I fjor var jeg turist i egen by i Trondheim, og i år er det Oslo sin tur! Når dette kan kombineres med byvandring fra Jan Holt Akvarium, ja da er jeg fornøyd.  Planen var å vandre rundt på Grønland og Tøyen, helt til vi  fant denne perlen av et museum:

Alle museene jeg har skrevet om så langt har benyttet en spesiell taktikk for å gjøre museumsopplevelsen mer spennende. Smijernsutstillingen gikk for ekstrem hyperbole, Norsk Rettsmuseum gikk for rot, Rustkammeret  gikk for sniktrønderifisering og Norsk Døvemuseum gikk for så høye inngangspriser at man virkelig begynner å lure på hva de har der inne (selv om den taktikken slo litt feil på grådige studenter). Og Brannmuseet i Oslo var ikke noe dårligere. Taktikken de hadde valgt var å skape stor usikkerhet om museet var åpent eller ikke. Er vel alltid lurt at besøkende lurer på om det er noe mer å se? Men det var jo en fin utstilling, for all del. Spesielt hvis man liker gamle, store brannbiler. Det var nemlig det som var der. To gamle brannbiler som sto halvveis inn i en bygning.

Praktisk nok var det også to postkasser med informasjon om både Grønland Brannstasjon og Oslos historie. Jeg ble overrasket over at de hadde klart å få plass til Oslos historie på to sider, men det viste seg at de hadde valgt å fokusere på bybranner og særskriving (ja, i dag er jeg en av dem som klager på særskriving. Noen dager er bare sånn. Beklager). Arket om Oslos historie ble selvfølgelig med hjem, og her er et lite utdrag:

Ilden har kanskje vært menneskets viktigste verktøy inn i sivilisasjonen. Det at vi behersker ilden skiller oss fra dyrene […] Røyken er brannmannens verste fiende. I gamle dager hadde han bare sitt praktfulle skjegg å filtrere røyken gjennom.

Postkassene hadde informasjon både på engelsk og på norsk, så her er alle velkommen. Dra, da! Og fortell meg om det var mer å se.