I dag har jeg laget 44 hodeskaller med Ida. Mest fordi det er en sykt rå ting å gjøre, men også litt fordi det trengs til jobb på søndag. Ida er ei flott jente, med unntak av hennes forkastelige bruspreferanser. For å være «hyggelig» hadde hun tatt med seg Hamar julebrus og pepperkaker som vi kunne kose oss med mens vi jobbet (det med pepperkakene var jo skikkelig hyggelig, faktisk). Jeg synes juice og vann slår brus ned i støvlene, men jeg er glad i julebrus. Riktig julebrus. Og det er selvfølgelig vår alles kjære E.C. Dahls.

Jeg vet at mange synes det er oppbrukt å krangle om hvilken julebrus som er best, men julebruskrangelen med Ida har blitt en tradisjon. Vi har holdt på i hvert fall fire år nå  og til tross for at hun taper hvert år, så gir hun aldri opp. Det er så søtt og imponerende med slikt pågangsmot (det er ingen regler mot kvalm hersketeknikk i julebrusdiskusjoner. Går det an å bruke ordet «søt» som noe annet enn en fornærmelse mer, forresten? Jeg tror ikke det, men den diskusjonen får vi vel kanskje vente med). Så i år måtte jeg igjen smake på denne mølja av en brus og merket straks at den også i år smaker akkurat som den flytende penicillin-kuren jeg fikk da jeg hadde ørebetennelse på barneskolen (husk lue i vinter!).

Jeg har egentlig en juleregel som går ut på at julebrus ikke skal drikkes før i desember og julemusikk må vente til 4. november, men siden Hamars julebrus ikke er ekte julebrus så er det ikke noe problem å smake litt før desember.

I år startet julebruskrangelen noe tidligere enn vanlig, da Ida virkelig slo på stortromma og blandet inn moren sin i diskusjonen. Det er altså på tide å sette i gang for meg også, for hun har visst ikke tenkt å tape 5 år på rad. Så la hetsingen begynne! Hjelp meg gjerne om du skulle se Ida eller hennes julebruskommentarer rundt omkring. Hun trenger hjelp til å bli guidet inn på riktig julebrussti, stakkars. Se bare på de to bildene her, hvor hun er helt utslitt av å ha drukket ekkelt skvip i flere uker, og sniker seg bort til kjøleskapet for å endelig få i seg litt ekte julebrus på en av juletrefestene på Holmen. Hun var så målrettet at hun ikke la merke til at jeg sto klar med kamera rett ved kjøleskapet før det var for sent, engang. Kom over på min side, Ida. Det er mye hyggeligere her.