I 10 uker fremover er jeg deltaker på et sangkurs for folk som ikke kan synge. For det kan jeg ikke. Synge, altså. Det viser seg at alle de andre som ikke kan synge i Trondheim er over 50. Eller så er ikke  kurs noe man starter med før barna har flyttet ut (ei av damene på kurset skapte spontan applaus da hun fortalte at yngstesønnen hadde flyttet ut samme dag som kurset startet). Men altså, jeg koser meg likevel, jeg.

Første sang vi lærte var «Vinsjan på Kaia». Den glemte jeg helt å øve på, og jeg husket ikke at vi hadde fått sanglekse før jeg satt på toget (jeg ER så lei av tog) på vei rett  fra Levanger til sangkurs. Jeg ble sittende og  vurdere om det var mulig å finne et sted på toget hvor jeg kunne synge uten å bli hørt og/eller sett rart på, og kom frem til at do var mitt beste alternativ. Da jeg gikk ut til doen, satt det en gruppe gutter rett utenfor døra, og vet du hva? Jeg er ikke så tøff at jeg setter meg på do og synger «Vinsjan på Kaia» med en gjeng tenåringer utenfor.

Så fra nå av skal jeg øve hjemme, og det setter nok de andre fire i kollektivet pris på. Leksa til neste gang er «Den Finast Eg Veit» av Hellbillies og Trond-Viggo Torgersens «Tenke Sjæl», så nå kan det vel ikke bli særlig mye triveligere på det kurset.