Kategori: Trondheim

Hvorfor Trondheim er jæskla bra, del 3

IMG_8536

Før jeg flytta til Oslo var jeg aldri på Bakklandet. Det var på andre siden av brua. Det stedet jeg gikk gjennom på vei hjem fra byen. Men nå bor jeg her og har innsett at Bakklandet er helt utrolig koselig. Bedre sent enn aldri, bruker jo folk å si når de ikke er kreative nok til å finne på noe mer fiffig (beklager). Postkortet over er tegnet av kona til han som eier Antikvariatet. Jeg kjenner henne ikke, altså, men det var det hun i baren sa da jeg spurte om jeg kunne ta et postkort. Og denne Linnéa må jo få litt anerkjennelse for den fine tegningen sin!

Antikvariatet er et av mange koselige steder du kan dra når du rusler rundt på Bakklandet.  Jeg burde kanskje nevne flere, men det er så mange koselige kafeer at det er vanskelig å velge. Drar du på Skydsstasjonen, Anna’s Café, Kalas og Canasta eller Antikvariatet så er du sikret å kose deg, i hvert fall. Jeg garanterer deg det, faktisk. Koselighetsgaranti. Hvis du er uenig må du gjerne si fra, så jeg kan fortelle deg hvorfor du tar feil. Og forresten hører jeg at det er et sted i Lillegårdsbakken som serverer tjukklefse og te om man ringer på og smiler pent. Mulighetene er uendelige i disse brosteinsgatene. Her er noen bilder, så du forstår hvorfor du må komme deg hit med en gang.

IMG_8455

Dette er Lillegårdsbakken, hvor jeg bor. Som du ser har vi en kjempefin lyktestolpe her.

IMG_8501

Turistene har startet med en ny form for ekstremsport, hvor de stiller seg midt i gata og på sykkelfeltet for å ta bilder.

IMG_8498Jeg gjemte meg bak en busk da jeg tok dette bildet, så folk ikke skulle se meg og tro jeg var en turist.

IMG_8493Hit har jeg ikke somlet meg til å gå inn ennå. De elsker gallerier i Trondheim. Spesielt med glassfigurer.

IMG_8491Denne gata har finere lyktestolpe enn Lillegårdsbakken. Heldigvis har noen pirket bort litt maling på den, for å gjøre lyktestoleforskjellen mellom Bakklandets mange gater litt mindre åpenlys.

Kom, kom!

 

Hvorfor Trondheim er så jæskla bra, del 2

Taiva bare skjønner ikke hvorfor mamma absolutt skal le sånn av at hun nettopp var kjempesnill og stakk tunga si opp i mammas nese.

IMG_8518

Det er ganske rosabloggete og følete, og retter seg kun mot de som har familie i Trondheim, men familie er en veldig god grunn til å bo her. Dette bildet viser litt av grunnen til hvorfor (jeg har selvfølgelig spurt om lov før jeg la ut det bildet).

Hvis du ikke har familie i Trondheim kan du bare ignorere den posten her. Det er ikke en post om å flytte hjem til familien. Det er en post om hvorfor du bør  flytte til Trondheim. Jeg har bare flaks som har familie her.

This crossbow is not shootable

Nå er det Martna i Trondheim, og  det betyr veldig mye av dette:

martnan

Men i år elsker jeg Martnan likevel. Hvorfor? Derfor:

IMAG0454

Herregud for en fantastisk liten kar! Han sto i en ny bod, omringet av sverd, utstoppede otere, liksompistoler, edderkopper, flaggermus, nazi-hjelmer, froskevesker og perler. Hadde jeg ikke vært blakk hadde han stått på kommoden min i dette øyeblikk. Med hjelm, selvfølgelig.

Hvorfor Trondheim er så jæskla bra, del 1

Det er mange som ikke skjønner hvorfor jeg valgte å flytte tilbake til Trondheim, så jeg tenkte det var fint å lage en fast spalte hvor jeg informerer fraflytterne og skeptikerne om hvorfor det er så fint å bo her. For Tre Små Kinesere har sannelig rett i at

Ingen blir igjen hvis all sammen fæææær

På tirsdag var jeg på konsert med Kreg Viesselman. Det er en amerikansk musiker som spiller fryktelig trivelig musikk. I arrangementbeskrivelsen sto det «Gratiskonsert med Kreg Viesselman på Familien + overraskelse!».

IMAG0453

Da vi kom inn på Familien kjente jeg vaffellukt, og ble i overkant glad da det viste seg at de serverte gratis vaffel! ÆÆÆÆ! For en flott overraskelse! tenkte jeg, og gumlet ivei. Men vet du hva? Gratis vafler var ikke overraskelsen. Overraskelsen var at Sundli-søsknene kom og spilte en hel konsert for oss som oppvarming til Kreg Viesselman. Det er intet mindre enn FANTASTISK. Jeg elsker Gunhild Sundli. Hun er jo så flink at jeg blir helt svimmel, og brødrene hennes er sabla gode de også. Hvis du ikke vet hvem det er, så har både Gunhild og Sveinung vært med i Gåte, og de tre søsknene spilte samme  konsert som de skal gjøre på Hilme. Det sto en stor sofa rett foran scenen, hvor det mystisk nok var ledig da vi kom, så der satt vi med konstant gåsehud (spesielt under den nye versjonen av «Sjåaren» for den er jo så fin!).

IMAG0451

Jeg sier ikke at det der ikke kunne skjedd i andre norske byer (jo), men det fikk meg til å bli enda litt mer forelska i denne koselige byen som jeg driver og gjenoppdager for tiden. Kom opp hit du også, da!

Starstruck

I forrige uke var det vikingmarked i Trondheim. Dit dro jeg, selvfølgelig. Det kostet 100 kroner å komme inn, og til den prisen kunne du vandre rundt og se på ting som folk hadde laget, mens de selv lå og sov bak utstillingsbordene. Hvis du var skikkelig heldig kanskje de lettet litt på øyelokkene og anerkjente at du var der med et lite nikk eller et grynt. Nå virker det kanskje som jeg overdriver, men jeg gjør i grunnen ikke det. Det var en stor sirkel med telt, og i svært mange av teltene lå folk og sov i vikingkostymer. Vi kom ca. klokka 13 så det er mulig det rett og slett er for tidlig for vikinger. Hva vet jeg. Man lærer ikke stort om vikinger av å dra på vikingmarked, i hvert fall.

IMAG0415

Hvis man ble lei av å se på sovende folk var det heldigvis noen aktiviteter man kunne betale for å prøve ut. Skal jeg dømme ut ifra dette ene markedet, så er vikinger ekstremt opptatt av betaling. Vi spikket oss en hest og skjøt med pil og bue.  Det var veldig stas!

Nidaros Håndbuelag (for ja, det finnes) lærte bort bueskyting, og etter en litt trøblete start hvor reisekameraten min klarte å knekke buen for så å sitere Einar Tambarskjelve («For veik, for veik er kongens bue»), klarte jeg å treffe med ei pil. Jeg er fortsatt stolt og overbevist om at jeg hadde passet perfekt inn i Game of Thrones.

IMAG0417

Og til slutt kjøpte vi oss vikingvaffel. De hadde også vikingpølse og vikingbrus, om man ville ha. Og vet du hvem som satt og kosa seg med vikingvaffel da vi kom bort til vikingkiosken? Per Ciljan Skjelbred. Så da ble det dessverre litt stirring, men også mye søling med vikingrømme og vikingsyltetøy på vanlige klær.

Nå som jeg har to uker sommerferie uten særlig til planer, håper jeg det dukker opp flere merkelige ting som dette. Si gjerne fra hvis du har noen tips!

Nils femogtredve. Trettifem

Bingo har blitt populært de siste årene, også blant unge. Det har vært bingo på Blå lenge, og private bingofester både her og der. Det er stas at et gammelt spill blir tatt opp igjen, selv om det gjøres med en klar ironisk distanse. Men det finnes mennesker som fortsatt spiller bingo uten et lurt smil om munnen. De ekte bingospillerne som har holdt ut i flere tiår. Det er imponerende. Litt, i hvert fall. Men nå er disse standhaftige spillerne sannsynligvis snart historie. Ikke fordi de er lei av den monotone kvinnestemmen som roper ut tall, men fordi de ikke får røyke mer. Bingobulene klarer ikke lenger å lure seg unna røykeloven, og må kvitte seg med røykerommene.

— Det gjelder å ha den rette holdningen. Dette kommer sannsynligvis til å gå  bra

sier Tage Gullbrandsson, leder av Norges Bingo- og Lotteriforbund. Men vet du hva, Gullbrandsson? Det gjøkke det, vøtt. Nå kommer landets bingosteder til å legge ned, en etter en. Det har Adressa skjønt, så de laget en sak om de uglesette bingorøykerne, blant annet Gunn, som nå mister det eneste stedet i livet sitt hvor hun kan røyke inne. Nettopp på grunn av dette bestemte jeg meg for å gripe sjansen og komme meg på ekte bingo før det var for sent. Heldigvis fikk jeg med meg to til, for det føltes skummelt å dra alene. Hvem skal se den ironiske distansen min da, liksom? Neida, den var selvfølgelig ikke der da vi spent spaserte inn i bingolokalet midt i sentrum av Trondheim.

IMAG0345

Det første som møtte oss var et stort tomt rom, med speil langs hele den ene veggen. Det var en brusautomat og noen kaffekanner der, og lyden av en kvinnestemme som leste opp tall. Her var det tydelig at det ikke kom mange nybegynnere, for det var umulig å vite hvor man skulle gå eller hva man kunne gjøre for å få bli med på moroa. Vi gikk inn nærmeste dør, og kom til et mindre rom med noen bingoautomater og to sinte blikk fra damer som satt og spilte. Bingoautomater var overhodet ikke det vi hadde sett for oss, så vi listet oss videre  i det store lokalet. Så oppdaget vi røykerommet. Røykeloven ble innført før jeg begynte å dra ut på byen, så jeg var ikke forberedt på lukta som møtte meg da vi åpnet døra. Det kan vel ikke beskrives med stort annet enn et skikkelig kols-host.  Inne på røykerommet var det enda flere automater, og en mann som smilte og fortalte at utgangen var lenger ned og til høyre. Vi var visst ikke velkommen. Siden vi hadde sett for oss papirark og tusj, trengte vi ikke en spesielt lang tenkepause før telefonen ble funnet fram og vi søkte opp en ny bingo i Trondheim.

IMAG0342

Der er det. Røykerommet.

På bingo nummer to, Idrettsbingo,  fant vi det vi var på jakt etter. Røykerom (som vi holdt oss langt unna), bingobonger, tusjer, og i tillegg en utrolig trivelig ung jente som prøvde å forklare oss spillet så godt hun kunne. Vi måtte kjøpe tusj og bonger og høre på hvilke tall damen roper opp. Hvis vi ikke hørte hva hun sa, kunne vi se på tv-skjermene rundt om i lokalet, hvor tallene kom opp. Fikk vi bingo, måtte vi trykke på en knapp som var plassert midt på bordet. Rett før runden begynte, kom jenta bort til oss, så bekymret på oss, og sa «Dere må ikke trykke på bingoknappen før tallet er lest opp. Da blir de kjempesinte». Det var nemlig sånn at tallet på tv-skjermen var neste tall, ikke det som ble lest opp. Det gjaldt derfor å holde tunge rett i munnen og vente om man fikk bingo. Vi lo av kommentaren hennes, men hun smilte ikke tilbake. «Er det sant?» spurte vi. «Ja, de blir skikkelig sinte» sa hun og gikk tilbake til pulten sin. Jeg er usikker på om det var frykt eller dårlige bingo-skills som gjorde at jeg ikke fikk med meg de første to tallene den runden.

IMAG0338

Vi satt der hele fire runder, men vant ingen ting. Det var likevel overraskende spennende, og ikke minst stressende, siden tallene ble lest opp i en rasende fart (det var uenigheter innad i gruppa om dette er sant, men jeg har kommet frem til at jeg har rett). Visste du at det finnes flere typer bingo? Det gjorde ikke jeg. På bildet over ser du trafikklys-bingo.

Etter siste spillrunde gikk vi ut og var overraskende fornøyde. Opplevelsen ble beskrevet som blant annet et adrenalinkikk og som»skihopping med tusj». Konklusjon: kom deg på ekte bingo før det er for sent! Men ikke sett deg på røykerommet. Jeg vil ikke få skylda for lungekreft. Og husk å sjekke inn, da.

IMAG0336

Jeg er usikker på hvorfor den gamle damen rekker finger og har et gullkjede med en hestesko rundt halsen, men hun har i det minste fortalt vennene sine hvor hun er på Facebook.

Nothing to see here

IMG_8377

Vet du hva som er like viktig som å vite om et sted er åpent? Om det er stengt. Dette har et av galleriene på Bakklandet tatt på alvor. Når potensielle kunder går fordi, ser de med en gang at her er det ingen vits i å komme for å kjøpe glassfat eller kyllinger av metall. Døra er låst. Eieren er kanskje der for å sette ut skilt om at butikken ikke er åpen, men det betyr ikke at du får komme inn. Nånei du, legg bort pengene og kom deg videre.

Signmark

IMG_8337

Jeg og Siv dro på Norsk døvemuseum for noen dager siden. Døvt, sier du? Herregud, så dårlige vitser du kommer med. Hvis du har fulgt med en stund og har superhusk, husker du kanskje at vi har vært der før, men nektet å gå inn fordi det kostet for mye. Nå bestemte vi oss for å være litt mindre grolete, og gledet oss til å lære mer om det å være døv (for å være helt ærlig hadde jeg et håp om døve utstillingsdukker, men det må du ikke si til noen).  Som du ser er bygget stort, rødt og flott. Resepsjonen ser slik ut:

IMG_8340Det er ingen som sitter i resepsjonen. Det var jo litt merkelig, tenkte vi, men må man på do så må man på do, liksom. Vi sto og ventet litt, men det kom ingen. Så begynte vi å rope (mens vi tenkte at det var en litt komisk ting å gjøre på et døvemusem, men det må du heller ikke si til noen.  Det er ikke et av mine beste personlighetstrekk at jeg får forferdelig humor på døvemuseum). Etter en god stund bestemte vi oss for å gå inn, og heller betale på vei ut. Akkurat da kom den ansvarlige inn døra, selvfølgelig. Og hvem var det? Sjefen min fra Trøndelag folkemuseum. Hun slapp oss inn og ga oss en liten omvisning. Heldigvis var det et søtt og interessant museum, for det hadde virkelig ikke tatt seg ut å skrive stygge ting om et museum hvor sjefen min har fått seg ny jobb. Det er nok best hvis du har en gruppe å ta med, for da kan du bestille omvisning hvor dere får ha på de stilige øreklokkene som du ser til høyre for Siv, på bildet over.

De to lyse sirklene på dette bildet er noe jeg valgte å legge inn for å vise hvor flink jeg har blitt til å bruke speilreflekskamera på 5 år.

De to lyse sirklene på dette bildet er noe jeg valgte å legge inn for å vise hvor flink jeg har blitt til å bruke speilreflekskamera på 5 år.

Bilder av alvorlige mennesker er en viktig del av de døves historie

Bilder av alvorlige mennesker er en viktig del av de døves historie

Havregrøtens popularitet er uavhengig av hørsel

Havregrøtens popularitet er uavhengig av hørsel

Museet består av fire rom, hvor det er veldig mange duppedingser å trykke, ta og høre på. Det liker jeg. Spesielt flott var det da Siv oppdaget videoen til Signmark, en døv rapper fra Finland. Tegnspråk og rap funker overraskende bra. Rappere gjør jo uansett mye rart med hendene, så hvorfor ikke gjøre noe som folk faktisk forstår?

Feel my wrath descend upon you

facebook

Jeg liker å tro at jeg er ganske enkel å bo med og forholde seg til, men så skjer det her. I dag er jeg et PMS-monster. Fra helvete. Nå har jeg tatt plass i senga og skal ikke gå ut før jeg er ferdig med å være sur og ha vondt. Eller, jeg må jo det hvis jeg skal på do, for eksempel. Men forhåpentligvis rekker jeg ikke å være forferdelig mot noen på veien.

Bloggtips

Leser du The Bloggess? Det gjør jeg, for hun er skikkelig morsom. Så der har du et tips til søndagsunderholdning.

Og forresten: jeg skal være Agnes og Frøken Aasa på Folkemuseet igjen i sommer! I fire uker! Derfor var jeg i Oslo i helga, på sommerjobbkursgreier. I løpet av turen oppdaget jeg at jeg har blitt ekte trønder igjen, for 80% av tiden gikk jeg og tenkte på at det var mye bedre vær i Trondheim i helga. Men jeg kosa meg likevel, for jeg fikk fjaset rundt med folk som ikke har skjønt at de burde komme til Trondheim enda.

bakklandet