Jeg fortsetter mattrenden, men denne gangen  er det livsnødvendig folkeopplysning. Jeg har nemlig vært på blåbærtur med mamma, og hun bugnet over av kunnskap som kan redde liv. Ditt liv. Så les videre, pugg, og send meg takkebrev/blomster/svele. Jeg har valgt å dele informasjonen ved hjelp av en liste.

1. Du burde ha på deg bukse
   Her er ordet burde sentralt. Du kan nemlig velge å ha på deg shorts, men da kommer du til å dø. Det er mange måter man kan dø på ved bruk av shorts på blåbærtur. For å  få tydelig frem alle måtene man kan dø, er det nødvendig å lage enda en liste:

1.1 Du kan bli bitt av huggorm. Du er nå langt oppe i skogen og giften har tatt livet av deg lenge før du kommer deg tilbake til sivilisasjonen.

1.2 Du kan bli spist opp av mygg. Det er ofte mye mygg når man er på blåbærtur. Er du allergisk mot mygg kommer du til å dø raskt. Er du ikke allergisk mot mygg, kommer du til å dø en langsom og smertefull død hvor du sakte men sikkert blir stukket og oppspist av disse små drapsmaskinene som lever for å angripe de ubeskyttede bena dine.

1.3 Du kan bli spist opp av mygg OG bli bitt av huggorm. Dette kan skje samtidig eller etter hverandre. Dø kommer du til å gjøre uansett.

1.4 Du kan bli kuttet opp av greiner, kratt og kvist. Du er i skogen med ubeskyttet hud på bena. Før du vet ordet av det har du snublet i en kvist (også kjent som skogens dødssnubletråd) og falt i et tornekratt. Og som om ikke det var nok, prøvde du å redde det selv ved å gripe etter ei grein. Den viste seg å være så sylskarp at den kuttet deg og de ubeskyttede bena dine opp i bittesmå biter. Så ligger du der, da. I skogen. Uten bukse. Uten liv.

1.5 Hvis du insisterer på shorts må du i det minste ha på deg gummistøvler, og da helst i form av vadere. Kombinasjonen småsko og shorts kan forklares ved ett enkelt ord: selvmord.

2. Gå aldri alene
   Skal man på blåbærtur burde man aldri gå alene. Ikke fordi det kan bli kjedelig, men fordi huggormen alltid biter nummer to i rekken av turgåere. Jeg er usikker på hva som skjer hvis man kun er én person. Siden huggormen er livsfarlig nekter jeg å tro at den da dropper å bite. Den er alt for farlig til det. Det tryggeste er alltid å ha noen bak seg, eventuelt minst to personer foran seg.

3. Hold deg i nærheten av maurtuer
   Det er ikke huggorm der.

4. Pass deg for maurtuer
   Dette gjelder spesielt hvis du har på deg shorts. Kommer du for nærme en maurtue er det stor fare for at maur krabber opp langs de ubeskyttede bena dine, og at du får panikk. Da kan mye farlig skje, avhengig av hvorfor du fikk panikk. Her trenger vi igjen en ny liste:

4.1 Panikk pga. maurfrykt. Maurfrykten kan da gjøre at du risikere å skade deg selv alvorlig ved å ta i bruk farlige gjenstander i skogen for å fjerne maurene. På grunn av manglende bukseben vil dine forsøk på å fjerne maur kun skade deg selv, og er du skikkelig redd og sterk kan du risikere å miste bena dine. Det er også ekstremt pinlig å være redd maur i skogen. Siden ingen er så dumdristige at de drar på blåbærtur alene, vil avsløringen av maurfrykten bringe deg så mye skam at du aldri kan vise deg i skogen igjen. Du vil naturlig nok også bli utstøtt av blåbærturvennene dine.

4.2 Panikk pga. huggormfrykt. Noen er så redd for huggorm at de kan finne på å tro at maur er huggorm. Her er kombinasjonen shorts og mangel på støvler ekstra farlig. Denne panikken skiller seg fra maurfrykten både ved å være mindre pinlig og mer aktiv. Her vil man sannsynligvis ikke gripe etter naturens våpen, som kjepper og kratt, men heller løpe for livet. Og når man løper for livet i shorts går det galt. Se punkt 1.4

4.3 Panikk pga. myggfrykt. Helt likt punkt 4.1, bare litt mindre flaut, spesielt om man er allergisk.

5. Pass deg for små barn
   Små barn elsker blåbær. Dette, kombinert med barns store grad av søthet og litt for lite utviklede høflighet, gjør at de kommer til å angripe bærbøtta og forsyne seg grovt, uten at du tør å be dem plukke sine egne bær. Bærplukking er jo tross alt risikosport som barn burde holde seg langt unna.

6. Pass deg for andre bærplukkere
   Bærplukkere vil ha bærene sin selv. Møter man bærplukkere slipper man lett unna ved å smile og hilse, for så å skyndte seg unna, gjerne ved å gå en helt annen vei enn den man egentlig skal, så de ikke finner din hemmelige bærplukkeplass. Blir man likevel tvunget til å stoppe og snakke, gjelder det å ikke gi fra seg viktig informasjon om hvor man finner best bær. Man kan prøve å lure ut informasjon av de man møter, men sjansen er stor for at man får løgn til svar. Det er også lurt å lure inn en løgn eller to om hvor dårlig bær det er i år (skyld på regnet. Det funker av en eller annen grunn), så de kanskje gir opp og går hjem.

7. Pass deg for folk som er på tur, spesielt hvis de kjenner noen som er bærplukkere eller selv har plukket bær en gang i livet
   Disse menneskene, som inkluderer så og si alle i skogen, har ufattelig kjedelige historier om bærturer og plasser (uten konkrete navn) hvor de har plukket liter på liter med bær på kun en time eller to. Jeg vil heller bade med shorts i huggorm enn å høre på disse historiene.

8. Skaff deg venner som liker å rense bær
   Haha, bærhumor. Det går jo ikke an, da.