Oppdatering fra bussen: Jeg nikket og smilte nettopp til mannen som prøvde å rane meg med pistol på dagligvarebutikken jeg jobbet i før.
Nå sitter vi her på bussen sammen. Usikker på hva det betyr, annet enn at jeg tydeligvis setter høflighet over det meste. Til og med til folk som jeg trodde skulle blåse hodet av meg. Irriterende nok kan man ikke ta tilbake hilsing. Lurer på om han kjente meg igjen. Kunne i det minste gitt meg et lite nikk og smil tilbake. Politiet kunne i ettertid informere om at pistolen ikke var ekte, men det visste ikke jeg, så jeg synes han skylder meg såpass.
MELLOMBELS 
6 svar til “Nikk og smil”
FY F***, jeg hadde så gæli krevd en unnskyldning! Jeg visste forresten ikke at du har blitt rana. Så fælt!
Han er glad i å putte ting i kroppen sin med sprøyter, så jeg var for pysete til showdown på bussen 😉 Men ja, jeg ble rana. Husker at jeg dro rett for og møtte deg, Eirik og Mats etter jobb, men hadde ikke lov til å si noe om det. Tidenes mest shaky kveld.
Oi, har du jobbet i dagligvarebutikk? Crazy shit.
Visste du ikke det, eller var det her en slags fornærmelsesvitsesak? For jeg var jæskla god i kassa, skal jeg si deg. Jobba på Ica/Rimi (det byttet navn flere ganger) hver sommer og jul i sånn 6 år ellerno’. PLU-kode-Tonje kalte de meg (eller kanskje det bare var jeg som kalte meg selv det).
Haha, den rett ved fengselet? Årsakssammenheng? Nei var ingen fornærmelse. Jeg bare klarer å ikke se for meg deg sitte i kassa med sånn uniform og smile uten å falle av stolen.
Du, jeg var kjempeflink i kassa! Smilte og var hyggelig, selv med de forferdelige damene i 50-åra med kort hår og briller som skulle bytte ting de hadde spist opp.
Heldigvis kan ikke kunder se hva ansatte tenker.