. Hver oppgave er en potensiell fornærmelse. Stress!

Bloggtips

Leser du The Bloggess? Det gjør jeg, for hun er skikkelig morsom. Så der har du et tips til søndagsunderholdning.

Og forresten: jeg skal være Agnes og Frøken Aasa på Folkemuseet igjen i sommer! I fire uker! Derfor var jeg i Oslo i helga, på sommerjobbkursgreier. I løpet av turen oppdaget jeg at jeg har blitt ekte trønder igjen, for 80% av tiden gikk jeg og tenkte på at det var mye bedre vær i Trondheim i helga. Men jeg kosa meg likevel, for jeg fikk fjaset rundt med folk som ikke har skjønt at de burde komme til Trondheim enda.

bakklandet

Humor

FIS 450x400

Jeg har alltid trodd jeg er en av de som synes fis er litt for morsomt. Som lærer i videregående skole har jeg nå lært at jeg har et klart og tydelig skille når det kommer til fisehumor. Ordet fis kan jeg nesten le meg ihjel av. Jeg fniser hver gang det er ski på tv, og det står fis både her og der. Jeg blir ikke lei det ordet. Det er ekstra stas når jeg er på Island, hvor de bruker «fis»i hytt og pine, for det betyr noe annet. Som om du ikke hadde ledd av det her:

dsc00073

dsc00079

Men fising, altså selve lyden og lukten, synes jeg ikke er morsomt. Tenåringsgutter, derimot, ELSKER det. I dag måtte jeg lage en regel mot fising i klasserommet. Den læreren er jeg. Jeg fant fram strengstemmen og sa setningen: «nå er det nok, fra nå av er det ikke lov å fise i mine timer!». Og du får ikke lov til å dømme meg før du har undervist et klasserom fullt av gutter som synes fiselyder er det artigste i verden.

Uh-oh

last ned

Vi bruker It’s learning på jobb. Det er et e-læringssystem hvor du finner elektronisk informasjon om klasser, fag, meldinger, fravær, anmerkninger, kalendere, ja, du skjønner greia. Og det er fint og flott det, men har det ikke et rart navn?

Hver gang jeg logger på (kanskje spesielt etter noen av elevene har vært kjipe) tenker jeg at den egentlige betydningen av navnet(og den eneste betydningen jeg kan komme på, i grunnen), er følelsen en lærer får der han står foran en bråkete masse av små menneskene, og tenker:

overrasket lærer

Oh no! It’s learning!

Katteklør

Det som kan skje når man har jobbet på museum, er at man sitter stappmett og trykker på telefonen sin 1. juledag, og plutselig hører «TONJEEE! DU ER PÅ TV! TONJE! VET DU AT DU ER PÅ TV!». Så går man opp på stua, hvor bestemor og farmor er helt i hundre fordi jeg plutselig har dukket opp i programmet «Chat Noir – 100 år med katteklør».

Så tusen takk for det, du som tok bilder av meg på museet uten å si fra om at du skulle bruke dem på NRK. En ekstra takk for at et av bildene du valgte er denne flotte saken, hvor det ser ut som jeg prøver å slukke vedovnen ved å spytte på flammene:

maja

Men skal man først være på tv så er det jo liten tvil om at jeg var heldig med programmet. «Chat Noir – 100 år med katteklør» er tross alt den beste tittelen på et program noensinne. Og så spennende tema, da gitt!

Men denne merkelige episoden fikk meg til å glede meg til Oslo-sommer på Folkemuseet. Kanskje jeg er så heldig at jeg får være Agnes igjen!

maja4