Merket som: Jul

Luke 3

Du vet de knivene Nils hadde hengende i beltet? Han river ut tennene sine med dem. Tre tenner var svaret på gårsdagens spørsmål, om hva Nils hadde i glasset sitt. Jeg tok kanskje feil, siden tenner ikke er edelsteiner, men jeg tror likevel det er Nils som er taperen her. Han burde enten bli kvitt tannlegeskrekken sin, eller kjøpe seg ei tang.

Da er jeg klar for den tredje luka! Hvis du også er det, kan du trykke på bildet under.

Roar MoRoar Mo var på utkikk etter et helt spesielt sted å bo, og fant det på ei øy i Solund. Dagens spørsmål er: Hvilket bosted var Roar på utkikk etter? Her har Oddgeir Bruaset (programlederen) dumma seg ut med klippinga, ass. De viser jo helt tydelig bostedet til Roar i filmen. Mitt svar er derfor: Roar var på utkikk etter et sennepsgult hus. Han er nok like glad i Den spanske flue som meg. Akk, som jeg savner Den spanske flue.

2010, tjohei!

Godt nyttår! Jeg tror 2010 kan bli et bra år. Siden over halvparten skal tilbringes på feltarbeid bør det bli bra! Jeg har funnet plass å bo i Reykjavik! Woho! Jeg skal bo her:

I en bunkers. Det ser sånn ut, ihvertfall… Men jeg har eget bad og rom og skal bo med 5 andre. Jeg vet ingen ting om disse menneskene, så jeg er ganske så spent! Siden jeg skal bo med 5 andre blir jeg nødt til å lære meg islandsk fort, og det er jo bra. Huset er midt i sentrum, i en koselig gate med masse kafeer og sånt, så hvis det er kjipt inne har jeg en god grunn til å være mye ute og henge med informantene mine.

Det har vært en veldig fin jul i år. Bildet av Cedric forklarer hvordan jeg føler meg:

(bildet av Cedric  fant jeg forresten her.Ta en titt hvis du også liker tegninger av tykke fulger som gjør rare ting). I jula har det som vanlig vært massevis av familieselskaper, vennemiddager og andre trivelige ting. Jeg skal snart opp til farmor for å spise kveite og lutefisk, for julen er heldigvis ikke helt over ennå!

Nå har jeg kjøpt meg nytt kamera og det er jo så mye å sette seg inn i! Det finnes en Canon 450D for dummies-bok som snart skal bestilles og pugges. Jeg har knipset bilder i flere dager nå og jeg lærer jo litt mer hver dag. Jeg skal legge ut noen når jeg har kommet meg til Reykjavik.

Jeg har bestemt meg for å skrive brev når jeg reiser. Jeg er så glad i å skrive brev! Og siden alle proffe antropologer skriver brev på feltarbeid må jeg også gjøre det. Kanskje det er en del av å være en god antropolog? Jeg gleder meg til å finne fint brevpapir og forsegle konvolutten med talg-dingsene mine. Det finnes så mye fint som jeg er overbevist om at ville gjort både brevene mine og feltnotatene bedre. Man kan jo ikke skrive dårlige feltnotater med disse blyantene: Og brevene blir jo ekstra bra hvis man skriver dem med smencils! Brev som lukter druer! Eller sjokolade! Eller sukkerspinn! Fantastisk. Men jeg har jo ikke penger til sånt. Hvis du har lyst på brev (uten lukt, desverre) er det bare å si ifra, så skal jeg sende. Det finnes jo ikke noe bedre enn å finne et håndskrevet brev i postkassen! Men nå må jeg avslutte for jeg skal spille Call of Duty med lillebror før jeg skal opp til farmor og spise.

Hold godt på julepynten!

Forrige søndag tente vi julegrana på Holmen. Jeg og Hanne varmet opp gløgg og kjøpte inn julekaker.  Det kom en nyinnflyttet mann gående ut av blokken midt i «Deilig er Jorden».Vi sto i halvsirkel rundt utgangsdøren, så han måtte gjennom ringen for å komme seg ut. Det er tydelig at han ikke leser oppslagene på korktavlen godt nok, for han så vettskremt ut. Det var fint.

Da jeg gikk av banen på majorstua i dag så jeg en mann i sparkebukse. Jeg blir somregel irritert på slike rare trender, jeg har blant annet et intenst hatforhold til tights. Har du ikke fått det med deg, vil denne siden raskt oppdatere deg på mine tanker rundt plagget fra helvete. Her er et lite utdrag:

Men sparkebukse blir for sært til at jeg klarer å irritere meg over det. Det er ser teit ut på en morsom måte, og hvis folk har lyst til å gå rundt som gigantiske babyer, så vær så god. Skulderputer, derimot, er ikke morsomteit, det er  bare teit. Siden alle kjoler i alle butikker i hele Oslo nå har skulderputer har jeg problemer med å finne meg en julekjole. Jeg tror jeg begynner å bli gammel, eller kanskje bare veldig lite trendy.

Nå er det på tide med en oppdatering på Island-greia, siden det tross alt er det denne bloggen skal handle om. Det har ikke skjedd stort siden forrige post siden jeg har hatt en 8-timers skoleeksamen som tok opp mye tid. Men jeg sender e-poster i hytt og pine om leilighet, språkkurs og informanter. Jeg har funnet ut at ønsket om å ta båt til Island viser seg å bli litt vanskelig. Den har nemlig sluttet å gå fra Bergen. Jeg får heller ta den tilbake, for den går fortsatt til Danmark. Da tror jeg at den går innom Shetlandsøyene og Færøynene også, så det kan jo bli riktig så trivelig! Grunnen til at jeg tror (og ikke vet) er fordi nettsidene ser ut til å være laget for å forvirre folk. De fleste islandske nettsider er sånn. Informasjonssidene om språkkurs for nybegynnere er  kun på islandsk, for eksempel. Personlig synes ikke jeg det er kjempelurt.

Nok om Island for i dag. På lørdag ryddet vi og vasket hele leiligheten. Nå har vi  til og med pyntet til jul, så nå er leiligheten full av dorullnisser, og Paris har fått på seg finstasen. På søndag jobbet jeg på barnesøndag på museet, hvor vi lagde julepynt. Jeg lagde en superfin St. Nicholas-figur som jeg mistet i et gjørmehull da jeg gikk av t-banen på Holmen.

Dorullnisser!

Alle får nisselue

Jammen, Eli

Takket være Ingrid har jeg nå kontakt med ei som var med på å skrive den nye loven om fødselspermisjon på Island. Fantastisk!  Nå trenger jeg bare et sted å bo, flybilletter og språkkurs. Og informanter, da. Men jeg drar jo ikke før en gang i januar, så det her kan gå bra. Og hvis det går treigt innimellom (noe vi har fått streng beskjed om å forberede oss på, for det hører visst med på feltarbeid) har jeg en plan. Jeg skal nemlig bli kjempeflink til å ta bilder!  Jeg tror det her er en ypperlig anledning til å lære. Lurt er det også, for det hjelper meg til å huske, gjør det morsommere å utforske byen, også kommer jo masteroppgaven min til å bli så fin! Og det her er ikke som den gangen jeg skulle bli kjempeflink til å spille gitar og piano. Eller da jeg skulle bli glassblåser. Nope. Det her skal jeg få til, bare vent! Det vil jo også gjøre bloggen mer underholdende for dere, både fordi bilder spriter opp teksten og fordi dere kan gjøre narr av meg hvis jeg ikke blir flink. Og hva er vel bedre enn litt narr i hverdagen? Forholdsvis lite, vil jeg si.

For å feire at jeg har kontakter på Island tok jeg meg fri på søndag. Jeg bakte eplepai og så på Teodors Julekalender hele dagen. Det var trivelig!  Du har sikkert sett Teodors Julekalender før, siden det ble sendt som julekalender på NRK i 1986 og 1991 (jeg husker spesielt godt runden i 86). Det handler om en bamse og en trønder i et stubbehus. Flotte greier, altså. Hvis du nå tror jeg har brutt regelen om å ikke se på julekalender-dvd-er før desember så har du sannelig dummet deg ut. Teodors Julekalender finnes jo ikke på dvd (pinlig!).

Jul og Fotlaus

Min neste post skulle egentlig være om lesesalen, men det viser seg at jeg irriterer meg over så mye at jeg heller har bestemt meg for å jobbe med meg selv så jeg slipper å skrive et fullt så sint innlegg. Det jeg heller skal skrive om er jul! Nå er det november, og jeg vet mange synes det er for  tidlig for juleprat, men da får du enten slutte å lese, eller lese mens du rister oppgitt på hodet, og  kanskje til og med avslutter med en sint kommentar.  Jeg og Siv hører alltid på julemusikk fra 4. november (ihverfall de siste 4 årene, som faktisk er nesten 1/6 av livene våre, det er lenge det!) og i år skal vi til og med slenge på noen pepperkaker og en julebrus hver. Vi har diskutert dette nøye med Hanne, og funnet ut at vi uansett ikke klarer å vente til desember, så da spiser vi pepperkaker og drikker julebrus i morgen, og tar en pause fram til desember etter det. Jeg har aldri hatt lyst på pepperkaker og julebrus så tidlig før og jeg håper ikke dette betyr at jeg går tom for julestemning før julaften (hvis det i det hele tatt er mulig).

Jeg vet ikke hvorfor det er slik i år, men jeg tror egentlig jeg kan skylde på Ida. Hun kledde seg nemlig ut som juletre på halloween-fest på lørdag (som egentlig var en buskevekstfest, vertene hadde bare ikke fått det med seg) og jeg måtte ned i kjelleren til juleboksen for å finne julepynt hun kunne låne. Vi har lys som lukter pepperkaker i boksen, og når jeg åpnet lokket slo lukten mot meg, sammen med den fine julepynten, sangheftene, julegardinene og ikke minst julekjolen til Paris. Og da var det gjort, gitt. Men vi har noen regler fortsatt, altså. Pynten skal ikke opp før 1. desember, og vi får ikke se på noen av julekalender-dvdene før desember.

Oj, nå kom jeg på at favorittfarsen min ikke skal vises på tv i jula i år. Den Spanske Flue er er virkelig hysterisk morsomt, men ble sendt for siste gang Den_Spanske_Flue_614955apå NRK i fjor. Det er forvorpent! Hadde jeg møtt Hallvard Bakke i morgen, skulle jeg fortalt ham at de har en moral, unge mann, som er totalt defekt! De skulle prøve noe de ikke har prøvd før, gå hjem og skam dem, skulle de! Fyshameien!  Jeg får ta med meg Siv en tur til Edderkoppen for å se på bilder. Hun er jo stadig like stram i hasene. Nok sitater som bare er morsomme hvis du har sett Den Spanske Flue litt for mange ganger? Greit.

Vi har et problem her på Holmen, og vi kaller det Fotlaus. Hvis du er trønder vet du sannsynligvis hva/hvem Fotlaus er. Jeg lærte det av mamma og pappa. Fotlaus er en usynlig, eller veldig stille person som bor sammen med deg, men som du aldri ser eller hører. Det artigste Fotlaus vet er å gjemme ting, gjerne så godt at man aldri finner det igjen. Den rareste episoden vi har hatt med Fotlaus her på Holmen var da 4 laksefileer forsvant fra kjøleskapet. Jeg tuller ikke, altså, vi hadde 4 stykker laks i kjøleskapet som var der på formiddagen, men de forsvant mens jeg var ute og mosjonerte mitt legeme. Verken Eirik eller Siv vet hvor de ble av, det hele er et stort mysterium.   I det siste har Fotlaus vært helt i hundre og gjemmer ting som aldri før. Ting dukker opp på de merkeligste steder, og for tiden er han spesielt interessert i t-skjortene til Hanne. Det hele begynner å bli ganske plagsomt. Jeg håper han liker jul, for da blir han kanskje litt mer medgjørlig i desember. Og ja, jeg skriver «han». Det er et forsøk på å være mindre mannssjåvinistisk, for det tar seg jo ikke ut for en kvinnelig antropologistudent. Nå må jeg avslutte, for mine husmorplikter kaller, og for å være helt ærlig begynner det å stramme litt i denne joggedressen. Jeg kommer tilbake i morgen, hvis det er pent vær. Huff, som jeg savner Den Spanske Flue.