Er livet som et museum? Næh

Det blir mye museum her inne, noe som er litt rart, for jeg liker jo ikke museum. Det er noe med ordet som gjør at jeg blir en blanding av frustrert og søvnig på en og samme tid. Så fort jeg kommer inn døra forvandles jeg til en trassig toåring fanget i kroppen til en 80 år gammel dame med leddgikt. Er du ikke enig i at noe av det verste som finnes er å stå på museum? Det ER så slitsomt! Knærne og ryggen begynner å verke bare ved tanken.  Til tross for at jeg ikke liker museum jobber jeg på tre av dem. For jeg elsker formidling! (det er en fancy måte å si at jeg liker å snakke foran folk (som igjen er en pysete måte i si at jeg liker oppmerksomhet)). I tillegg til jobbene, drar jeg på museum forholdsvis ofte, som du kanskje har fått med deg. Jeg har nemlig et usunt forholdt til museum. Jeg hater dem, men jeg klarer ikke å holde meg unna. Mange har det på samme måte med ekskjærester. Du har prøvd, og vet det ikke fungerer. Du har klagd så mye til vennene dine at de har bedt deg lese ”Eat Pray Love”, men likevel klarer du ikke å holde deg unna. Gang på gang drar du tilbake, og hver gang går det galt. Men galt på en sånn måte at det er verdt å prøve igjen. Galt på en sånn måte at du blir trukket tilbake, fordi du innerst inne har et behov for at det skal fungere (det har gått for langt når jeg sammenligner museer med menneskelige relasjoner, har det ikke? Jaja, så var dette stupet mitt)

Jeg tviholder på et håp om at jeg én gang skal jeg finne et museum jeg forstår. Et museum som er laget av mennesker som skjønner at alt som legges i en glassmonter blir kjedelig. En utstilling med tekst som ikke er skrevet for å få deg til å føle deg dum. For hvert museumsbesøk hvor det viser seg at også dette museet er som alle andre, har jeg begynt å fryde meg over alt som er feil og rart med utstillingene. Alle de små og rare detaljene som utstillerne tror er spennende, og alle tema folk kan finne på å tro er interessante. Selv om jeg til tider virker negativ, er én ting sikkert: jeg kommer aldri til å gi opp håpet om at det en gang skal åpnes en utstilling som er laget for et publikum.

For å gjøre det lettere for meg selv å få oversikt over alt som må ses, tenkte jeg å lage en liste over alle museer jeg vil se I VERDEN, men det viser seg at det er en omfattende prosess. Så da tenkte jeg heller å lage en liste over Norge. Det viste seg også å bli litt av en jobb. Men jeg har planer om å gjøre et forsøk på å samle museene jeg vil se i Norge i en fin liten klynge her inne. Kriteriet er: rart. Rart fordi det er ufattelig kjedelig, rart fordi det er alt for omfattende, rart fordi det er alt for snevert, rart fordi det er utrolig komisk, rart fordi det mot alle odds faktisk funker. Ja, du skjønner tegninga. Så nå starter jakten, og jeg setter veldig pris på tips! Akkurat nå sitter jeg og leser om Skogmuseet, som jeg nettopp ble gjort oppmerksom på. Høres kanskje ikke så spennende ut, men det er jo  også poenget. Dette flotte museet er et klassisk eksempel på et museum som kan virke en smule omfattende. Skogmuseet gjorde at jeg også oppdaget at det finnes noe som heter Vegmuseet. Så nå er jo det store spørsmålet: finnes Luftmuseet? Og hva med Gressmuseet? Jeg fikk nettopp vite at Norsk Myrmuseum finnes, forresten. Hit skal jeg definitivt komme meg en gang i løpet av livet:

One comment

  1. Tilbaketråkk: Sjømannstatoveringer og vaffelverksted « Mellombels

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s