Jeg har som nevnt tidligere en plan om å lage en liste over alle museene i Norge jeg vil besøke. Derfor har jeg delt dem inn i kategorier, og jeg skal jeg nå presentere første kategori: museer med ekstremt bredt fokus. Kommer noen av disse med på lista? Ja, nå kan det vel ikke bli mer spennende!

Jeg fikk høre om Norsk Skogmuseum her en dag, og fikk forklart at det tidligere het Norsk Skogbruksmuseum, men endret navn til Norsk Skogmuseum. Dette synes jeg var en interessant strategi, for her går man plutselig fra forholdsvis snevert til SUPERBREDT fokus. Hvorfor skjedde det? Førte det til store forandringer? Handler det egentlig fortsatt bare om skogbruk? Dette måtte undersøkes! På sidene til Norsk Skogmuseum fant jeg en lang og detaljert oversikt over museets historie. Ekstremt detaljert, faktisk. Men vet du hva de har glemt? Å nevne når og hvorfor de skiftet navn. Det står at ”Norsk Skogbruksmuseum med avdeling for jakt og fiske” ble opprettet i 1954. Så skriver de masse om de ansatte Arne, Magne, Tore og Hjørdis (og Anne Stine, men hun slutta etter kun et år!). Så går de plutselig over til å kalle museet Norsk Skogmuseum, som om det alltid har vært museets navn. Det er galskap! Som museumsgjest forventer jeg noe helt annet av Norsk Skogbruksmuseum med avdeling for jakt og fiske enn av Norsk Skogmuseum. Hvis jeg har lyst til å lære om store samlinger av trær, drar jeg på Norsk Skogmuseum. Hvis jeg er glad i saging, ved og jakt og sånn, så drar jeg på Norsk Skogbruksmuseum med avdeling for jakt og fiske.

Jeg er forvirra og nesten på grensen til irritert. Hadde det ikke vært for at de har multimediarommet «Vindens verden» (hvor jeg har hørt at man får blåst vind på seg mens man ser film), og ikke minst noe de kaller VAFFELVERKSTED, så skulle jeg vurdert å ikke dra. Men der hvor det er vaffelverksted kan jeg garantere deg at jeg kommer til å dukke opp. Lyst til å sjekke ut Norsk Skogmuseum selv, kanskje? Det ligger i (på?) Elverum, og du kan lese mer på den flotte nettsiden www.skogmus.no

Norsk Skogmuseum gjorde at jeg oppdaget mange andre museer i Norge som har helt vanvittig bredt fokus. Her er noen flere:

Norsk Vegmuseum. Museet ligger på Lillehammer, er en del av Statens vegvesen, og «byr på historisk og teknisk veghistorie i et spennende ute- og innemiljø». Flaks at de har miljø ute og inne, ellers hadde det jo vært dritkjipt. Og forresten får man prøve en sånn gul vegvesen-hjelm der, tror jeg. Denne søtingen i midten fikk i hvert fall det:

Men altså: er du interessert i vei er dette museet for deg. Jeg tør vedde på at du har sett en vei før, så her er i hvert fall ikke relevans et problem. Jeg var dessverre ikke i stand til å finne ut om Norsk Vegmuseum tidligere het Norsk stimuseum eller Norsk asfaltmuseum, men det gjorde det nok. Og er du ikke allerede fristet kan jeg informere om at museet har spesialbibliotek med veihistorisk litteratur. Boooya! Nå tenker jeg du setter deg på første tog til Lillehammer, ja! Nei, du gjør ikke det, vettu. Men hadde de heller kalt seg Norsk grusveimuseum hadde jeg stått klar ved åpningstid og banket ivrig på døra.

Norsk Maritimt Museum. Her har vi et museum som har gjort det samme som Norsk Skogmuseum! Jeg finner ingen info om historie på nettsiden, men de avslører seg likevel når de skriver «Norsk Maritimt Museum (tidligere Norsk Sjøfartsmuseum)» et sted i teksten. Norske museer har tydeligvis ingen skrupler når det kommer til å endre fokus og navn uten noe som helst forklaring. Og det går alltid i samme retning – fra snevert til superbredt. Er du interessert i sjøfart er du interessert i alt som har med sjø å gjøre, tenker de. Jeg er uenig og forbeholder meg retten til å være interessert i robåter, men drite i sjøstjerner. Jeg merker at jeg ikke kommer til å gidde å dra til Norsk Maritimt Museum, selv om det er i Oslo. De klarte å friste meg da jeg så link til fotoutstilling av sjømannstatoveringer, men så viste det seg at utstillingen er stengt. Bu!

Jeg har jobbet på Kulturhistorisk museum i flere år, så jeg liker naturlig nok dette museet veldig godt. Bredt, men godt fokus er faktisk mulig hvis man deler museet inn i små nok deler. Og jeg  har ikke tenkt å skrive så mye mer om dette museet enn at du burde skjemmes hvis du ikke har vært på Egypt-omvisningen min. Skjemmes! Den inkluderer en Tore på Sporet-vits. Mhm. Det finnes en vits om Tore på Sporet som er knyttet til mumier, og du har gått glipp av den.

Det er vel liten tvil om at museer med bredt fokus ikke er favorittene mine, så nå gidder jeg ikke gi dem mer oppmerksomhet. Men de kom jo godt ut av det, vil jeg si, siden Norsk Skogmuseum faktisk føres opp på lista over museer jeg har som mål å besøke. Og nå er den ekstreme navneendringen vi ser i museumsverden endelig avslørt. Slutt med det der!