Simsalabim POTET!

Jeg dro hit i helga!

Ser det ikke flott ut? Det er Norsk Tryllemuseum! Denne gangen fikk jeg med meg en ekte trønder og osloskeptiker, som var på tur til storbyen i noen dager. Hva er vel bedre enn Norsk Tryllemuseum til å overbevise ham om at Oslo er en strålende by? Jeg ble fullstendig solgt da jeg så den flotte nettsiden deres. Har du sett noe så fantastisk? Jeg gikk bare og ventet på en anledning til å dra, og endelig lot det seg gjøre.

Jeg hadde funnet ut akkurat hvor vi skulle gå, og ble fryktelig gira da jeg fant ut at museet er to rom i en leilighet like ved Aker Brygge, drevet gratis, på frivillig basis. Det er noe flott med å dra til et museum hvor man kanskje aldri får komme ut igjen. Noen hopper i fallskjerm, jeg drar hjem til hvem som helst, så lenge de sier de har et museum.

Tilfeldig?

Museet er i 3. etasje, og man må opp en smal gang med en hvit, knirkete trapp. I trappeoppgangen var denne stilt opp:

Jeg er usikker på om det er pynt eller en advarsel. Vi lot selvfølgelig ikke alternativ trappedekor stoppe oss, og vandret videre, til vi fant inngangen:

Aldri har jeg sett en gang som skriker VELKOMMEN mer enn denne. Åpningstiden er mellom 13 og 16 på søndager, og jeg anbefaler å dra dit til klokka 14, for da får du med deg det magiske trylleshowet. Det gjorde vi, og da vi kom inn ble vi møtt av et lite rom med ca. 4 gjester, 3 voksne tryllere, og 4 barnetryllere. Både barna og de voksne var med på showet. Det kommer video av det hele, men akkurat nå hater jeg det videoklippet mer enn eplespisere på lesesalen, så du får vente til jeg og videoen er ferdig med en høyst nødvendig separasjonsperiode. Høydepunktet fra showet, var da den kuleste trylleren tryllet frem en potet fra noen kopper. Det høres kanskje ikke så imponerende ut, men tro meg, det var magisk. Jeg fikk dessverre ikke filmet alle triksene, for det sto en tryller rett bak meg med de mest gigantiske blå øynene jeg noen gang har sett, som lyste IKKE FILM! JEG SER DEG!

Den kuleste trylleren var fantastisk tørr. Han fortalte at han måtte avslutte med et korttriks, for fagforeningen krever at alle tryllekunstnere inkluderer kort i forestillingen. Den slo ikke kjempegodt an blant de minste, men altså, det er vel ikke barna man tryller for. Han avsluttet det hele med å ta seg en slurk cola og si «jeg prøver å være tørrvitting, men jeg ender somregel bare med å bli tørr i munnen». Det var bare jeg og Ole som lo. Igjen.  Trylleshowet varte i ca. 20 minutt, og det er forskjellige tryllere hver gang, ifølge nettsiden. Og siden vi var to av seks gjester, var vi så heldige at vi fikk delta i showet:

På bildet over måtte Ole holde i en liten nøkkel helt til det ikke skjedde noe med den i det hele tatt. Etter showet fikk vi rusle rundt i de to rommene, og det var så mye spennende å se!

Flott

Som fremtidig norsklektor ble jeg ekstra interessert da jeg fant en egen liten del dedisert til Henrik Ibsen. Han likte nemlig å trylle da han var barn!

Her er et lite utdrag fra informasjonen om Henrik som buktaler:

Henrik Ibsen (1828 – 1906) var ikke noe lekent barn. Han var innesluttet og reservert, og gjemte seg gjerne bort i et lite rom ved siden av kjøkkenet og lekte med dukketeatret sitt, malte litt, tryllet litt og leste. Om Henrik snakket med en dukke vet vi ikke, men i og med at han var interessert i dukketeater, er det fullt mulig.

Tenk at det var fullt mulig at Henrik satt der som liten gutt og snakket med en dukke. Det er tydelig at NOR1300 må tilføre litt til pensum…

Dette er den kuleste brosjyren jeg har sett i hele mitt liv. Hvem er det? Hva betyr tallene? Hvorfor er han strålende fornøyd? Man får egentlig ikke svar på noe av dette i brosjyren. Jeg tok selvfølgelig med meg en, som nå har hedersplassen på korktavla.

Mens vi gikk rundt og tok bilder, fikk tryllebarna tilbakemelding på dagens show fra mannen med de blå øynene, og han var ikke nådig. Men for å bli en god tryller så er det vel viktig med harde tilbakemeldinger og streng opplæring. Nå har jeg samlet et lite utvalg av skatter man finner på museet, men jeg anbefaler virkelig at du drar og ser selv, for de har så mye, mye mer.

En kapasitet på våre områder. Det er det vi alle drømmer om å bli.