Nå er det litt under en måned til jeg drar. Hjelp. Jeg har nettopp vært på veiledning og jeg kan igjen slå fast at veilederen min er svært kul. Hun hadde som alltid mange gode synspunkt og tips. Blant annet kunne hun informere om at jeg kommer til å føle meg totalt mislykket etter to måneder, men da skal jeg bare sende henne en mail, så skal hun fikse det. Det var jo både skummelt og betryggende på én gang.  Hun ga også beskjed om at det er viktig å ta en liten ferie i mai for å få litt avstand og et nytt perspektiv, og foreslo at jeg kunne «plaske rundt i varme kilder i noen dager». Det var akkurat slik hun ordla seg.  Jeg gleder meg allerede til obligatorisk plasking i varme kilder i mai.

Og norsk også. Så hadde det vært mye lettere å lære islandsk. Jeg har kjøpt bok og cd-er, men jeg må innrømme at jeg mister helt motet av tanken på kasus og disse rare bokstavene og tegnene. Jeg vil lære, altså, det bare virker så fryktelig vanskelig. Hæ betyr hei på islansk, forresten. Og for en trønder kan det skape noen interessante situasjoner. Men når jeg graver meg ned i vanskelig islandsk grammatikk og alt ser mørkt ut, prøver jeg å tenke på fine ting på Island. Man har jo de typiske tingen, som hval, geysirer, varme kilder, vulkaner, sigur rós og isbreer. Men så har man også endel ting folk flest ikke tenker over, blant annet at de har verdens beste cola! VERDENS BESTE COCA COLA (fordi den lages med det islandske vannet, som er verdens beste vann). Jeg er ikke så glad i Cola, men likevel. Det er ganske mange som liker Cola, altså er Reykjavik stas. Reykjavik har også en veldig ung befolkning. Mange av dem er veldig hippe og trendy. De elsker design, ny musikk og kunst og sånn (ikke bare regnet som gjør at Reykjavik kan minne om Bergen, altså). Personlig synes jeg det virker litt slitsomt, men det havner likevel på lista over positive ting fordi jeg da kanskje kan gi noen denne festlige plakaten:

En annen positiv ting er at Reykjavik ofte kalles Kardemommeby fordi det er så trygt og trivelig der. Siden jeg ikke eier retningssans passer det bra, for da kan jeg gå meg bort så mye jeg vil. Og da slipper jeg å irritere meg over at folk mener at jeg ikke kan gå hvor jeg vil når jeg vil. Det skjer overraskende ofte i Oslo. Hadde alle gått rundt  akkurat hvor og når de ville hadde det ikke vært så farlig, tenk. Men den diskusjonen trenger jeg vel ikke å ta her. Det med at designere prøver ut ting i Reykjavik fordi folk der er så motebevisste er forresten bare tull. Det med designerne, altså. Det med motebevisstheten er visst sant.

Nå er det ikke lenge til jeg skal hjem til jul, heller. Jeg drar på onsdag, og før det må jeg flytte hele rommet mitt opp på loftet. Jeg trodde det kom til å gå kjempefort, men det viser seg at mine romflyttingsferdigheter er svært dårlige. Jeg startet med å legge alt jeg har i en haug på senga,  så det skulle bli lett å sortere det i esker. Den haugen er nå min fiende. Etter to The Office-episoder, et blogginlegg, et facebook-album og utallige tilfeldige youtube-videoer er den fortsatt like stor, og om mulig enda mer irriterende. Jeg har nå planer om å flytte min nemesis Haugen ned på gulvet så jeg har et sted å sove i natt.