Natt til mandag våknet jeg av at Egil satt alene og leste høyt på kjøkkenet. Det var vel mer roping enn lesing, egentlig. Jeg lå en stund og vurderte om jeg skulle stå opp og spørre hva som foregikk, men kom fram til at det var best å holde seg på rommet. Etter en stund ble han ferdig, og da hørte jeg Valerica gå ut på kjøkkenet. Egil ble helt i hundre og begynte å fortelle at han kom til å dø av maten han spiser. Valerica svarte kort og kom seg tilbake på rommet. Men Egil hadde ikke tenkt å gi seg med det første. Han banket på døren hans og prøvde å gi ham en eller annen medisin, for så å rope «NEVER GO TO THE DOCTOR ANYMORE, NEVER GO TO THE DENTIST ANYMORE, THEY ARE ALL PART OF A CONSPIRACY AND WILL KILL US». Slik fortsatt han i evigheter. Valerica prøvde å fortelle at han skulle tidlig opp dagen etter og måtte legge seg, og Egil lot ham etter hvert lukke døren.

Jeg la meg for å sove, men noen minutter etter hørte jeg Egil banke på døren hans igjen. Da hadde han tydeligvis vært og hentet risen sin og sa at han skulle lage ris til Valerica. Han takket pent nei, men Egil bare fortsatte bablingen. Han kunne nå fortelle at han er rabbiner, og spurte om Valerica visste hva ramadan er. Ifølge Egil er det nemlig ramadan nå. Egil er altså en jøde som markerer den muslimske fastemåneden 5 måneder for tidlig. Valerica endte til slutt med å gå med på å spise ris med ham dagen etter, hvis han kunne få gå og legge seg nå. Så ble det heldigvis stille.

Jeg håper virkelig han var full, for hvis ikke er han jo gal. Jeg merker jeg er litt bekymret for om jeg bor med en gærning, så da jeg møtte på Egil i dag spurte jeg hva det var han leste høyt. Jeg spurte vel mest for å gi ham en sjanse til å unnskylde seg for at han var full og bråkete, men det skjedde ikke. Samtalen var så kort at det er greiest å bare skrive ned hele greia:

Tonje: Were you reading out loud in the kitchen the other night?

Egil: Oh, yes.

Tonje: What were you reading?

Egil: The Koran

Tonje: Ok. I thought you said you’re not religious?

Egil: No, I’m not religious.

Så gikk han på rommet sitt og lukket døren. Jeg ble ikke særlig mye klokere av den samtalen, altså. Det blir i hvert fall ikke kjedelig når man bor med Egil. Men  jeg savner Holmen.